Fagstoff

Samiske språk

Publisert: 29.07.2013, Oppdatert: 31.10.2018

De samiske språka hører til den finsk-ugriske greina av den uralske språkfamilien. Samisk har røttene sine tilbake til rundt 1500 år f.Kr. og blir brukt av samer i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Ei utsatt språkgruppe

Alle de samiske språka står i dag på UNESCOs liste over truede språk i verden. Den harde fornorskingspolitikken som norske myndigheter førte overfor samene fra midten av 1800-tallet og fram til andre verdenskrig, må ta mye av skylda for dagens språksituasjon.

Skoleverket spilte ei viktig rolle i fornorskingspolitikken. I 1878 vedtok Stortinget at lærerne skulle bruke barnas eget talemål mest mulig i undervisninga. Tanken bak dette vedtaket var å gjøre veien til kunnskap lettere for barna. Men denne omtanken gjaldt bare for norskspråklige barn; undervisninga av samiske og kvenske barn skulle foregå på norsk. Den samiske kulturen ble sett på som laverestående; barna skulle bli norske.

I første del av perioden 1905 til 1940 ble det bygd 50 store internatskoler i Finnmark. En tredjedel av alle elevene i fylket måtte bo på internat, og det gjerne helt fra sjuårsalderen. De samiske og kvenske elevene som bodde der, fikk ikke lov å bruke morsmålet sitt i det hele tatt, og all undervisning foregikk på norsk. Med et slikt utgangspunkt er det nok ikke rart at mange av barna lærte lite, og at en del av dem også fikk psykiske problemer. En annen konsekvens av skolepolitikken var at mange samiske foreldre etter hvert slutta å snakke samisk med barna sine, de prøvde å skjule sin samiske bakgrunn fordi den ble oppfatta som noe negativt.

Etter andre verdenskrig begynte synet på språklige og etniske minoriteter å endre seg både i Norge og i verden for øvrig, men endringsprosessen tok tid. Først i 1959 åpna statlige myndigheter igjen for at samisk kunne brukes i undervisninga, og ikke før i 1985 kom det et tillegg i grunnskoleloven som sikra barn i samiske distrikter retten til undervisning i eller på samisk på barnetrinnet. Barna kunne nå også velge samisk som fag på ungdomstrinnet.

Sameloven

I 1987 vedtok Stortinget Sameloven, og i 1990 ratifiserte Norge som første land i verden ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Samene er anerkjent som urfolk i Norge, men foreløpig ikke i Sverige, Finland og Russland.

Sameloven skal sikre at samene i Norge får mulighet til å utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Sameloven sier at samisk og norsk er likeverdige språk, og at de er likestilte i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette forvaltningsområdet omfatter i dag kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby og Porsanger i Finnmark, Kåfjord og Lavangen i Troms, Tysfjord og Hattfjelldal i Nordland og Snåsa, Røyrvik og Røros i Trøndelag. De fire nordligste fylkeskommunene er også omfatta av forvaltningsområdet.

I praksis betyr denne likestillinga av samisk og norsk språk for eksempel at en har rett til opplæring i samisk. Barnehagetilbudet til samiske barn skal bygge på samisk språk og kultur, og den samiske læreplanen – Kunnskapsløftet-Samisk – skal brukes i skolen. I møte med det offentlige har en rett til svar på samisk, og offentlige kunngjøringer, regler og skjemaer skal finnes både på samisk og på norsk. Formålet med disse og en rekke andre tiltak er å styrke det samiske språket i forvaltningsområdet.

Samiske språk i Norge i dag

I Norge er det i dag tre samiske språk som fortsatt er i bruk: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at tallet på barn som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk i grunnskolen har gått litt tilbake de siste ti åra, og nedgangen gjelder hovedsakelig nordsamisk. I videregående skole har tallet på elever som velger samisk økt noe, men økningen gjelder de elevene som har samisk som andrespråk.

 

Nordsamisk

Nordsamisk er det største samiske språket. Det snakkes i Finnmark, i Troms og i enkelte kommuner i Nordland fylke. Siden en relativt stor del av befolkninga i dette området snakker samisk, holder språket seg levende også blant unge. Tallet på elever med samisk som første- eller andrespråk i grunnskolen har likevel gått noe tilbake de siste ti åra.

Lulesamisk

Kjerneområdet for lulesamisk språk er Tysfjord kommune i Nordland, men det fins lulesamisktalende også i de andre kommunene i Nord-Salten. Tysfjord inngår i det samiske forvaltningsområdet, og derfor er lulesamisk og norsk likestilte språk i kommunen. Lulesamisk likner mye på nordsamisk, men skiller seg fra nabospråket på enkelte grammatiske områder.

Sørsamisk

Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i Nordland og sørover til Hedmark. En regner med at det fins omtrent 2000 sørsamer, og omtrent halvparten av dem bor i Norge. Det sørsamiske språket er inne i en revitaliseringsprosess. Det gjøres for eksempel et arbeid for å tilby digitale læremidler i Sørsamisk som førstespråk i videregående opplæring.

Umesamisk

Umesamisk regnes som helt utdødd i Norge og som nesten utdødd i Sverige.

Pitesamisk

Pitesamisk regnes også som helt utdødd i Norge, og som nær utdødd i Sverige. Det pitesamiske senteret Duoddara Raffe i Beiarn kommune arbeider for revitalisering av pitesamisk språk og kultur.

Skoltesamisk (østsamisk)

Skoltesamisk (østsamisk) snakkes i dag bare av noen få personer i Sør-Varanger kommune og i Nord-Finland.

Spørsmål og svar om samisk språk

I videoen nedenfor møter du elever fra 3. klasse på Reindriftsskolen i Kautokeino på besøk hos 3. klasse på musikklinja til Foss skole i Oslo i 2012. De snakket blant annet sammen om samisk språk: