Hopp til innhald

Fagstoff

Fem grep for å lykkast i varehandelen

Korleis ser handelsnæringa ut etter covid-19-pandemien? Kva for fem grep må forhandlarane ta for at dei framleis skal "vere på nett" med kundane sine?
Grønmåla trehus som husar ein liten, gammaldags fargehandel. Nokre felt på fasaden er måla i mørkegrønt, blått, raudt og gult, og utstillingsvindauga er overfylte med varer. Foto.

I ekstreme tider, som under covid-19-pandemien, endrar forbrukaråtferda seg. Pandemien har til dømes tvinga oss til å handle på nettet og fått oss til å redusere forbruket og spare meir. Vi har òg blitt meir opptekne av kvar varene vi kjøper, kjem frå. Slike trendar må handelsnæringa følgje med på.

SSB-statistikk om utviklinga i detaljhandelen

Statistisk sentralbyrå (SSB) lagar nyttig statistikk om omsetningsvolumet i detaljhandelen. På heimesidene deira kan du mellom anna lese om korleis koronapandemien førte til nedgang i detaljhandelen på seinsommaren i 2020.

Dei fem viktigaste grepa for å lykkast

Basert på megatrendane i handelsnæringa har rådgivingsselskapet Deloitte kome fram til at det er fem viktige grep norsk varehandel må ta for å lykkast:

Invester i infrastruktur

Aktørane må investere i nødvendig infrastruktur, som BOPIS ("Buy Online, Pick Up in Store"), for å kunne levere problemfritt når kundane handlar på nettet. Butikkar må vere på nettet, og dei må kunne levere heim til kundane, anten sjølve eller gjennom samarbeid. Eit døme her kan vere det nye samarbeidet mellom Coop og Posten, som gjer det mogleg å tilby heimlevering av daglegvarer over heile landet.

Tilby forbrukarane å handle lokalt

Forbrukarane søkjer det føreseielege i ei uviss verd og er meir opptekne av trygg mat og helse enn nokon gong. Å handle lokalt kjennest ikkje berre sikrare, men òg meir meiningsfylt. For ved å handle lokalt kan dei samtidig bidra til å skape og halde ved lag eit levande nærmiljø. Dermed følgjer dei òg med på kva for handelsaktørar som bidreg i den same retninga. Dette har blant anna fått fleire av daglegvareaktørane til å fremje fleire lokale leverandørar i sortimentet sitt.

Ha fleire salskanalar

I framtida vil det ikkje vere nok å ha anten ein fysisk butikk eller ein nettbutikk; ein må kombinere fleire salskanalar. For neste generasjon butikkar vil kanskje ein tredel av salet bestå av klikk-og-hent-bestillingar, ein tredel av heimleveringar og ein tredel av fysiske kjøp i butikk – med endå fleire automatiserte prosessar også i den fysiske butikken.

Når fleire generasjonar forbrukarar bruker meir tid på nettbutikkane, aukar forventningane til opplevingar på nettet. Forhandlarane bør derfor investere i å skape engasjerande "wow"-opplevingar her òg.

Driv meir berekraftig

Forbrukarane vil velje dei aktørane som har ein aktiv berekraftsstrategi, og som følgjer med dei heile vegen frå nytt, via reparasjon til "nytt liv".

Ein aktør som har fanga opp denne trenden, er jeansmerket Nudie Jeans. Dei har eit prosjekt dei kallar for "Repair Reuse Reduce", og opnar stadig nye Repair Shops rundt om i verda. Dei har òg ein i Oslo. Her kan du få fiksa på den gamle jeansen din eller levere han inn og få avslag på kjøp av ein ny jeans.

Bruk samarbeid som eit konkurransefortrinn

Kundeopplevingar blir eit stadig viktigare nøkkelord, og i tida framover vil vi sjå mange døme på aktørar som samarbeider for å kunne tilby noko nytt til kundane.

Baristaer som òg sel interiørprodukt, og frisørar som tilbyr hudpleie, er døme på ein type samarbeidskonsept vi vil sjå meir av framover. For sportskjedene vil til dømes det å kunne tilby tilleggstenester som kurs og guidar forsterke totalopplevinga for kundane og vere ei moglegheit for kjedene til å utmerke seg.


CC BY-SASkrive av Britt Otterdal Myrset og Oskar Aas. Rettshavar: Deloitte
Sist fagleg oppdatert 07.01.2021

Læringsressursar

Trendar i handelsnæringa