Hopp til innhald
Oppgåve

Leik og språk

Barn bruker språket i leik, og dei tør å utforske det meir fordi det er på leik. Det bidreg til at dei utvidar og utviklar språket sitt. I leik bruker dei språket mellom anna til å uttrykker tankar, kjensler og ønske, inngå i relasjonar, planlegge, diskutere, argumentere og handtere konfliktar.

Språk og deltaking i leik

Før de ser filmen Språk og deltakelse i lek, som er ein del av Lesesenterets språkløype "Vansker med språk, lesing og skriving", diskuter spørsmåla:

  • Kva samanhengar trur de det er mellom leik og språkutvikling?

  • Kvifor trur de at nokon barn ikkje får delta i leik?

Eit tekstsamandrag av filmen er tilgjengeleg under.

Video: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking / CC BY-SA 4.0

Tekstsamandrag av filmen

På startplakaten står det "Språk og deltakelse i lek".

Forteljarstemma gjennom heile filmen tilhøyrer Elisabeth Brekke Stangeland som er universitetslektor. Mens ho snakkar, blir det vist klipp frå ulike typar leik som går føre seg i ein barnehage. Noko uteleik og noko inneleik.

Undervegs i filmen kjem det opp i alt 20 tekstplakatar som samanfattar eller understrekar det Stangeland snakkar om. Her er innhaldet i tekstplakatane i rekkefølge:

  • Språk blir utvikla i samhandling med andre

  • Leiken er ein viktig samhandlingsarena for barn i barnehagen

  • Leiken har ein verdi i seg sjølv, men det ligg òg eit stort potensial for læring og utvikling i leik

  • Parallelleik og det å leike saman med kvarandre

  • Barns språkutvikling fører til at det verbale samspelet i leiken aukar

  • Barn lærer språket som blir brukt i leiken, av kvarandre

  • Her og no. Der og då.

  • Det er først når barnet er aktivt deltakande i leiken, at leiken blir ein arena for språklæring

  • Tilpassar og justerer språket

  • Pragmatiske ferdigheiter

  • Kognitiv og språkleg utvikling

  • Forhandling

  • Når barn får bruke språket sitt, blir dei òg gode i språk

  • Erfaring med å bruke språk aktivt

  • Fordi aktiv deltaking i leik har mykje å seie for barns språklæring, er det viktig at alle barn i barnehagen blir inkluderte i leiken

  • Språkleg meistring har noko å seie for tilgangen barnet har til leik og samspel

  • Det er ein samanheng mellom språkleg meistring og deltaking i leik

  • Barn med svake språklege ferdigheiter leiker ofte åleine og blir ikkje verande i leik over tid

  • Ekskludering eller tilbaketrekking kan vere årsaker til at barn med svake språklege ferdigheiter fell utanfor leiken

  • Dei vaksne i barnehagen speler ei viktig rolle i å legge til rette for at alle barn i barnehagen får delta i leik med andre barn

Sluttplakaten informerer om kven som har bidrege til å lage filmen. Fagleg ansvarleg Elisabeth Brekke Stangeland, redigering og effektar Trond Egil Toft, kamera ScreenStory. Barn og vaksne i Emmaus Barnehage i Stavanger blir takka. Filmen vart laga i 2016 og rettane tilhøyrer Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Fleip eller fakta til filmen

Jobb gjerne saman i par eller grupper. Sjå filmen fleire gonger, og lag påstandar, som er fleip eller fakta, frå innhaldet i filmen. Skriv påstandane på eit ark eller lapp eller bruk eit digitalt verktøy. Avslutt med at klassen får høve til å gjette om det var fleip eller fakta.

Spørsmål om leik og språk

  1. Kva erfaringar i bruk av språk får barn gjennom leik?

  2. Aktivt erfaring med bruk av språk har noko å seie for utvikling av språket. Forklar kvifor det er slik.

  3. Korleis kan du legge til rette for leik som inviterer til bruk av språket? Gi konkrete døme og forklar korleis desse tiltaka bidreg til bruk av språk.

  4. Korleis kan du støtte og hjelpe barn slik at dei bruker språket i leiken? Gi konkrete døme.

  5. Diskuter i klassen:

    • samanhengen mellom leik og språkutvikling

    • korleis de som barne- og ungdomsarbeidarar kan legge til rette for, inspirere og delta i leik slik at barn bruker språket aktivt

Med blikk for språk

Før de ser filmen Med blikk for språk, som er ein del av Lesesenterets språkløype "Vansker med språk, lesing og skriving", diskuter desse spørsmåla:

  • Kva betyr det å ha blikk for språk?

  • Korleis kan de legge merke til barns språk i leik?

Eit tekstsamandrag av filmen er tilgjengeleg under.

Video: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking / CC BY-SA 4.0

Tekstsamandrag av filmen

Forteljarstemma gjennom heile filmen tilhøyrer Elisabeth Brekke Stangeland som er universitetslektor. Mens ho snakkar, blir det av og til vist klipp frå ulike typar leik som går føre seg i ein barnehage, og av og til illustrasjonar av leikesituasjonar som ho kommenterer.

Undervegs i filmen kjem det opp i alt 17 tekstplakatar som samanfattar det Stangeland snakkar om eller stiller viktig spørsmål å reflektere over. Her er innhaldet i tekstplakatane i rekkefølge:

  • Leik er sentralt i språkkvardagen

  • Alle barn må få delta aktivt i leik og samspel med andre

  • Å legge merke til barns språk handlar om systematikk

  • Kva med dei andre?

  • Språk er komplisert (blir berre nemnt munnleg av Stangeland)

    • merksemd

    • høyrsel

    • minne

    • gjenkjenning av lydar og ord

    • erfaring

  • Jentene ligg føre gutane i språkforståing og språkproduksjon fram til dei er 3–4 år

  • Fleirspråklege har ikkje like gode norskspråklege ferdigheiter som eittspråklege når dei er 3 år

  • Forskjellen mellom fleirspråklege og eittspråklege er framleis til stades ved 5 års alder

  • Treng eit lite puff

  • Barnehagen har eit unikt høve til å gi dette puffet

  • Barn må få tilgang til leik der dei kan få ta i bruk språket

  • Viktige ferdigheiter for leik og samspel (blir berre nemnde munnleg av Stangeland)

    • empati

    • samarbeid

    • sjølvkontroll

    • ansvar

    • sjølvhevding

  • Viktig for vaksne å tenke over (blir berre nemnt munnleg av Stangeland)

    • sensitivitet

    • eit godt blikk

    • skjønn

  • Ver merksam på:

    • Svak språkforståing ved 2 års alder

    • Når barnet ikkje kombinerer ord / bruker setningar ved 2,5 års alder

  • Barn som strever, kan bli oversette av andre barn når dei tek initiativ til språkleg kommunikasjon

  • Negative sosiale strategiar (blir berre nemnde munnleg av Stangeland)

    • aggresjon

    • trekker seg unna leiken

  • Kvifor deltek ikkje barn i leik?

    • Legg vi til rette for at alle har høve til å delta aktivt i samspel med andre?

    • Veit vi kvifor enkelte fell utanfor leiken?

    • Forstår barnet det som blir sagt, og forstår dei andre kva barnet seier?

    • Bruk barnet språk i leik, og korleis bruker barnet språket?

    • Har barnet nøklane som trengst?

Sluttplakaten informerer om kven som har bidrege til å lage filmen. Fagleg ansvarleg Elisabeth Brekke Stangeland, teikningar Tilde Torkildsen, redigering og effektar Trond Egil Toft, kamera ScreenStory. Barn og vaksne i Emmaus Barnehage i Stavanger blir takka. Filmen vart laga i 2016 og rettane tilhøyrer Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Observasjonar frå filmen

  1. Viktige observasjonar frå filmen.

    • Sjå filmen Med blikk for språk. Skriv deretter ned tre punkt du tenker er viktige eller overraskande med tanke på språk og leik.

    • Jobb saman i grupper. Del punkta med kvarandre. Bli einige om tre punkt gruppa synest er viktigast eller mest overraskande.

    • Kvar gruppe legg fram dei tre punkta sine i klassen. Reflekter saman i klassen om kva det er som gjer at desse punkta er viktige eller overraskande.

Språk, leik og samhandling

  1. Observere barns språk i leik.

    Korleis kan du observere om eit barn ikkje får språkleg aktive roller i leiken? Skriv ned punktvis kva du må sjå etter / observere for å få kunnskap om barns språklege aktivitet i leiken.

  2. Kva sosiale leikar kjenner du til? Gi døme.

  3. Kva samanheng er det mellom språk og sosialkompetanse?

  4. Kva kan du gjere for å hjelpe barn som strever med språk og ikkje får delta i leik? Forklar og gi konkrete døme.

Lese og leike

Gå på biblioteket og finn ei bok du vil bruke saman med barn.

  • Kva aldersgruppe passar boka for, og kvifor tenker du ho passar for denne aldersgruppa?

  • Øv deg på å lese boka. Tenk på fart, styrke, pause, mimikk og innleving.

  • Korleis kan du skape engasjement og bygge forventningar før og undervegs når du les boka for barn? Forklar og gi døme.

  • Korleis kan du få til ein dialog med barna når du les boka? Kva spørsmål kan du stille barna, slik at dei får ei aktiv rolle i lesestunda og kan dele sine tankar og erfaringar?

  • Kva figurar/konkretar kan du bruke for å gjere teksten meir "levande"?

  • Kva etteraktivitetar du vil ha til denne boka, slik at barna får uttrykke opplevingane sine av boka?

  • Korleis tenker du denne boka kan leve vidare i leiken? Tenk over og beskriv korleis du som vaksen kan legge til rette for, delta i og utvikle leiken ut frå innhaldet i boka.

Fabulering

  1. Kva er fabulering?

  2. Korleis kan du fabulere saman med barn og unge?

  3. Lag ei historie saman med ei gruppe medelevar.

    • Ein av dykk startar med å fortelje, deretter utvidar den andre personen historia, og slik held de fram.

    • Ta opptak av historia.

    • Lag ein presentasjon av historia saman med bilete som passar til.

  4. Reflekter over korleis de kan lage ulike fabuleringshistorier saman med barn og unge, og kva dette kan fremme med tanke på språkutvikling.