Hopp til innhold

Fagartikkel

Prinsipper for formering hos dyr

Alle levende organismer må formere seg for å overleve som art. Dyrene har utviklet mange ulike måter å formere seg på, fra todeling hos encellede dyr til innvendig befruktning hos mange virveldyr. I dette mangfoldet skiller vi mellom to hovedtyper av formering: ukjønnet og kjønnet.

Hensikten med formering er å overleve som art

For å overleve må individer kjempe om mat og leveområder, vandre over store strekninger og ta i bruk mange ulike atferdsmønstre for å klare seg fra dag til dag. Det er imidlertid bare gjennom å formere seg, og få avkom, at arten kan overleve. Å formere seg er en grunnleggende livsprosess. Formeringen foregår ukjønnet eller kjønnet.

Ukjønnet formering gir genetiske kopier

Mikroskopfoto av mange ovale organismer

Tøffeldyr (Paramecium) kan formere seg ukjønnet ved at ett individ deler seg og blir til to individer.

Ukjønnet formering skjer uten befruktning, og individene kan produsere mange genetiske kopier av seg selv i løpet av kort tid. Ukjønnet formering kan foregå på flere måter. Noen eksempler er:

Dyr som formerer seg ukjønnet, kan som regel også formere seg kjønnet i enkelte faser av livet.

Kjønnet formering gir genetisk variasjon

Illustrasjon som viser at to kjønnsceller med smilefjes møtes og danner en befruktet celle

Ved kjønnet formering skjer det en befruktning der en sædcelle smelter sammen med en eggcelle. Den befruktede eggcellen inneholder genetisk materiale fra både hannen og hunnen. Kjønnet formering gir dermed avkom som er genetisk forskjellig fra foreldrene. Dette gir genetisk variasjon og gjør at arten kan tilpasse seg til endringer i miljøforholdene.

Befruktningen kan skje inni eller utenfor kroppen. Individene som formerer seg, kan ha ett eller to kjønn, eller de kan veksle mellom å ha ett eller to kjønn i ulike faser av livet.

Generasjonsveksling – både ukjønnet og kjønnet formering

Foto av to avlange celler som ligger helt inntil hverandre

Tøffeldyr kan formere seg kjønnet ved at to individer legger seg tett inntil hverandre og utveksler arvemateriale. Dette bidrar til genetisk variasjon når tøffeldyrene senere deler seg i to.

Det er ikke bare planter som veksler mellom ukjønnet og kjønnet formering i ulike faser av livet. Også enkelte dyr gjør dette: De har såkalt generasjonsveksling. Dette kan være en tilpasning til miljøforhold.

Et eksempel er tøffeldyr: De har ukjønnet formering ved todeling når miljøforholdene er gode og stabile. I en slik situasjon er det bare å produsere identiske individer som alle er like godt tilpasset omgivelsene. Hvis miljøforholdene endrer seg, kan tøffeldyret gå over til kjønnet formering, der ulike tøffeldyr utveksler arvemateriale med hverandre. Dette gir genetisk variasjon blant avkommet og dermed muligheter for individer som er bedre tilpasset til det nye miljøet.

Fra vann til land – fra ytre til indre befruktning

Livet på jorda startet i havet, men har gradvis utviklet seg, og mange livsformer er derfor tilpasset miljøforholdene på land. Det ser vi på måten dyrene formerer seg på. Organismer som lever i vann, har som regel ytre befruktning, mens dyr som lever på land, gjerne har indre befruktning.

 Illustrasjon av tidslinje med celle, manet, fisk på vei opp av vannet, pelskledd dyr og menneske

Ytre befruktning i vann

Hos mange arter som lever i vann, skjer befruktningen utenfor kroppen. Hos laks og en del andre fisker legger hunnen egg (rogn) på bunnen av elva eller i de frie vannmassene. Deretter svømmer hannen over eggene, samtidig som han skiller ut sædceller (melke). Gytingen er en stor påkjenning, og mange individer dør i tida rett etter gytingen. De befruktede eggcellene utvikler seg først til et lite foster og deretter til en frittsvømmende larve som lever og utvikler seg videre i vann.

Gyting

Enkelte arter havabbor (i familien Serranidae) gyter i stort antall. Gytingen foregår ved fullmåne til bestemte tider på året og på samme sted hvert år. Fordi man vet hvor fiskene kommer til å oppholde seg, har disse områdene vært populære fiskeplasser. Dette har gått hardt utover bestanden til enkelte av disse artene.

Noen landlevende dyr, blant annet amfibier, vender tilbake til vann for å gyte. Eggene befruktes og utvikler seg til vannlevende larver, men lenger ut i utviklingsprosessen kryper de unge individene opp på land og lever mesteparten av sitt voksne liv der.

Indre befruktning på land

Foto av slange som ligger kveilet rundt mange egg i en hule

En tigerpyton (Pyton molurus) har kveilet seg rundt eggene sine.

Ved indre befruktning overføres sædcellene til hunnens forplantningsorganer når dyrene parer seg. Sædcellen og eggcellen smelter sammen inne i hunnens kropp.

Hos arter som har frigjort seg helt fra et liv i vann, for eksempel krypdyr og fugler, har det livsviktige behovet for fuktighet omkring fosteret blitt ivaretatt ved at fosteret utvikler seg inne i et egg med skall. Noen ganske få primitive pattedyr legger også egg, men hos de aller fleste pattedyrene utvikler avkommet seg inne i hunnen: i en livmor, der fosteret svømmer i fostervann.

Visste du ...?

Når vi mennesker er på fosterstadiet, bader vi i fostervann med samme saltholdighet som urhavene på jorda hadde. Dette minner oss om vår evolusjonære fortid i havet!

Illustrasjon av menneskefoster omgitt av fosterhinne

Et mangfold av formeringsmønstre

Vi vet ikke hvor mange dyrearter det finnes på jorda. Et sted mellom 3 og 30 millioner er en realistisk antakelse. Hver art har sin i naturen, og artene konkurrerer hele tida med hverandre. Som en naturlig del av livets utvikling dør noen arter ut, og nye arter oppstår.

Når mange arter deltar i kampen for å overleve, vil det utvikle seg spesialtilpasninger som gir konkurransefordeler. Dette resulterer i stor variasjon i formeringsstrategier. Det finnes nesten like mange måter å formere seg på som det finnes arter, og formeringen er oftest sterkt knyttet til miljøet arten lever i.

Prinsipper for formering hos dyr

Ukjønnet: Avkommet er genetiske kopier av foreldrene.

  • knoppskyting

  • todeling

  • fragmentering

  • jomfrufødsel

Kjønnet: Kjønnsceller fra foreldrene smelter sammen og gir avkom som er genetisk forskjellig fra foreldrene.

  • Ytre befruktning: Befruktning skjer utenfor kroppen. Tilpasning til liv i vann.
  • Indre befruktning: Befruktning skjer inni kroppen. Tilpasning til liv på land.

Kilde

OpenStax. (2018, 28. mars). Sexual reproduction. Hentet fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/11-2-sexual-reproduction

Sist faglig oppdatert 06.02.2022
Skrevet av Alf Jacob Nilsen og Thomas Bedin

Læringsressurser

Formering hos dyr

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Kildemateriale