Ukjønnet formering
Ved ukjønnet formering skjer det ingen befruktning, og avkommet blir en genetisk kopi av morindividet. Ukjønnet formering kan skje på flere måter:
todeling
knoppskyting
fragmentering
jomfrufødsel
Todeling – én blir til to
Todeling, også kalt binær fisjon, er vanlig hos prokaryote organismer (bakterier). Det forekommer imidlertid også hos encellede dyr og noen enkle flercellede dyr. Når organismen kommer opp i en viss størrelse, deler den seg på midten og blir til to atskilte organismer. Noen encellede dyr kan dele seg i to ved mitose, på samme måte som kroppscellene våre deler seg. Tøffeldyr er et encellet dyr som kan formere seg ved todeling. Flatormene er ei gruppe flercellede dyr som også benytter denne typen formering.
Knoppskyting – en utvekst blir til et nytt individ
Ved knoppskyting dannes det en utvekst fra organismen. Utveksten forlater den opprinnelige organismen og utvikler seg til et selvstendig individ.
Knoppskyting forekommer hos nesledyr som koraller og hydraer. Mange flatormer kan også formere seg på denne måten.
Filmklippet viser hvordan knoppskyting foregår hos en hydra. En knopp vokser ut fra mor-organismen, forlater denne og vokser opp til et nytt hydra-individ. Hos koraller vil ikke knoppen forlate mor-organismen, men bli værende og utgjøre en del av kolonien av korall-individer.
Fragmentering – biter gir nye individer
Fragmentering innebærer at det løsner en bit av kroppen, og at denne biten vokser opp til et nytt individ.
Hos sjøstjerner er fragmentering en vanlig måte å formere seg ukjønnet på. Leddormer, flimmerormer og svamper er andre grupper av dyr som kan formere seg ved fragmentering.
Individer som dannes ved fragmentering, vil ha ulik størrelse rett etter fragmenteringen. Dette skiller seg fra todeling, der det dannes to individer som er like store i utgangspunktet.
Tenk gjennom!
Fordi sjøstjerner er rovdyr som kan spise store mengder muslinger, er de uønsket av de som driver oppdrett av for eksempel østers. En metode har vært å klippe sjøstjernene i to, for så å kaste dem ut i sjøen igjen. Hvor god tror du denne metoden er hvis hensikten er å redusere antall sjøstjerner?
Jomfrufødsel – egg utvikler seg uten befruktning
Ved jomfrufødsel (partenogenese) legges det et egg som utvikler seg til et individ uten at egget befruktes. Avkommet som dannes, kan være haploid (n) eller diploid (2n), avhengig av hvilken prosess eller art det dreier seg om.
Vi finner jomfrufødsel hos virvelløse dyr som vannlopper, bladlus, anemoner, pinnedyr, noen typer maur, veps og bier. Hos bier kan dronningen legge egg som ikke befruktes. Disse eggene utvikler seg til haploide droner (hanner). Hvis eggene befruktes, dannes det diploide (2n) hunner, og hvis et befruktet egg fôres med såkalt dronninggelé, blir resultatet en dronningbie.
Jomfrufødsel hos pattedyr har ikke blitt observert i naturen.
Fordeler og ulemper ved ukjønnet formering
Fordeler
Individene trenger ikke å bruke tid og energi på å finne noen å pare seg med. En populasjon kan dermed vokse raskt i antall.
Avkommet vil være like godt tilpasset omgivelsene som det foreldrene er.
Ulemper
Hvis det skjer en endring i miljøet, vil ingen individer være bedre tilpasset en slik en slik endring enn andre.
Hvis det oppstår mutasjoner som er negative for arten, vil disse bli værende lenger. Hos arter med kjønnet formering kan derimot slike mutasjoner lukes ut nokså raskt.
Kilder
Brøgger, A., Åbro, A. og Hjermann, D. Ø. (2021, 12. januar). Partenogenese. I Store norske leksikon. Hentet 6. februar 2022 fra https://snl.no/partenogenese
OpenStax. (2018, 28. mars). Reproduction methods. Hentet fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/43-1-reproduction-methods#0
Starfish. (2022, 3. januar). I Wikipedia. Hentet 6. februar 2022 fra https://en.wikipedia.org/wiki/Starfish
Sverdrup-Thygeson, A. (2021). Insekter i Norge. Kagge forlag.