Hopp til innhold

Oppgave

Hvorfor ville Knud Knudsen fornorske dansk?

Knudsen jobba for å fornorske dansk. Arbeidet hans la grunnlaget for bokmål. Du har kanskje lurt på hvorfor han ville fornorske i stedet for å lage et nytt skriftspråk? Gjennom å jobbe med boka hans "Hvem skal vinne?" (1886) kan du få bedre forståelse for Knudsens prosjekt.

LK20

Oppgave

Del 1: Klassens språksyn

Diskuter påstandene:

  1. Vi bør unngå engelske ord og skrivemåter i norsk.

  2. Det er viktig at skriftspråket likner mest mulig på talespråket.

  3. Det er ordets betydning og historie, altså hvor det kommer fra, som bestemmer om det er norsk, ikke stavemåten, bøyinga eller uttalen.

  4. De to skriftspråkene, nynorsk og bokmål, er like norske.

Del 2: Tekstens kontekst

Nå skal dere jobbe med et utdrag fra Hvem skal vinne?, en bok Knud Knudsen skrev i 1886. Før dere leser, skal dere plassere teksten i en kontekst.

I grupper:

  1. Teksten du skal lese, ble utgitt i 1886. Hvor lenge hadde Knudsen da jobba for fornorsking av dansk? Finn informasjon på nettet om når Knud Knudsen publiserte fornorskingsideene sine for første gang.

  2. Flere av Knudsens forslag til fornorsking ble innført gjennom den første offisielle rettskrivingsreformen av riksmålet, men det skjedde ikke før etter Knudsens død. Hvor mange år tok det? Finn informasjon på nettet om når døde Knudsen, og når denne første offisielle riksmålsreformen ble gjennomført.

  3. Jamstillingsvedtaket ble fatta av Stortinget bare ett år før Knudsen publiserte boka Hvem skal vinne? Hva gikk vedtaket ut på?

Del 3: Knud Knudsens språksyn

I tekstutdraget blir du bedre kjent med språksynet til den språkengasjerte lektoren fra Tvedestrand. Dere kan enten lese Knudsens originaltekst eller en modernisert versjon vi har laga.

I grupper:

  1. En på gruppa leser ingress og det som står om teksten høyt for de andre på gruppa.

  2. Den neste på gruppa leser Knudsens innledning til de 15 punktene høyt for de andre i gruppa.

  3. Oppsummer innholdet med 2–4 setninger. Skriv ned.

  4. Gå gjennom resten av teksten på samme måte etter følgende inndeling:

    • Utdrag fra punkt 2

    • Utdrag fra punkt 12

    • Knudsen kommenterer sine egne forslag, avsnitt 1 og 2, deretter avsnitt 3 og 4, og til slutt avsnitt 5.

Aleine:

Oppsummer det du mener er hovedsynspunktene i teksten. Skriv 8–15 setninger. Du skal legge vekt på:

  1. Hvorfor ønsker Knud Knudsen et norsk skriftspråk?

  2. Hvordan vil han gå fram for å oppnå det?

  3. Hvorfor er han opptatt av uttalen?

  4. Hvorfor ønsker han minst mulig utenlandsk påvirkning?

  5. Hva er skikkelig norsk språk, ifølge Knudsen?

  6. Hvorfor har han mer tro på prosjektet sitt enn Aasens landsmål?

I plenum:

Diskuter det dere har skrevet ned: Er dere enige om, og forstår dere, hva som er Knud Knudsens språkprosjekt?

Del 4: Sorter Knudsens argumenter

Nå har dere forhåpentligvis forstått hva som er Knudsens språksyn. Neste steg blir å forstå hvorfor Knudsen hadde dette språksynet.

Vi skal vende tilbake til påstandene dere diskuterte i del 1, men vi har bytta ut noen få ord:

  • Det var viktig for Knudsen å ha et norsk skriftspråk fordi det sa noe om den nasjonale identiteten vår.

  • Det var viktig for Knudsen at det norske språket var lett å lære, og bruke, for alle i landet vårt.

  • Det var viktig for Knudsen at skriftspråket skulle etterlikne talemålet, ikke omvendt.

  • Språket til "de dannede" var like norsk som språket til "vanlige folk".

  1. Lim Knud Knudsens tekst inn i et tekstredigeringsprogram. Marker alle deler av teksten der du finner igjen tankesettet fra påstand 1 i Knudsens tekst. Du kan gjerne bruke en fargekode (for eksempel rødt).

  2. Repeter for påstand 2 og 3 og 4 og marker disse med andre farger.

Del 5: Nasjonale, demokratiske og pedagogiske motiv

Nå skal du øve deg på å bruke fagbegreper for å forklare Knudsens språksyn. Vi sier nemlig at Knud Knudsen blant annet arbeida etter:

  • Nasjonale motiv: Språket henger sammen med en nasjons kultur og historie, og en nasjons skriftspråk bør være i overensstemmelse med nasjonens talespråk.

  • Demokratiske motiv: I et demokrati har alle rett til å bli hørt og til å delta – da må man også ha tilgang til informasjon og et språk å uttrykke seg på.

  • Pedagogiske motiv: Språket må ligge tett opp til talemålet til folk flest, slik at alle lett kan lære å bruke det.

  1. Se på hvordan du fargekoda teksten i del 3. Klarer du å gjenkjenne henholdsvis nasjonale, demokratiske og pedagogiske motiv hos Knud Knudsen?

  2. De fire påstandene dere diskuterte i del 1, var altså egentlig en sjekk av holdningene deres til språkets nasjonale, demokratiske og pedagogiske funksjon. Var dere enige med Knud Knudsen?

Del 6: Tekst i kontekst

Mer enn 100 år etter Knudsens Hvem skal vinne? skrev språkprofessor Helge Sandøy om importord i norsk. Nedenfor kan du lese utdrag fra to av hans tekster. Tekstutdragene redegjør for den norske språkpolitikken når det gjelder normering av skriftspråket, både generelt og når det gjelder påvirkning fra andre språk.

  1. Hva er hovedmålet for språknormeringsarbeidet? Kan du formulere det i 1–2 setninger?

  2. Hvilke nasjonale, demokratiske og pedagogiske argumenter finner du i tekstutdragene?

  3. Hvilke likheter finner du mellom Knudsens språksyn og språksynet som kommer til uttrykk i disse tekstutdragene?

Norsk eller utanlandsk ordform?

Det viktigaste politiske målet for den offisielle språkpolitikken har vore at han skal tene ei demokratisk utvikling, det som òg er blitt kalla ei folkepedagogisk målsetjing, dvs. at språket skal vere lett å bruke, og at flest mogleg skal kunne kjenne det att som sitt. Ein skal unngå at språket skaper sosial (eller sosiolingvistisk) avstand. Derfor er det mest tenleg å gi nemningane på dei nye omgrepa ei norsk form (avløysarord eller norvagisert form) som gjer dei lette både å forstå og å bruke for flest mogleg. I det kulturpolitiske perspektivet kan ein hevde at det er ved åsameine internasjonale impulsar med vårt eige vi kan bidra til den samla kulturvariasjonen i verda.

Sandøy (2000, s. 211)

Målet for norvagiseringa

Det er i tråd med den norske språkpolitiske tradisjonen at ein ønskjer å gjere tilgangen til skriftmålet lettast råd for alle samfunnsgrupper. Vanskelege og mønsterbrytande skriftbilete gjer skriftspråket mindre tilgjengeleg, og altså vanskelegare å bruke.

Norsk skriftmål byggjer på at det skal vere eit godt samsvar mellom skrift og tale. Det bør altså vere like enkelt å skrive det relativt nye importordet teip (av eng. "tape") som det er å skrive det gamle importordet kjeks (av eng. "cakes") eller som eit norsk arveord som hest. Norsk og f.eks. engelsk har ein del nokså like ord, f.eks. arm, frilans, land, sjokk, tøff. Det vil vere pedagogisk kompliserande om nokre av dei som er relativt like, skulle skrivast på engelsk, andre ikkje. Det enklaste pedagogiske prinsippet er å skrive dei orda vi brukar i norsk, på norsk; det vil seie på tilsvarande måte som når vi skriv dei orda vi brukar i ein engelsk tekst, på engelsk.

Sandøy (2004)

Kilder

Sandøy, H. (2000). Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk. Landslaget for norskundervisning LNU/Cappelen akademisk forlag. Oslo. Henta fra: https://www.nb.no/items/100378dbb9a3815ec25deba2296667ff?page=1&searchText=.

Sandøy, H. (2004). Norsk skrivemåte av importord – norvagisering. Henta fra: https://www.sprakradet.no/upload/norvag04.pdf (mai 2021)

Sist oppdatert 06.05.2021
Skrevet av Christian Lund og Åsa Abusland

Læringsressurser

Språkstyring