Hopp til innhold

Fagartikkel

Rettskrivingsreformene mellom 1901 og 2012

En oversikt over de sentrale rettskrivingsendringene i bokmål og nynorsk mellom 1901 og 2012.

LK20
1901: Nynorsk

Det første rettskrivingsarbeidet siden Aasen lanserte nynorsk resulterte i to ulike rettskrivingsnormaler: Hægstadnormalen og Midlandsnormalen. Hægstadnormalen ble godkjent som hovednormal, mens den mindre populære Midlandsnormalen ble tillatt for elever.

Nedenfor kan du se de viktigste endringene i Hægstadnormalen.

Obligatoriske endringer i skrivemåte

  • Stor > liten bokstav i substantiv: eit Hus > eit hus

Obligatoriske endringer i bøying

  • -ade > -a i preteritum av svake a-verb: kastade > kasta

  • -ad/-at > -a i perfektum partisipp av svake a-verb: steinen er kastad, spjotet er kastat > steinen/spjotet er kasta

  • -t > ingen ending i bestemt entall av substantiv som ender på -a: augat, øyrat > auga, øyra

  • -t > ingen ending i intetkjønnsforma av adjektiv som ender på -en: eit opet Hus, eit litet Hus > eit ope hus, eit lite hus

  • -et > -e i intetkjønnsforma av perfektum partisipp av sterke verb: Brevet er skrivet > brevet er skrive

  • -na > -ne i bestemt flertall av hunkjønnssubstantiv: Skaalerna, Visorna, Bøkerna > skaalerne, visorne, bøkerne

1907: Bokmål

Obligatoriske endringer i skrivemåte

  • Enkel > dobbel konsonant i noen få ord: buk > bukk, bal > ball, naad > naadd, fet > fett m.fl.

  • Bløt > hard konsonant etter lang vokal i mange ord: dræbe > dræpe, kage > kake, bryde > bryte m.fl.

    • Valgfrihet i noen ord: begrep/begreb, klok/klog, gaate/gaade m.fl.

    • Mange unntak: skib, saglig, forbryder m.fl.

Obligatoriske endringer i bøying

  • -e > -er i bestemt flertall av felleskjønnssubstantiv: heste > hester m.fl.

    • Valgfrihet i noen ord: dage/dager m.fl.

  • -e > ingen ending i bestemt flertall av intetkjønnssubstantiv: huse > hus

  • -ede > -et, -te, -de, -dde. Det vil si at svake verb som i dansk endte på -ede i preteritum, ble delt i tre verbklasser: : kastede > kastet, svarede > svarte, levede > levde, boede > bodde

Valgfrie endringer i bøying

  • Forkorting av en del verb: drage/dra, have/ha, tage/ta, fader/far, moder/mor

1910: Nynorsk

Reformen innførte valgfrihet for skoleelever.

Valgfrihet i skrivemåte

  • Skrivemåte med y tillatt ved siden av ju/jo: brjota/bryta, krjupa/krypa

Valgfrihet i bøying

  • -er og -te tillatt ved siden av -ar og -a i presens og preteritum av verb som slutter på -ere: studerar – studera/ studerer – studerte

  • -ane, -ene, -one tillatt ved siden av -arne, -erne, -orne i bestemt form flertall av han- og hunkjønnssubstantiv: hestarne/hestane, skålerne/skålene, visorne/visone

  • Infinitiv med -e tillatt ved siden av -a: ei visa/ei vise

1917: Nynorsk og bokmål

Felles endringer for nynorsk og bokmål

Obligatoriske endringer i skrivemåte

  • aa > å: skaal > skål

  • Fornorsking av mange fremmedord: nation > nasjon m.fl.

Endringer i nynorsk

Obligatoriske endringer i skrivemåte

  • Stum d fjerna i en del ord i samsvar med bokmål: breid, lid, heid > brei, li, hei

Valgfrie endringer i skrivemåte

  • Valgfri vokal i en del ord: millom/mellom, fyrr/før, um/om, so/så

  • Monoftong tillatt ved siden av diftong i en del ord: draum/drøm, haust/høst, høyra/høra

  • Dobbelkonsonant tillatt ved siden av enkelkonsonant i en del ord: ven/venn, krit/kritt, fatig/fattig, gamal/gammal

Obligatoriske endringer i bøying

  • -arne, -erne, -orne > -ane, -ene, -one i bestemt form flertall av han- og hunkjønnssubstantiv: hestarne/hestane, skålerne/skålene, visorne/visone

    • Valgfritt i noen ord: bøkerne/bøkene og bønderne/bøndene m.fl.

Valgfrie endringer i bøying

  • -a tillatt ved siden av -i i sterke hunkjønnssubstantiv: boki/boka, soli/sola

  • -er og -ene tillatt ved siden av -or og -one i flertall av svake hunkjønnssubstantiv: viser/visor – visene/visone

  • Infinitiv med -e tillatt ved siden av -a: å dansa/å danse

    • Kløyvd infinitiv bare tillatt for elever, ikke i lærebøker: å lære/å vera

  • -er tillatt ved siden av ingen ending i presens av sterke verb: bit/biter, kjem/kjemer

  • -s tillatt ved siden av -st i refleksivform: minnast/minnas

Endringer i bokmål

Obligatoriske endringer i skrivemåte

  • æ > e i mange ord: mænd, væg, læse > menn, vegg, lese m.fl.

  • Enkelkonsonant > dobbelkonsonant i utlyd: hatt, topp, takk, vegg, hull, kjønn m.fl.

    • unntak: ord med -m: stum, slem m.fl.; og noen småord: at, vil, den, nok m.fl.

  • ld og nd > ll og nn der det var samsvar med norrønt og nynorsk: fjell, mann, kalle, kjenne m.fl.

    • men: mild, land, holde, sende m.fl.

  • Bløt > hard konsonant i de fleste orda der det var valgfritt etter 1907: bok, eple, saklig m.fl.

Valgfrie endringer i skrivemåte

  • Mange valgfrie ordformer fra dialekter og nynorsk ved siden av de tradisjonelle bokmålsformene: bo/bu, bro/bru, tro/tru, sten/stein, løs/laus, røk/røik, gulv/golv, dukke/dokke, hugge/hogge

Obligatoriske endringer i bøying

  • -e > -er i ubestemt flertall av alle felleskjønnssubstantiv, også de som hadde valgfri bøying etter 1907: heste, dage > hester, dager m.fl.

  • -erne > -ene i bestemt flertall av felleskjønnssubstantiv: gaterne, dagerne > gatene, dagene m.fl.

    • Unntak i noen ord: bøkerne, bønderne, tiderne, guderne m.fl.

Valgfrie endringer i bøying

  • -a tillatt ved siden av -en i bestemt entall av hunkjønnssubstantiv: solen/sola, boken/boka

  • -a tillatt ved siden av -et i preteritum av svake verb: kastet/kasta, danset/dansa

1938: Nynorsk og bokmål

Rettskrivingsreformen av 1938 innførte et skille mellom hovedformer og sideformer. Hovedformene skulle brukes i lærebøker, mens sideformene var tillatt for skoleelever. Sideformene ble satt i [klammer] og ble derfor kalt "klammeformer".

Endringer i nynorsk

Obligatoriske endringer i skrivemåte

  • Obligatorisk vokal i en del ord: millom > mellom, myrk > mørk, upp > opp

  • Obligatorisk diftong i en del ord der det var valgfritt etter 1917: draum/drøm > draum, drøyme/drømme > drøyme, aust/øst > aust

Obligatoriske endringer i bøying

  • -a/-e > -e i bestemt form entall av hunkjønnssubstantiv: ei visa/ei vise > ei vise

  • -i/-a > -a [-i] i bestemt form entall av sterke hunkjønnssubstantiv: boki/boka > boka [boki]

  • -i/-a > -a [-i] i bestemt form flertall av intetkjønnssubstantiv: husi/husa > husa [husi]

  • -or/-er > -er [-or] i ubestemt flertall av hunkjønnssubstantiv: visor/viser > viser [visor]

  • Infinitiv med -a og kløyvd infinitiv ble hovedform, mens infinitiv med -e ble sideform: å vera - å kasta / å vera - å kaste [å vere - å kaste]

  • -e > -i [-e] i supinum av sterke verb: funne > funni [funne] osv.

  • Pronomen: me/vi > vi [me]

Endringer i bokmål

Obligatoriske endringer i skrivemåte

  • Diftongen øi > øy: tøi, høyre > tøy, høyre

  • Noen småord: mig, dig, sig + op > meg, deg, seg + opp

  • Mange enkeltord fikk en form som lå nærmere nynorsk eller mange dialekter: ben > bein, løv > lauv, frem > fram, nu > nå, efter > etter, sne > snø, sprog > språk, skib > skip m.fl.

  • Fornorska skrivemåte av en del fremmedord: centrum, cykel > sentrum, sykkel m.fl.

Valgfrie endringer i skrivemåte

  • Mange enkeltord fikk valgfri form som lå nærmere nynorsk eller mange dialekter: melk/mjølk, kull/kol, vugge/vogge, våken/vaken, selv/sjøl, vann/vatn m.fl.

Obligatoriske endringer i bøying

  • -en/-a > -a i bestemt entall av over tusen hunkjønnssubstantiv, særlig ord fra hverdagslivet, norsk natur og bygdeliv og andre "særnorske" ord:

    • Valgfritt -en/-a i resten

  • -ene/-a > -a i bestemt flertall av noen få intetkjønnssubstantiv: barna, dyra, banda m.fl.

  • -et/-a > -a i preteritum av verb med "særnorsk" lydform: mjølka, vatna m.fl.

  • Enkel > dobbel konsonant i adjektiv og verb med diftong i utlyd: greit, greide > greitt, greidde osv.

Valgfrie endringer i bøying

  • -a tillatt ved siden av -ene i bestemt flertall av alle intetkjønnssubstantiv som ender på konsonant: takene/taka, rådene/råda osv.

  • -a tillatt ved siden av -et i preteritum av de verba som kunne bøyes med -a i nynorsk: ventet/venta, syklet/sykla osv.

  • Kløyvd infinitiv tillatt som sideform: å være, å kaste [å væra, å kaste]

1959: Nynorsk og bokmål

Felles endringer for nynorsk og bokmål

Obligatoriske endringer i skrivemåte

  • Enkel > dobbel konsonant i verb som slutter på -ere, men bare når grunnordet har dobbel konsonant: plasere, trafikere (av: "plass", "trafikk") > plassere, trafikkere

Endringer i nynorsk

Obligatoriske endringer i skrivemåte

  • Mange tilnærmingsformer som tidligere var sideformer (klammeformer), ble sidestilte hovedformer: høyra/høyre [høra, høre], skule [skole], sundag [søndag] > høyra/høyre/høra/høre, skule/skole, sundag/søndag m.fl.

  • En del ord med ø i stedet for y fikk sterkere status: bytte > bytte [bøtte], fylgje [følgje] > følgje [fylgje], fyrst [først] > fyrst/først m.fl.

  • Dobbel m ble hovedform i mange ord som tidligere hadde enkel m: gamal [gammal] > gammal [gamal], sumar [sommar] > sommar [sumar] m.fl.

Valgfrie endringer i skrivemåte

  • En del monoftongeringer ble igjen tatt inn som sidestilte former: draum/drøm, drøyma/drøyme/drømma/drømme

  • Formene valp, virvel og verken ble tillatt ved siden av kvelp, kvervel og korkje

Obligatoriske endringer i bøying

  • Infinitiv med -e ble hovedform sidestilt med -a, mens kløyvd infinitiv ble sideform: å vera - å kasta / å vere - å kaste [å vera - å kaste]

  • -i [-e] > -i/-e i supinum av sterke verb: funni [funne] > funni/funne

Endringer i bokmål

Obligatoriske endringer i skrivemåte

  • hv > v i noen få ord som også fikk v i nynorsk: hvalp, hvirvel, hverken > valp, virvel, verken

  • Færre likestilte former, flere sideformer ("klammeformer"): dogg/dugg > dogg [dugg], trøtt/trett > trøtt [trett], mjøl/mel > mjøl [mel], sein/sen > sein [sen], mage/mave > mage [mave]

Obligatoriske endringer i bøying

  • Enkel og dobbel konsonant i adjektiv og verb med diftong i utlyd ble henholdsvis hovedform og sideform: greitt, greidde > greit [greitt], greide [greidde]

1981: Bokmål

Valgfrie endringer i skrivemåte

  • Mange tradisjonelle ordformer som enten hadde vært sideformer, eller ikke tillatt siden 1938, ble tatt inn igjen som likestilte former: frem, syd, bro, dukke, mave, sen, ren, muld, gulv, mel, grøt m.fl. ble likestilt med fram, sør, bru, dokke, mage, sein, rein, mold, golv, mjøl, graut m.fl.

    • Men det skulle fremdeles bare være tillatt med: snø, språk, nå, sju, tjue, hage, farge, hauk, røyk, stein - ikke: sne, sprog, nu, syv, tyve, have, farve, høk, røk, sten

Valgfrie endringer i bøying

  • -en likestilt med -a i bestemt entall av alle hunkjønnssubstantiv: boka > boka/boken, sola > sola/solen

    • Unntatt de orda som hadde "særnorsk" skriveform eller hadde -a i allmenn skriftspråkbruk: kua > kua [kuen], øya > øya [øyen], jenta > jenta [jenten], hytta > hytta [hytten]

  • -ene likestilt med -a i bestemt flertall av intetkjønnssubstantiv som tidligere hadde obligatorisk -a (unntatt barna og beina): dyra > dyra/dyrene m.fl.

  • -ene likestilt med -a i bestemt flertall av intetkjønnssubstantiv som endte på -e: eplene, menneskene > eplene/epla, menneskene/menneska

2005: Bokmål

I 2005 ble systemet med hovedformer og sideformer (klammeformer) avskaffa i bokmål.

Endringer i skrivemåte

  • Gjeninnføring av en del tradisjonelle former, for eksempel:

    • adferd, adkomst o.l. (ved siden av atferd, atkomst o.l.)

    • fler og mere (ved siden av flere og mer)

    • flyve-/flyver/flyvning (ved siden av flyge-/flyger/flygning)

    • hverken (ved siden av verken)

    • syv (ved siden av sju)

  • Fjerning av lite brukte ord og former: bjølle, breidd, følgje, nedst, kjerke, marknad, omn, seinke, vitskap m.fl.

Endringer i bøying

  • Mange lite brukte sideformer, som var tilnærimingsformer til nynorsk, gikk ut:

    • lærere [lærerer] > lærere osv.

    • pleide [pleidde] > pleide osv.

    • greit [greitt] > greit

    • så [såg] > så

  • -r > -e/-r i ubestemt flertall av en del substantiv: fingre, setre > fingre/fingrer, setre/setrer osv.

  • -a tillatt ved siden av -en i bestemt entall av ord som ender på -ning: modningen, festningen > modningen/modninga, festningen/festninga osv.

  • Gjeninnføring av -et i mange verb der et-ending har vært forbudt etter 1917 eller 1938: bygd > bygd/bygget, krevd > krevd/krevet osv.

  • -ø/-au > -ø/-øy i 17 sterke verb: brøt/braut, skjøt/skaut > brøt/brøyt, skjøt/skøyt osv.

  • es > -s i passivform av verb med vokal i utlyd: gies > gis, taes > tas osv.

    • Unntak: sies, ses/sees

2012: Nynorsk

I 2012 ble systemet med hovedformer og sideformer (klammeformer) avskaffa i nynorsk.

Endringer i skrivemåte

  • Obligatorisk diftong i en del ord som tidligere hadde skrivemåte med monoftong som hovedform eller sideform: draum, drøyme, flaum, fløyme, køyre, trøyst, døy m.fl.

  • Valgfri vokal i en del ord: fyrst/først, skule/skole, anten/enten, klår/klar m.fl.

  • Fra valgfri vokal til én form i en del ord: somme/summe > somme, mogeleg/mogleg [muleg] > mogeleg/mogleg, haldning/holdning > haldning, male/måle > måle, tre [tri] > tre m.fl.

  • Fra hovedform med j og sideform uten j, til valgfri j i en del substantiv og verb: ei rekkje/rekke, ei bryggje/brygge, å leggje/legge, å liggje/ligge, å tenkje/tenke m.fl.

  • -leg [-lig] > -leg i adjektiv: vanleg [vanlig] og dagleg [daglig] > vanleg og dagleg osv.

  • Endringer for noen småord: no [nå] > no/nå, so [så] > so/så, berre [bare] > berre, mykje/mye > mykje

Endringer i bøying

  • -a [-i] > -a i bestemt form av sterke hunkjønnssubstantiv: skåla [skåli] > skåla

  • -e [-a] > -e i ubestemt form av svake hunkjønnssubstantiv: ei side [ei sida] > ei side

  • -er og -ene [-or og -one] > -er og -ene i flertall av svake hunkjønnssubstantiv: sider [sidor] - sidene [sidone] > sider - sidene

  • -a [-i] > -a i bestemt form flertall av intetkjønnssubstantiv: fjella [fjelli], epla [epli] > fjella, epla

  • Sideforma med -er i presens av sterke verb gikk ut: kjem [kjemer], bit [biter] > kjem, bit osv.

  • Sideforma med -i i supinum av sterke verb gikk ut: har lese [lesi] > har lese

  • -st [s] > st i passivforma og refleksivforma av verb: å snakkas [snakkas], å slåst [slåss] > å snakkast, å slåst

  • Formene hennar, deira, annan og nokon ble eneformer. Sideformene [hennes], [annen] og [noen] gikk ut.

  • Pronomenet han skulle være både subjekts- og objektsform. Objektsforma honom gikk ut.

  • Personlig pronomen i andre person flertall: de - dykk > de/dokker - dykk/dokker

Kilder

Guttu, Tor (2005). Rettskrivningsendringene i 2005. I: Språknytt nr. 3, 2005. Henta fra: https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2005/Spraaknytt_3_2005/Rettskrivningsendringene/ (juni 2021).

Kinn, Torodd (2013). Endringane i bokmålsrettskrivinga i 2005. Henta fra: https://folk.uib.no/hfotk/bokmaal_2005.pdf (juni 2021).

Språkrådet (2012). Ny nynorskrettskriving frå 2012. Digital brosjyre utgitt av Språkrådet. Oslo.

Torp, Arne og Lars S. Vikør (2014). Hovuddrag i norsk språkhistorie. Gyldendal. Oslo.

Vikør, Lars S. (2021). Rettskrivingsreforma av 1901. Henta fra: https://snl.no/Rettskrivingsreforma_av_1901 (juni 2021).

Sist oppdatert 16.04.2021
Skrevet av Christian Lund

Læringsressurser

Språkstyring