Hopp til innhold

Fagartikkel

Tilpasninger til frøspredning

Et frø bærer med seg et nytt liv. Siden planter oftest er fastsittende, er frøet plantens mulighet til å etablere seg et nytt sted. Frø kan spres med vind, vann og dyr – og til og med skytes ut fra planten!

LK20LK06
Lufta er fylt av hvite, fjæraktige plantedeler. Foto.

Tatt av vinden. Bredt dunkjevle (Typha latifoli) har frukter med hvite hår. Dette er en tilpasning til spredning med vinden.

Hvorfor er det lurt å spre frøene?

Frøplantene har utviklet mange ulike strategier for å lage frø, og de investerer mye energi i det. Men jobben er ikke over før frøet har forlatt morplanten og kommet seg langt unna. At avkommet vokser opp langt borte fra morplanten, hindrer konkurranse om lys, vann og næring mellom nære slektninger. Derfor er det ikke så overraskende at mange frøplanter bruker en god del energi på å få spredt seg!

Spredningsenheter hos dekkfrøede planter

Lønnefrø. To og to frø med vinger henger sammen. Foto.

Arter i lønneslekta (Acer) har vingeaktige utvekster på fruktene sine. Disse spinner rundt når de slippes fra treet, og tar frukt (og frø) med på en liten flytur.

De e har mange ulike frukttyper. Noen frukter spres sammen med frøet (nøtter og bær), mens andre frukter åpner seg på planten og slipper frøene ut (ulike tørre kapselfrukter). Spredningsenheten kan altså være bare frøet eller frukten og frøet sammen. I andre tilfeller er det en del av en frukt som spres, som hos lønn.

Tabell som viser ulike typer frukter. Illustrasjon.

Vindspredning

Mange planter har små og lette frø tilpasset vindspredning. Noen er utstyrt med vinger som kan være fylt med luft. Mange trær, inkludert bartrær som gran og furu, har vindspredte frø. Løvetann er et annet velkjent eksempel.

Dyrespredning

Mange frø ligger i kjøttfulle og spiselige frukter som tiltrekker seg dyr, ofte fugler. Frøene går uskadet gjennom fugletarmen og kan spres over nokså lange avstander. I andre tilfeller spres frø utenpå dyr ved at fruktene har kroker eller pigger som fester seg i pelsen og henger med som "blindpassasjerer".

Sidensvans til venstre. Storborre til høyre. Foto.

Fugler liker smaken av bær og sørger for at frøene spres omkring. Storborre (Arctium lappa) sprer frøene ved at fruktene har kroker som fester seg i pelsen hos dyr.

Vannspredning

Blomst hos gul nøkkerose. Foto.

Gul nøkkerose (Nuphar lutea) har frukter som lett flyter på vannet, og sprer frøene på den måten.

Vannplanter har ofte frø eller frukter som spres med vann. Gul nøkkerose har båtformede frukter, mens frøene hos hvit nøkkerose er omgitt av luftfylt vev. Dette er to ulike tilpasninger for å kunne å flyte på vannet.

Kokospalmen vokser nær havet i tropiske strøk, og de tunge fruktene spres med havstrømmer. Kokosnøtta har et ytre vanntett lag etterfulgt av et luftfylt lag utenpå frøet. Den kan tåle lange opphold i vann. Kokosnøtta spres over lange avstander og skal ha fulgt med havstrømmer helt til strender i Norge!

Eksplosiv spredning

De mest imponerende plantene sørger for spredning helt selv! Slike frukter bygger opp en spenning når væsken inne i cellene presser mot celleveggen, eller når fruktene tørker ut. Til slutt vil trykket utløses ved berøring eller fordi spenningen har nådd en øvre grense. Frøene kan slenges flere meter av gårde ved at frukten eksploderer som hos springfrø, eller ved at deler av fruktbladene raskt krøller seg tilbake som hos storkenebb.

Sist oppdatert 03.12.2021
Skrevet av Hanne Hegre og Thomas Bedin

Læringsressurser

Formering hos planter