Hopp til innhald
Nynorsk

Fag

Fagstoff

Nyttig informasjon på sikkerheitsdatablad

Målingsprodusenten veit best kva komponentar målinga og lakken er bygd opp av. Alle leverandørar pliktar å utarbeide eit sikkerheitsdatablad til produktet sitt. Eit slikt sikkerheitsdatablad skal ha standardiserte opplysningar.

Kvar finn du nødvendig informasjon?

I Noreg har vi lover og forskrifter som beskriv korleis produkta skal merkast. Det gjeld både kva som skal stå på emballasjen og kva dokument som skal følge med produktet.

Er du usikker på innhaldet i eit produkt, må du kontakte leverandøren eller produsenten for å kunne beskytte deg godt nok.

Informasjon i eit sikkerheitsdatablad

Eit sikkerheitsdatablad skal innehalde følgande punkt:

  • identifikasjon

  • identifisering av fare

  • samansetning og ingrediensar

  • førstehjelpstiltak

  • brannsløkkingstiltak

  • tiltak for utilsikta frigjering (søl, avdamping)

  • handtering og lagring

  • eksponeringskontroll og personleg beskyttelse

  • fysiske og kjemiske eigenskapar

  • stabilitet og reaktivitet

  • toksikologisk informasjon

  • økologisk informasjon

  • omsyn til avhending

  • informasjon om transport

  • informasjon om forskrifter

  • andre opplysningar

Klassifisering og merking av farlege kjemikal

Det er utarbeidd eit system for einskapleg klassifisering og merking av kjemikal som er utvikla av FN. I Europa blir dette dekt av klassifiserings-, merkings- og emballeringsforordninga (CLP).

Formålet er å sikre eit høgt beskyttelsesnivå for helse og miljø, og enklare handel med stoff, blandingar og artiklar.

Systemet for klassifisering og merking av kjemikal (GHS) er internasjonalt. Det blei oppretta av FN i 1992, men i 2015 var standarden enno ikkje fullt implementert i alle land.

Standarden blei utforma for å erstatte alle klassifiserings- og merkestandardane i dei ulike landa. Det relevante systemet i EU er blitt erstatta av denne standarden. EU har implementert GHS-systemet til FN. Det har EU gjort i lovgivinga si som CLP-forordninga og HMS-standardane til USA.

Fysisk fare

Dette er fysiske faregrupper som er baserte på dei fysiske eller kjemiske eigenskapane til produktet, til dømes brennbarheit, reaktivitet og korrosivitet på metall.

Stoffa eller artiklane har fått ni ulike fareklassar. Dei er i stor grad baserte på FNs system for farleg gods. Desse fareklassane er:

  1. eksplosiv

  2. gassar

  3. brannfarlege væsker

  4. brannfarlege faste stoff

  5. oksiderande stoff og organiske peroksid

  6. giftige og smittsame stoff

  7. radioaktive stoff

  8. stoff som etsar på metall

  9. diverse farlege stoff (som omfattar miljøfarlege stoff)

Relatert innhald

Helsefare

Helsefaregruppa er basert på evna produktet har til å gi helsetilstandar som augeirritasjon, andingssensibilisering (allergi, astmasymptom og pustevanskar ved innanding) og kreft.

Her er dei ulike kategoriane for helsefare som eit produkt kan plasserast i:

  • akutt toksisitet

  • hudkorrosjon

  • hudirritasjon

  • alvorleg augeskade

  • augeirritasjon

  • respirasjonssensibilisatorfare

  • hudsensibilisator

  • kimcellemutagenitet

  • karsinogenitet

  • reproduksjonstoksisitet

  • spesifikk målorgantoksisitet (STOT)

  • aspirasjon

  • miljøfarar

    • akutt akvatisk toksisitet (omgåande eller kortsiktige skadar innan 48–96 timar)

    • kronisk akvatisk toksisitet (langsiktige skadar i løpet av veker eller månader)

Merking

Alle produkt skal merkast. Kjemikal skal ha ein GHS-etikett. GHS står for Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals. Det er ein standard for korleis behaldarar med kjemikal skal merkast.

Informasjon som GHS-etiketten må ha:

  • signalord: fare- eller åtvaringsfaresetningar (H-setningar)

  • forsiktigheitsreglar (P-setningar) og piktogram

  • produktidentifikator

  • identifikasjon av leverandør

Faresetningar (H-setningar)

Ei faresetning er ei erklæring for ein fareklasse eller ein farekategori. Ho beskriv typen farar knytte til eit farleg produkt. Der det er relevant, beskriv ho òg kor farleg det er.

Forsiktigheitserklæringar (P-setningar)

Ei forsiktigheitserklæring er ein tekst (og/eller eit piktogram) som beskriv anbefalte tiltak for å minimere eller forhindre biverknader når du er blitt eksponert for eit farleg produkt, eller når du har oppbevart eller handtert eit farleg produkt feil.

Produktidentifikator (produktnamn)

Ein produktidentifikator er eit namn eller nummer som blir brukt for eit farleg produkt på ein etikett eller i eit sikkerheitsdatablad. GHS-etiketten for eit stoff bør innehalde den kjemiske identiteten til stoffet.

Når det gjeld blandingar, skal etiketten innehalde dei kjemiske identitetane til alle ingrediensane som bidreg til akutt toksisitet, hudkorrosjon, alvorleg augeskade, kimcellemutagenitet, kreftframkalling, reproduksjonstoksisitet, hud- eller respiratorisk sensibilisering eller målorgansystemisk toksisitet (TOST) – når desse farane er oppgitt på etiketten.

Leverandøridentifikasjon

Namnet, adressa og telefonnummeret til leverandøren og/eller produsenten skal stå på etiketten.

Tilleggsinformasjon

Dette er ein ikkje-standardisert informasjon om behaldaren til eit farleg produkt. Han er ikkje nødvendig eller spesifisert under GHS. Tilleggsinformasjon med fleire detaljar er greitt så lenge han ikkje motseier eller sår tvil om gyldigheita til den standardiserte fareinformasjonen.

Faresymbol/piktogram

Faresymbol og piktogram er grafiske element som skal formidle kortfatta og enkel informasjon.

Piktogramma kan innehalde eit symbol pluss andre grafiske element, til dømes kantlinjer, bakgrunnsmønster eller fargar som skal formidle spesifikk informasjon.

Deponering av farleg avfall

Farleg avfall er ein vesentleg trussel mot folkehelsa og miljøet. Ulike regionar og land har lovgiving for å klassifisere avfall som farleg.

Streng kontroll av farleg avfall er nødvendig. Avfallshandtering skal ikkje vere farleg for helsa vår eller skade miljøet.

Farleg avfall i målingsindustrien

Overflatebehandling gir nesten alltid avfall. Ofte inneheld dette farlege stoff, til dømes slipestøv og partiklar frå blåsereinsingsmateriale, vasshaldige (vassbaserte) reingjeringsvæsker og dampavfeittingsavfall. Det same gjeld måling og målingsavfall, og slam som inneheld organiske løysemiddel eller andre farlege stoff.

Dersom du har brukt varmforseinkande syre, brukt fluks, fosfatiserande slam, skyljevæske og avfeitting som inneheld farlege stoff, må det behandlast som farleg avfall.

Relatert innhald

Sikkerheitsdatablad

Datablad for helse, miljø og sikkerheit (HMS) er viktige dokument for å bli kjend med faremoment ved ulike stoff.

Kjemisk helsefare

Det er veldig viktig at du veit kva kjemikaliar du jobbar med, fordi kjemiske stoff kan vere skadelege.

Rettshavar: FROSIO.
Sist oppdatert 10.11.2023