Hopp til innhold

Fagstoff

Faktorer som bidrar til biologisk mangfold

Det biologiske mangfoldet varierer etter hvor du er i verden. I tillegg er det store regionale og lokale forskjeller. En kombinasjon av mange ulike faktorer kan forklare denne variasjonen.
Verdenskart med områder i ulike farger. Illustrasjon.

Mange faktorer bidrar til mangfoldet

Variasjonen i mangfoldet vi observerer, skyldes en kombinasjon av flere ulike faktorer:

  • tid
  • areal
  • energi og produktivitet
  • habitat og nisjer
  • samspill mellom arter
  • forstyrrelser/miljøendringer

Tid til evolusjon

Evolusjon av biomangfold tar tid, og mangfoldet er derfor størst i gamle og stabile økosystemer. Slike finner vi i tropiske områder. Områder som var nediset under siste istid, har derimot hatt liten tid både til å utvikle nye arter og til å ta imot innvandring av arter etter at isen trakk seg tilbake.

Areal gir rom for mangfold

Et større areal har ofte et større mangfold. Det er fordi det har større variasjon i habitater og plass til flere individer, noe som reduserer sjansen for at arter dør ut. At biomangfoldet blir mindre jo mer vi nærmer oss polene, kan derfor delvis skyldes at det totale arealet går ned, men dette er ikke hele forklaringen.

Rød kurve som vokser eksponentielt mot høyre, men flater ut etter hvert. Illustrasjon.

Energi og produktivitet

Abiotiske faktorer som temperatur, solinnstråling og nedbør varierer med breddegraden. Disse faktorene ser ut til å være en god forklaring på den globale variasjonen i biomangfold. At produktiviteten går ned jo nærmere vi kommer polene, henger sammen med disse faktorene, og globalt ser biomangfoldet ut til å øke med stigende produktivitet. Enkelte steder kan derimot høy produktivitet gi redusert biomangfold, fordi et fåtall konkurransesterke arter kan ta helt over. Ved lav produktivitet er det som regel få arter som er i stand til å utnytte ressursene.

Habitater og nisjer

Elefanter ved Kilimanjaro. Foto.

Variasjon i og er viktig for det biologiske mangfoldet og henger nært sammen med temperatur, solinnstråling, vekstsesong og nedbør. Jo mer vi nærmer oss polene, og jo høyere opp vi kommer, jo færre habitater og nisjer blir det generelt. Dette gir rom for færre arter.

Sammenligning av et granplantefelt og en naturlig blandingsskog

I en monokultur dyrker man i hovedsak bare én art. Forekomsten av andre arter, spesielt "ugress" og skadedyr, holdes nede for å øke avkastningen på det som blir dyrket. Eksempler på monokulturer er et granplantefelt eller en rugåker. Biomangfoldet i en monokultur er lavt.

I et granplantefelt plasserer man trærne tett for å utnytte plassen godt. Det vil dermed komme lite lys ned til bakken, og undervegetasjonen blir dårligere utviklet. Den lave variasjonen i habitater og nisjer gjør at det her vil være færre arter som er tilpasset miljøforholdene. I en naturlig blandingsskog er det flere treslag og trær av ulik høyde og alder. Denne variasjonen i både fysiske og biologiske forhold gir rom for høyere artsrikdom, siden flere arter med ulike miljøkrav vil finne egnede habitater og nisjer her.

Til venstre en monokultur bestående av et landskap med grantrær tett i tett. Til høyre en naturlig blandingsskog bestående av spredte grantrær, løvtrær og blomster. Illustrasjon.

Samspill mellom arter gir muligheter for mangfold

Her er noen eksempler på former for samspill mellom arter som er viktige drivkrefter i evolusjon, og som dermed påvirker biomangfoldet:

  • Konkurranse
    Konkurranse mellom arter om de samme ressursene kan føre til at den ene vinner, og at biomangfoldet reduseres. Men dersom de to artene kan dele på ressursene, slik at de kan bo side om side, vil mangfoldet øke. Det ser ut til å være mest konkurranse i de mest produktive områdene ved ekvator, der også biomangfoldet er størst.

Grafisk framstilling med ressurser på x-aksen og inntak på y-aksen. Rosa kurve viser hvilke ressurser og hvor mye av ressursene en ugle bruker. Blå kurve viser hvilke ressurser og hvor mye av ressursene en falk bruker. Illustrasjon.
  • Mutualisme
    Mutualisme, altså samspill hvor arter drar nytte av hverandre, er svært viktig, spesielt i de rikeste økosystemene på jorda, for eksempel tropiske regnskoger og korallrev. Mutualisme åpner opp for nye muligheter og nisjer.

  • Predasjon
    Når det gjelder predasjon, ser det ut til at både for mye og for lite reduserer biomangfoldet. For mye predasjon kan utrydde byttedyr eller planter helt, mens for lite predasjon kan føre til at noen få organismer tar over.

Forstyrrelser gir utvikling

Skogbrann, oversvømmelser og trær som faller over ende, er eksempler på forstyrrelser som kan påvirke biomangfoldet ved å føre til død, endringer i ressurstilgang eller fysiske endringer i leveområdet. Områder kan midlertidig åpnes for andre arter som er bedre tilpasset enn de som var der fra før, og føre til .

Kraftige og/eller hyppige forstyrrelser reduserer ofte biomangfoldet. Meteornedslaget som visstnok utraderte dinosaurene, forårsaket en massiv nedgang i jordas mangfold. Mangel på forstyrrelser kan derimot føre til at et økosystem fylles av få og veldig godt tilpassede arter. Passe mye forstyrrelser ser ut til å gi størst mangfold.

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Hanne Hegre og Thomas Bedin.
Sist faglig oppdatert 09.06.2021

Læringsressurser

Biologisk mangfold