Vitsen med sidemålsundervisning - Norsk (SF vg2) - NDLA

Hopp til innhold
Oppgave

Vitsen med sidemålsundervisning

Hva er poenget med sidemålsundervisninga i norsk skole? Og hvordan skal den foregå – om den i det hele tatt skal foregå? Det har vi diskutert i godt over 100 år.

Oppgave

Du skal utforske og diskutere ulike sider ved sidemålsordninga i skolen. Målet er å få så god forståelse og innsikt i temaet at du kan diskutere det på en saklig og relevant måte.

Del 1: Hva vet du om sidemålsordninga?

  1. Hvorfor har vi obligatorisk sidemålsundervisning i Norge? Ut fra det du vet, og det du tror, noter i noen minutter. Del og diskuter i grupper etterpå.

Del 2: Holdninger til sidemålsundervisninga

  1. Husker du hvilke forventninger du hadde til å begynne med sidemålsundervisning på 9. trinn?

  2. I hvor stor grad tror du forventningene dine ble forma av andre?
  3. Del og diskuter svara dine i ei gruppe med andre elever.

Del 3: Bakgrunnen for at vi har sidemålsundervisning i Norge

Les teksten nedenfor om når, hvordan og hvorfor sidemålsstilen ble innført i Norge.

  1. Ifølge teksten over – hvorfor ble sidemålsstilen innført i gymnaset i 1907?

  2. Hvilken betydning kan det ha hatt for avgjørelsen i 1907 at Norge gikk ut av unionen med Sverige to år tidligere?

  3. Hvordan stilte Venstre og Høyre seg til målsaken og til sidemålsstilen på begynnelsen av 1900-tallet?

  4. Les Venstres program og Unge Høyres skolepolitiske program og finn ut hva de syns om sidemål i dag. Bruk funksjonen "ctrl+f" og søk på ordet "sidemål", så slipper du å lese hele programmet.

  5. Les utdraget fra Kulturdepartementets forslag til ny norsk språklov fra 2020 nedenfor. Forklar med egne ord hvordan teksten argumenterer for sidemålsordninga gjennom å knytte den til demokratiet.

  6. Sammenlikn lovforslagets begrunnelse for sidemålsundervisninga i skolen med synet til Hans Jacob Horst som kommer fram i siste avsnitt av teksten ovenfor. Hvilke likheter og forskjeller finner du?

Utdrag fra forslag til ny norsk språklov

I denne samanhengen er det viktig å trekkje fram den demokratiske verdien av at alle norske skuleelevar får opplæring i begge dei norske skriftspråka. Ei grunnopplæring som gjev kunnskapar og ferdigheiter i både nynorsk og bokmål, er ein føresetnad for at skriftspråka skal vere likeverdige, og gjev eit utgangspunkt for alle til å bruke begge skriftspråka. Det at majoriteten lærer å kjenne det mindre bruka språket, gjer det mogleg for elevane som har hovudmålsopplæring i nynorsk, å bruke språket sitt i alle situasjonar. Tilhøva for mindretalet blir betra, og det språklege og kulturelle mangfaldet i samfunnet blir støtta opp under. I tillegg blir den minst bruka varianten av norsk mindre markert, sidan auka bruk også aukar statusen til eit språk. Slik bidreg sidemålsundervisninga til demokratiforståing: Elevane lærer korleis det å leve i eit liberalt demokrati inneber at fleirtalet tek omsyn til og legg til rette for ulike mindretal.

Det kongelige kulturdepartement, 2020

Del 4: Nei til sidemålsundervisning – eller nei til nynorsk?

Sidemålet ditt er "det andre norske skriftspråket", det du ikke lærte å lese og skrive med. Det betyr at sidemålet for noen er nynorsk, mens det for andre er bokmål. Likevel utvikler ofte diskusjoner om sidemålsundervisninga til diskusjoner om nynorsk.

Hva kan være grunner til det? Diskuter gjerne med andre.

Del 5: Forberedelse til debatt

Enten vi debatterer en sak muntlig eller skriftlig, er det viktig å være godt forberedt. Det er viktig med a) god kunnskap om saken, b) gode argumenter og c) god innsikt i motpartens argumenter.

Nå kan dere spisse kunnskapene og argumentene deres. Bruk skjemaet nedenfor i arbeidet.

  1. Snakk sammen i grupper. Luft holdninger og argumenter til de tre spørsmåla nedenfor. Noter for- og motargumenter som kommer fram i samtalene.

    • Bør vi beholde, endre eller avskaffe dagens vurderingsordning med egen sidemålskarakter?

    • Bør vi beholde, endre eller avskaffe sidemålseksamen?

    • Bør vi beholde, endre eller avskaffe sidemålsundervisning?

  2. Utvid kunnskapen og finn flere argumenter og motargumenter ved å lese de ulike kildene du finner nedenfor, eller ved å lete selv på internett eller i bøker. Husk kildekritikk!
Meninger om sidemålsordninga

Publikasjon, Språkrådet: Språknytt 2001/1–2: Temanummer om sidemål

Artikkel, Noregs lærarmållag: Kvifor nynorsk sidemål?

Artikkel, Riksmålsforbundet: Om skriftlig sidemål

Artikkel, VG: Vil at du skal slippe sidemålskarakteren

Artikkel, Framtida: Regjeringa fjernar delvis sidemålskarakteren: – Eit svik mot nynorskelevane

Artikkel, NRK: Høyre med ny spiker i nynorskkisten Høyre med ny spiker i nynorskkisten

Kronikk, NRK: Fjern eksamen og egen karakter i sidemål

Debattinnlegg, Aftenposten: Sidemålsdebatten er fylt av kunnskapslause påstandar om nynorsk

Kronikk, Aftenposten: Er det betre å skrive dårleg nynorsk enn godt bokmål?

Del 6: Argumenter eller drøft sidemålsordninga i norsk skole

Velg ett av alternativene nedenfor:

  1. Har du det i kjeften? Arranger en muntlig debatt med roller. Én debattant er for, én er mot og 3–4 andre er tilhørere. Debattantene diskuterer i 2 minutter. Samtidig skal tilhørerne trekke ut ett argument som hver debattant kom med, og som de mener er holdbart. La rollene gå på rundgang, slik at alle får prøvd seg i de forskjellige rollene.

  2. Syns du sidemålsdebatten består av hellig overbeviste idealister som bare er opptatt av å fremme egne synspunkt og å kvele motstandernes argumenter? Da kan du skrive en artikkel som på en mer objektiv måte drøfter dagens sidemålsordning i skolen.

  3. Hvilket standpunkt har du til sidemålet? Er du motstander eller tilhenger? Skriv en argumenterende tekst, men prøv å overbevise leserne om det motsatte av det du mener.

Del 7: Refleksjon

Se tilbake på det du visste og trodde du visste i del 1.

  1. Var det noe du visste eller trodde du visste som har vist seg å være usikkert eller ikke å stemme?

  2. Hva vet du nå som du ikke visste i del 1?

  3. Hvis du måtte trekke fram én positiv ting du tar med deg fra dette arbeidet, hva ville det vært og hvorfor?

Kilder

Det kongelige kulturdepartement (2020). Prop. 108 L (2019 –2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om språk (språklova). Henta fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-108-l-20192020/id2701451/?ch=1 (mars 2021).

Haugland, K. (2007). Litt om historia bak sidemålsstilen. I: Språknytt 3/2007. Henta fra: https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2007/Spraknytt-32007/Sidemaalsstilen/ (mars 2021).

Skrevet av Christian Lund.
Sist faglig oppdatert 11.02.2021