Predasjon – å ete andre organismar
Predasjon er ein type samspel der eit individ et heile eller deler av eit anna individ som er levande (eller var levande då det blei angripe). Det er negativt å bli eten eller eten på, men positivt og naudsynt for dyr å ete plantar eller andre dyr. Både dei som et, og dei som blir etne, tilpassar seg dette samspelet. Eit anna ord for predator er konsument.
Vi kan dele inn predatorane i kategoriar etter kva dei et:
planteetarar
kjøtetarar
altetarar
Planteetarar et plantar
Planteetarar (herbivorar) et plantar. Dei fleste et berre delar av plantane dei beitar på, og tek dermed ikkje livet av planten. Eit unntak er dyreplankton, som ikkje har så mykje anna val enn å sluke heile planteplanktonindivid. Planteetarane varierer mykje i storleik – frå små dyreplankton og insekt til store pattedyr som elg og elefant. Fleire av dei største dinosaurartane var òg planteetarar.
Plantar kan reagere på ulike måtar når nokon et av dei. Enkelte artar produserer giftstoff som gjer at dei smaker vondt, eller gjer seg vanskelegare å ete ved å ha tornar, piggar eller stive blad.
Kjøtetarar et dyr
Kjøtetarar (karnivorar) et dyr. Dei får tak i mat ved å jakte på levande dyr eller ved å ete dyr som allereie er døde, fordi dei har blitt drepne av andre eller har døydd av andre årsaker.
Kjøtetarar finst i mange av dei systematiske gruppene. Blant virveldyra har vi mellom anna ulv, kongeørn, hoggorm, rev og snømus. Fleire av dei virvellause dyra har òg kjøt på menyen: sjøstjerner, edderkoppar og marihøner er nokre døme. I tillegg finst det nokre plantar som er kjøtetande. I Noreg har vi kjøtetande plantar i slektene soldogg, tettegras og blærerot. Kjøtetande plantar skaffar seg ekstra næring, først og fremst nitrogen, ved å fange og fordøye insekt.
Altetarar et plantar og dyr
Altetarar (omnivorar) får energi og næring ved å ete både plantar og dyr. Dei er derfor typiske generalistar.
Vi menneske blir gjerne plasserte i denne gruppa saman med dei andre primatane, i tillegg til artar som brunbjørn, grevling, piggsvin og kråke.
Fordelen ved å vere altetar er at du kan tilpasse kosten etter kva som er tilgjengeleg. Altetarar er generalistar og kan klare seg under mange ulike miljøforhold. Ulempa er at fordøyingssystemet til ein altetar ikkje er optimalt for éin type føde. Vi menneske har til dømes ikkje bakteriar i tarmen som gjer at vi kan fordøye cellulose.
Nedbrytarar lever av dødt materiale
Nedbrytarane (detritivorar) lever av dødt organisk materiale. Det kan vere døde dyr eller plantar, avføring eller matvarer. Nedbrytarane speler ei heilt sentral rolle i resirkuleringa av næringsstoff. Når dei bryt ned organisk materiale, blir mellom anna karbohydrat og protein spalta til mindre molekyl som kan takast opp gjennom planterøter.
I tillegg til bakteriar og sopp er sniglar, fluger, meitemark og jordlopper typiske nedbrytarar.
I felt!
Når de er ute på feltarbeid, kan de
kategorisere artar de observerer, etter korleis dei skaffar seg energi
bruke spor og sporteikn for å dokumentere førekomst av dyr de ikkje kan sjå eller høyre (beinrestar, beitespor, gulpebollar)
"dissekere" gulpebollar for å undersøkje kva den aktuelle fuglen har ete
Kjelder
Begon, M., Townsend, C.R. & Harper, J.L. (2005). Ecology: From Individuals to Ecosystems (4. utgåve). Blackwell Publishing.
Universitetet i Oslo. (u.å.). Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Henta 3. mai 2021 frå https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/