Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Refleksjonsoppgaver til formering hos planter

Disse oppgavene utfordrer deg til å reflektere over og anvende kunnskapen din, og vil hjelpe deg med å bearbeide stoffet om formering hos planter.

Alger

  1. Hva tror du er fordelen med produksjon av ulike kjønnsceller, der den ene er stor og ubevegelig (eggcella) mens den andre er liten og bevegelig (sædcella)?

  2. Hvorfor er det så stor variasjon i den kjønnede formeringen hos alger, tror du?

  3. Finnes det alger som vokser på land? Har du noen eksempler?

  4. Hvilke fordeler har planter som lever i vann? Hvilke ulemper har de ved å leve i vann?

To cellelignende strukturer med hale forlater et grønt blad og vokser opp til å bli to nye, grønne blader. De grønne bladene produserer hver sin nye celle. Cellene smelter sammen og danner ei celle som blir til et grønt blad. Disse prosessene danner en sirkel, slik at vi ender opp på det bladet der vi startet, men i en ny generasjon. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Moser

  1. Hvorfor finner vi oftest moser i fuktige miljøer?
  2. Sammenlikn livssyklusen til grønnalgen havsalat med livssyklusen til bjørnemose. Nevn de forskjellene du kan se, og diskuter hvilke betydninger disse forskjellene kan ha.

Ulike stadier i livssyklusen til en mose. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu
  1. Hvilke likheter og ulikheter ser du mellom mosenes generasjonsveksling og andre landplanters generasjonsveksling?
  2. Kapseltennene i sporehuset hos mange bladmoser er hygroskopiske. Det vil si at de reagerer på vann. De åpner seg når det er tørt vær, og lukker seg i vått vær. Hva kan dette være en tilpasning til?
  3. Vurder hvilke(n) av disse mosene som formerer seg ukjønnet og ikke produserer en sporeplante. Gi en kort begrunnelse for vurderingene du gjør.

    1. en mose på tørr rabb i fjellet eller en mose i snøleie i fjellet

    2. en mose på arktisk tundra eller en mose i fuktig granskog

  4. Mosenes befruktning er avhengig av vann, og vi finner derfor ofte moser i fuktige miljøer. Det finnes likevel moser som vokser på tørre rabber i fjellet og i andre tørre habitater med lite tilgang på vann. Hvordan henger dette sammen, tror du?

Karsporeplanter

  1. Noen sneller har to ulike typer skudd:

    1. brune vårskudd med sporehus og uten fotosyntese

    2. grønne sommerskudd uten sporehus og med fotosyntese

    Hva tror du poenget kan være med dette?

  2. Hva slags likheter og ulikheter ser du i generasjonsvekslingen hos karsporeplanter sammenliknet med moser og frøplanter?

Ulike stadier i formeringen til en bregne tegnet som en sirkel. De ulike stadiene er forbundet med piler og er delt i to, diploid og haploid generasjon. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu
  1. Hvor sporehusene hos karsporeplantene er plassert, varierer fra art til art. Gi eksempler på ulike arter. Kan du forklare hvorfor sporehusene er plassert på denne måten?
  2. Slekta lusegress kan ha både kjønnet formering (generasjonsveksling) og ukjønnet formering (yngleknopper). I Norge har vi artene lusegress, fjell-lusegress og polarlusegress:

    1. Lusegress vokser i skog og myr opp til fjellskogen.

    2. Fjell-lusegress vokser i fjellet.

    3. Polarlusegress vokser hovedsakelig på Svalbard.

    Hvilken av disse tre artene tror du alltid har yngleknopper, og hvilken tror du alltid har sporehus? Forklar hvordan du tenker.

  3. I tidsperioden karbon (ca. 360–300 millioner år siden) fantes det hele skoger med bregner og sneller, og enkelte arter nådde en høyde på over 40 meter.

    Finn ut hvor utbredt disse artene er i dag, og hvor store de ulike plantene blir. Prøv å forklare endringer som kan ha ført til denne utviklingen i størrelse og biomasse.

  4. Hvorfor kan karsporeplanter produsere mange ganger flere sporer enn mosene? Hvilke fordeler tror du dette kan ha?
  5. Karsporeplanter kalles seedless vascular plants på engelsk.

    1. Forklar hvordan du tolker det norske og det engelske begrepet.

    2. Har begrepene ulik betydning? Hvilket begrep mener du gir den mest presise beskrivelsen?

Frøplanter

  1. Sammenlikn livssyklusen hos disse ulike landplantene: frøplanter, moser og karsporeplanter. Hvilke likheter og forskjeller finner du?

Ulike deler av en frøplante koblet sammen med piler og organisert i en sirkel. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu
  1. Tabellen viser hva som er den dominerende delen av planten hos moser, karsporeplanter og frøplanter. Hvilken av disse strategiene har vært mest vellykket? Hva kan være forklaringen på det, tror du?

type plantedominerende del av planten
moserkjønnsplanten
karsporeplantersporeplanten
frøplantersporeplanten
  1. Alt liv er avhengig av vann, men landplantene – og spesielt frøplantene – har gjort seg mindre avhengige av vann. Forklar hvilke tilpasninger frøplantene har gjort slik at de er blitt mindre avhengige av vann.

  2. Frø hos blomsterplanter er omsluttet av vev. Dette vevet og frøene blir til sammen en frukt når frøemnene modnes. Hvilken funksjon har dette vevet og frukten?

  3. Noen dekkfrøede blomsterplanter lever i vann og er avhengige av vann for å spre pollen og frø.

    1. Vil du si at disse plantene er landplanter?

    2. Hva tror du menes med at en plante er sekundært tilpasset et liv i vann?

    3. Kjenner du til noen dyr som er sekundært tilpasset et liv i vann?

CC BY-SASkrevet av Hanne Hegre.
Sist faglig oppdatert 19.01.2023

Læringsressurser

Formering hos planter