Hopp til innhold

Fagstoff

Sammendrag – formering hos dyr

Dette sammendraget gir deg oversikt over det viktigste fagstoffet i emnet som handler om formering hos dyr.

Foto av fugl med insekt i nebbet. Fuglen mater ungene sine, som sitter i reiret med gapende nebb. — Gråtrost (Turdus pilaris) og andre fugler bruker mye tid og energi på yngelpleie. Ungene må mates hele døgnet, avfallsstoffer må fjernes fra reiret, og reiret må beskyttes mot fiender.

Hensikten med formering er å overleve som art

Det er gjennom å formere seg, og få avkom, at en art kan overleve. Å formere seg er en grunnleggende livsprosess.

Ukjønnet formering gir genetiske kopier

Ukjønnet formering skjer uten befruktning, og individene kan produsere mange genetiske kopier av seg selv i løpet av kort tid. Dette kan foregå ved

Illustrasjon som viser hvordan tre ulike organismer blir til flere ved å dele seg opp på ulike måter

todeling
knoppskyting
fragmentering
jomfrufødsel

Kjønnet formering gir genetisk variasjon

Illustrasjon som viser at to kjønnsceller med smilefjes møtes og danner en befruktet celle — Ved kjønnet formering smelter en sædcelle sammen med en eggcelle.

Ved kjønnet formering skjer det en befruktning, enten utenfor eller inni kroppen.

Kjønnet formering gir individer som er genetisk forskjellige fra foreldrene sine. Dette er en viktig tilpasning til endrede miljøforhold.

Generasjonsveksling

Foto av to avlange celler som ligger helt inntil hverandre — Tøffeldyr har generasjonsveksling. De formerer seg ukjønnet når miljøforholdene er gode, men kan gå over til kjønnet formering (som bildet viser) hvis det blir lite tilgang på næring, eller hvis miljøforholdene forandrer seg til det verre på andre måter.

Noen dyr veksler mellom ukjønnet og kjønnet formering i ulike faser av livet. De har såkalt generasjonsveksling. Dette kan være en tilpasning til miljøforhold.

Fra vann til land – fra ytre til indre befruktning

Livet på jorda startet i havet, men har gradvis utviklet seg, og mange livsformer er derfor tilpasset miljøforholdene på land. Det ser vi på måten dyrene formerer seg på. Organismer som lever i vann, har som regel ytre befruktning, mens dyr som lever på land, gjerne har indre befruktning.

Foto av frosk som er omgitt av froskeegg og titter opp av vannet — Ytre befruktning er vanlig hos dyr som lever i vann hele eller deler av livet, for eksempel hos frosker.

Ytre befruktning

Ytre befruktning innebærer at egg- og sædceller smelter sammen utenfor kroppen til hunnen. Denne metoden er vanlig hos dyr som lever i vann. Fisk og amfibier er eksempler på dyregrupper der ytre befruktning er vanlig.

Indre befruktning

Foto av rottefoster festet til morkake — Hos pattedyr får fosteret næring fra morkaken gjennom navlestrengen.

Indre befruktning er det vanligste hos dyr som lever på land. De befruktede eggene kan legges utenfor hunnen eller utvikles inne i hunnen. Når eggene utvikler seg inne i hunnen, kan fosteret enten vokse opp med næringen inne i egget eller få tilført næring fra en morkake gjennom en navlestreng.

Tilpasninger til formering

For å overleve som art må individene formere seg. Ved kjønnet formering må individene

finne en egnet partner
gjennomføre befruktning
sørge for at avkommet vokser opp

Oppgave	Eksempler på tilpasninger
Finne egnet partner	sang, spill, gaver, luktsignaler, utseende, vandringer
Gjennomføre befruktning	indre befruktning, utvikling av penis
Sørge for at nok avkom overlever og kan forplante seg videre	få mange avkom, yngelpleie

CC BY-SASkrevet av Thomas Bedin.

Sist faglig oppdatert 04.03.2022

Læringsressurser

Formering hos dyr