Etter frigjøringa i 1814 fikk språksituasjonen i Norge stor oppmerksomhet. Det endte med to norske skriftspråk. Nedenfor kan du lese om sentrale hendelser som har bidratt til å endre språksituasjonen i Norge.
Oppsummering
I 1814 gikk startskuddet for en løsrivelses- og demokratiseringsprosess som bare økte i omfang utover 1800-tallet. Nordmenn diskuterte hvordan det unge demokratiet skulle få sitt eget skriftspråk. Det inspirerte blant annet Ivar Aasen og Knud Knudsen. Aasen skapte landsmålet basert på bygdemåla, mens Knud Knudsen kjempa for å fornorske det danske skriftspråket basert på danna norsk dagligtale.
Da kalenderen viste 1899, hadde Norge to offisielt likestilte skriftspråk. I tillegg hadde skolekretsene fått større valgfrihet og elevene flere språklige rettigheter. Myndighetene hadde til og med gitt elevene lov til å bruke fornorska former, slik noen av lærebøkene hadde begynt å bruke. Alt lå klart for offisiell rettskrivningsendring.
CC BY-SASkrevet av Christian Lund.
Sist faglig oppdatert 02.03.2021