Hopp til innhald
Nynorsk
Fagstoff

Pigghå

Pigghåen er den vanlegaste haiarten vår. Han er utbreidd langs heile norskekysten. Han lever på djupner ned til 400 m, og opptrer ofte i stimar på fleire tusen individ. Hoene vert opptil 160 cm og kan vega over ni kilo, medan hannane som regel vert 90 cm lange og 6–7 kilo.

Kjenneteikn

Dei viktigaste kjenneteikna på denne haien er den typiske haiforma, mangelen på gattfinne, piggen framfor kvar ryggfinne, og dei små, kvite prikkane på sider og rygg. Ryggfinnane er giftige og kan gi ubehag om ein kjem i kontakt med dei. Fargen er grå på oversida, med ein jamn overgang til lysare farge på buken. Tennene er skarpe og sagtakkete.

Bruk

Pigghåen er ein bruskfisk. Når bruskfiskane døyr, vert det utvikla ammoniakk, og dette må vi ta omsyn til ved lagring og tillaging.

Pigghåen har vore kjend som ein «ufisk», men er vorten meir brukt i matlaging i dei seinare åra. Tidlegare var det levra og olje frå pigghåen som vart brukt. I seinare tid har ein òg brukt kjøtet meir og meir. I England vert kjøtet brukt i den populære retten fish´n chips. Pigghåen eignar seg best som panert og steikt på grunn av det lause kjøtet, men han vert òg brukt som dampa og røykt.

Fangst og forvaltning

Pigghå blir fiska både på grunn av kjøttet og historisk for levra og leverolje. Fisket er i dag regulert med kvotar for å sikre berekraftige bestandar. Kyst- og havgåande fartøy deltek i fisket, og fangsten blir handtert nøye for å unngå ammoniakksmak.

Næringsinnhald

Pigghå er ei god kjelde til natrium, kalium, D-vitamin, protein, feittsyrer og fosfor.

Sjå Matvaretabellen frå Mattilsynet for nærare opplysningar om næringsinnhaldet.

Skrive av Anette Eikild Larsen.
Sist oppdatert 26.06.2026