Hopp til innhold

Oppgave

Var samnorsk egentlig en god idé?

Utforsk samnorskdebatten ved å arbeide med disse oppgavene.

LK20

Oppgave 1

Del 1: Hvilken løsning ville dere valgt?

Individuelt:

  1. Hvis vi skulle gå over til bare ett skriftspråk i Norge, hvilket av alternativa under ville du valgt?

    • bare nynorsk

    • bare bokmål

    • blanding av nynorsk og bokmål

    • et helt nytt skriftspråk basert på talemålet vårt

  2. Prøv å formulere to argumenter for og to argumenter imot hvert av de fire alternativa over.

I grupper:

  1. Hvilke alternativer valgte dere på a i oppgaven over? Hva kan resultatet fortelle dere?

  2. Del for- og motargumenter i gruppa. Hvor enige/uenige er dere?

  3. Hvilke utfordringer byr de ulike alternativene på?

Del 2: Samnorskdebatten på 1950-tallet

I 1951 bestemt Stortinget seg for å opprette ei språknemnd som skulle arbeide for å tilnærme nynorsk og bokmål til ett skriftspråk kalt samnorsk. Dette vakte heftig debatt.

I videoklippet under møter vi representanter fra hver side i debatten, forfatter Arnulf Øverland og stortingspresident Natvig Pedersen.

Individuelt:

Se videoklippet mens du gjør notater til følgende:

  1. Øverland vil ha ett norsk skriftspråk, men hvordan vil han at det skal skje?

  2. Hvordan blir språk til, og hvordan blir de ikke til, ifølge Øverland?

  3. Hvem var mot denne språknemnda?

  4. Hva var det særlig strid og uenighet om i Stortinget?

I grupper:

Diskuter følgende spørsmål i gruppa:

  1. Kan skriftspråket utvikle seg fritt og naturlig uten innblanding eller tvang?

  2. "Man kan ikke ta for seg to levende språk og blande dem sammen og lage et nytt språk av dem", hevder Øverland. Er dere enige eller uenige med ham? Gjelder det samme for skriftspråk som for talespråk?

  3. "Språkene blir til av seg selv. De blir til ved at vi bruker dem", påstår Øverland. Er dere enige eller uenige med ham? Har bokmål blitt til av seg selv? Har nynorsk?

  4. Øverland sier at skriftspråket ble forma av "folk som har gjort det til sitt livs arbeide å uttrykke tanken klart og vakkert", for eksempel forfattere og journalister. Stemmer det for bokmål og nynorsk i dag?

  5. Hvorfor var det særlig Foreldreaksjonen mot samnorsk og videregåendeelever (gymnasiaster) i Oslo som var imot opprettelsen av den nye språknemnda?

  6. Hvorfor tror dere nettopp Høyre ville at den nye språknemnda skulle arbeide helt fritt, ikke styrt av politikernes samnorskpolitikk?

Del 3: Hva syns du?

Diskuter i klassen eller i mindre grupper:

  1. Samnorskpolitikken ble offisielt avvikla i 2002. Bør vi gjenoppta arbeidet for et samnorsk skriftspråk?

  2. Hvordan ser den norske skriftspråksituasjonen ut om 50 år?

Oppgave 2. Samnorsk - en god idé eller naturstridig?

TIPS I: Se gjerne videoklippet over om striden om samnorsk på 1950-tallet som forberedelse til arbeidet nedenfor.

TIPS II: I denne oppgaven skal du skrive drøftende avsnitt. Du finner gode tips i Hvordan skrive avsnitt som drøfter.

Del 1

Arne Torp er pensjonert professor i nordisk språkvitenskap. Han er også tidligere nestleder i Landslaget for språklig samling, som siden 1959 har kjempa for samnorsk. I artikkelen "Samnorsk - språket som aldri vart" (sprakradet.no) " fra 2017 argumenterer Torp for at samnorsken var en god idé.

  1. Før du leser: Hvilke argumenter tror du at Torp bruker til støtte for synet sitt?

  2. Mens du leser: Hvilke hovedargumenter har han?

  3. Etter du har lest: Skriv et avsnitt der du selv tar stilling til minst ett av Torps argumenter.

Del 2

Tor Guttu har, som langvarig medlem i Riksmålsforbundet, lenge vært mot samnorskpolitikken. I "Samnorsken var i strid med språkets natur" (sprakradet.no) fra 2017 kan du lese mer om hvorfor han var og er samnorskmotstander.

  1. Før du leser: Hvilke argumenter tror du Guttu bruker til støtte for synet sitt?

  2. Mens du leser: Hvilke hovedargumenter har han?

  3. Etter du har lest: Skriv et avsnitt der du selv tar stilling til minst ett av Guttus argumenter.

Del 3

Individuelt eller i grupper:

  • Hvem virker mest overbevisende og hvorfor? Skriv ett til to avsnitt der du vurderer Guttus argumentasjon opp mot Torps argumentasjon.

Del 4

Sitatet under formulerer kort hovedmålet med norsk språkpolitikk i dag.

Hovedmålet for språkpolitikken [i dag] er å sikre bruken av et velfungerende norsk språk på alle samfunnsområder. Strategien er at domenetap for norsk språk – både bokmål og nynorsk – skal motvirkes.

(Kulturdepartementet, 2019)

Reflekter i klassen eller i mindre grupper:

  • Hvordan kan vi eventuelt ta lærdom av debatten om samnorsk når vi diskuterer forholdet mellom norsk og engelsk?

Oppgave 3. Lag en reportasje anno 1951

Kvinnelig representant for Foreldreaksjonen mot samnorsk tar imot telefonhenvendelser mens hun skriver på et ark. Foto.

Foreldreaksjonen mot samnorsk, her ved en av forgrunnsfigurene, fru Sofie Helene Wigert, retta språket i barnas skolebøker fra radikale samnorskformer til mer moderate former.

Research:

Se videoklippet om samnorsk lenger opp på sida og bruk andre kilder for å sette deg inn samnorskdebatten og Foreldreaksjonen mot samnorsk.

Oppdrag:

  • Tenk deg at du er reporter. Du skal lage en kort reportasje fra en demonstrasjon mot samnorsk.
  • Reportasjen skal også inneholde et intervju med forfatteren Arnulf Øverland og med en av foreldrene som deltar i Foreldreaksjonen mot samnorsk.
  • Du kan velge om du vil lage en reportasje for en podkast eller en nettavis, alt etter hva slags teknisk utstyr du har tilgang til.
  • Dersom du velger å lage en avisreportasje, kan du bruke historiske bilder som du finner på internett til å illustrere teksten. Du bør lage bildetekster, tittel, mellomtitler og ingress, og du må huske kildehenvisninger.

Kilder:

Kulturdepartementet (2019). Språkpolitikken. Henta fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/kultur-idrett-og-frivillighet/sprak-og-litteratur/innsiktsartikler/Sprakpolitikken/id762492/ (mai 2021).

Sist oppdatert 15.06.2021
Skrevet av Ragna Marie Tørdal og Christian Lund

Læringsressurser

Språkstyring