Fisk
Spesielt dei yngre aldersgruppene et for lite fisk. Sjømat omfattar likevel ikkje berre fisk, krepsdyr og skjel er òg sunn mat. Vi bør ete meir fisk og sjømat både som middag, pålegg eller mellommåltid. Fisk kan vere villfisk eller oppdrettsfisk.
Opp gjennom historia har vi utvikla ei mengde ulike tillagingsmetodar for fisk for å bevare haldbarheita og for å variere smaken. Fisk kan vi mellom anna salte, koke, steike, lute og tørke. Veit du om fleire måtar å konservere eller lage til fisk på?
I den korte filmen under møte vi barnehagebarn i situasjonar der dei lagar og et fiskemåltid. Line Kjelstrup, prosjektleiar for "Fiskesprell", fortel om kvifor nettopp barnehagar eignar seg for å jobbe med kosthaldsvanar.
Helsedirektoratet tilrår at vi et 300–450 gram fisk kvar veke. Det svarer omtrent til 2–3 måltid med fisk i veka, og vi kan gjerne bruke fisk som pålegg. Minst 200 gram bør vere feit fisk som laks, aure, makrell og sild. Vi bør variere mellom desse og mager fisk som torsk, sei og hyse.
Tilrådinga handlar om at fisk og annan sjømat inneheld viktige næringsstoff. Dei er ei viktig kjelde til mellom anna omega-3-feittsyrer, jod, vitamin D og vitamin B12, selen og protein.
Ved å ete fisk og sjømat kan du reduserer risiko for
hjarte- og karsjukdommar og dødelegheit
kognitiv svekking blant vaksne
tidleg fødsel og låg fødselsvekt
Utfordringar til deg
Bruk lenkene nedst i artikkelen til å løyse oppgåvene.
- Kva er Helsedirektoratets kostråd for inntak av fisk og sjømat?
- Bruk nettsida Norges fisker saman med Matvaretabellen. Lag ein plakat som viser næringsinnhaldet i ulike typar fisk.
- Lag ei oversikt over sunne påleggsvariantar av fisk.
- Set opp ein vekemeny med sunne middagar. To eller tre av måltida på vekemenyen bør vere fisk.