Hvorfor skal vi ta vare på biomangfold?
Alle organismer inngår i et komplisert samspill i naturen. Vi vet for lite om dette samspillet, siden det ennå er mange arter som ikke er godt nok undersøkt.
Artsmangfoldet trengs for å opprettholde næringskjeder og næringsnett
Mylderet av insekter utgjør næringsgrunnlaget for en stor del av fuglelivet, blant annet meiser, sangere og svaler.
Meitemark og snegler er mat for troster, pinnsvin og grevlinger. Ørret og laks lever av vanninsekter eller av insekter på og ved vannflaten. Mus holder liv i rever, ugler og rovfugler.
Artene er avhengige av hverandre (samliv og symbiose)
Naturen har mange eksempler på samliv (symbiose) der begge parter er avhengige av hverandre. Blant blomster og insekter er det mange eksempler på gjensidig avhengighet. Blomstene får overført pollen, mens insektene får nektar.
Mange planter er helt avhengige av et samliv med sopparter i jorda. Dette kalles sopprot eller mykorrhiza og gir utveksling av nødvendige næringsstoffer. Mange av de vanlige matsoppene, som kantarell og steinsopp, lever i symbiose med trær.
Nøkkelarter har betydning for mange andre arter
Noen arter kalles nøkkelarter fordi de gir livsgrunnlag for mange andre arter. Et eksempel er osp, som er det viktigste treslaget når spettene skal hakke ut reirhull. Gamle spettehull benyttes deretter av andre fuglearter, blant annet meiser, fluesnappere, ugler, duer og ender. Et annet eksempel er sild, som gir grunnlag for mye annet liv langs kysten, blant annet i fuglefjellene. Flere fuglearter har gått sterkt tilbake, blant annet fordi det tidligere har blitt drevet overfiske på sildestammen. I Sørishavet er krillen mat for både fisk, pingviner og hvaler.
Jordsmonndannelse og nedbrytingsprosesser i naturen
Ett gram jord kan inneholde flere hundre millioner bakterier og opptil ti kilometer med levende sopphyfer. Et trillebårlass med kompost kan inneholde et enormt mangfold av ulike organismer, som meitemark, midd, spretthaler, rundormer, hjuldyr, sopp og bakterier. Siden artene har ulike funksjoner, ulike enzymer og ulik evne til å omsette forskjellige stoffer, er de til sammen i stand til å bryte ned alle deler av døde dyr og planter. Dette er nødvendig for at næringsstoffene skal bli tilgjengelige på nytt i stoffkretsløpet.
Rovdyr og parasitter regulerer bestandene av mange arter
Hos hjortevilt kan fravær av store rovdyr gi så høy bestand at den "kollapser" på grunn av matmangel eller sykdom. I insektenes verden er det vist at snylteveps og rovinsekter regulerer bestander av plantespisende insekter. Uten reguleringsmekanismer ville mange arter med et enormt formeringspotensial ha vokst ukontrollert.
Et mangfold av arter er en viktig reserve hvis miljøforholdene forandrer seg, for eksempel ved klimaendringer
Dersom klimaendringene gir høyere temperaturer, kan granskogen forsvinne fra lavereliggende strøk i Sør-Norge. I stedet vil vi få edelløvskog, det vil si varmekjære treslag som eik, alm, lønn, lind og bøk.
Dyre- og plantelivet i våre framtidige skoger vil hovedsakelig komme fra de små lommene av allerede eksisterende edelløvskog. Relativt raskt vil arter som er sjeldne i dag, overta og bli våre hverdagsarter. Den reparerende evnen naturen har, ligger i stor grad i artsmangfoldet.
Alle arter har en verdi, uansett om de er nyttige for oss eller ikke. Å utrydde arter strider også mot prinsippene for bærekraftig utvikling, fordi vi ødelegger for mulighetene til framtidige generasjoner.
Urørt natur har en egenverdi
Stilt overfor en urskog eller tett innpå en vill, urørt foss føler mange en slags respekt for naturens storhet.
Dette er naturdokumenter – resultater av naturens egne prosesser over lang tid, helt uten styring fra menneskets side. Disse kvalitetene kan bli borte for alltid hvis vi gjør store inngrep.
Alle arter har egenverdi
Å tillegge en art egenverdi vil si å respektere artens rett til å eksistere og til å utfolde sitt livspotensial, uansett om arten er nyttig for oss eller ikke.
Mange reagerer instinktivt mot for eksempel å fylle igjen de siste dammene hvor truede salamandere og øyenstikkere lever.
Mange arter har lang "hevd" på å bo på kloden
Mange organismer har lang "hevd" på å bo på kloden. Krokodiller, skilpadder, øyenstikkere og kakerlakker var utviklet allerede for flere hundre millioner år siden.
Også naturens blomsterprakt var på plass lenge før våre apelignende forfedre tok sine første forsiktige skritt på to bein.
Menneskeslekta har bare eksistert i om lag to millioner år, og arten menneske bare en tiendedel av det igjen.
Hensyn til framtidig evolusjon
Mange føler at det er etisk galt å "klippe av" evolusjonære linjer som kan bli råstoff for videre evolusjon. Havskilpaddene kan representere ei slik linje.
Jo større spekter av naturens mangfold som får være med inn i framtida, desto mer materiale har evolusjonen å arbeide videre med.
Hensyn til framtidige generasjoner
De fleste føler et moralsk ansvar for de som kommer etter oss. Et mangfold av naturtyper og arter er en god gave å gi videre.
Biomangfold betyr sikkerhet, valgmulighet, livskvalitet og sjanse til å oppleve autentisk natur. Framtidige generasjoner bør få de samme mulighetene som oss.
Ny teknologi kan i framtida gi uante muligheter til å utnytte naturen uten å gjøre skade.
Koblingen mellom religioner og naturvern
Mange av verdens religioner og urbefolkninger (inkludert samene) har et nært forhold til naturen. Dette er forhold som ikke bør ignoreres.
Kristendommen er for eksempel opptatt av "skaperverket" som noe det er etisk riktig å verne om. Religion kan være en universell døråpner til naturvernarbeidet.
Livskvalitet og trivsel handler om mer enn materiell velferd. Befolkningen trenger også "grønn velferd". Naturopplevelser betyr mye for oss. Når vi trenger avkobling, søker vi stillhet, skjønnhet og positive opplevelser. Den estetiske skjønnheten man opplever ved å se fargespill, former og samspill i urørt natur, gir tilfredsstillelse, inspirasjon og glede for mange.
Helsefremmende natur
Intakt natur har viktige helsemessige og psykologiske effekter. Mangel på mosjon gir alvorlig helserisiko, og mange blir mer motivert av å trene i naturen. Natur virker også avstressende og gir oss rekreasjon og store opplevelser.
Naturen som kilde til rekreasjon og glede
Naturen er en arena for livskvalitet og avkobling som ikke koster noe. Å ødelegge den kan medføre store kostnader til reparasjon eller erstatningstiltak.
Bevaring av natur er ofte noe av det rimeligste man kan gjøre for å glede folk i nærmiljøet. Vissheten om tilgang til urørt natur er en kilde til glede og fasinasjon for mange.
Biofili – en grunnleggende interesse for natur og andre livsformer
Intakt natur har ofte en intuitiv betydning for mennesker. Vi har en naturlig, grunnleggende og medfødt interesse for arter og naturen, som er menneskets "egentlige hjem".
Maten vi spiser, bygningsmaterialene vi bruker, og klærne vi har på oss, stammer fra ressurser som vi høster av i naturen. I tillegg nyter vi godt av naturens "varer og tjenester", såkalte økosystemtjenester, i form av rensing av vann og luft, klimaregulering og produksjon av oksygen.
Trenger vi så mange ulike arter? Rent økonomisk er det mange flere arter som har verdi, enn de vi vet om og tenker på til daglig. Mange kan etter hvert utnyttes økonomisk gjennom genteknologi. Stadig ny kunnskap og en raskt voksende industri har gitt oss verktøy som gjør at vi kan utnytte økonomisk verdifulle egenskaper ved artenes gener. Biokjemiske prosesser blir for eksempel brukt til produksjon av medisiner og rensing av avfall.
Leting etter gener og stoffer kalles bioprospektering, og mange selskaper kjører et kappløp for å ta patenter på det de finner – også i Norge. På 1960-tallet ble det funnet en sopp (Cyclosporin) på Hardangervidda som inneholder viktige stoffer som brukes ved organtransplantasjoner, og som nå gir milliardinntekter til det sveitsiske legemiddelfirmaet som har patentet.