Finn ei parameterframstilling for linjene nedanfor.
a) Linja går gjennom punktet , og ein retningsvektor for linja er .
Løysing
b) Linja går gjennom punktet , og vektoren er parallell med linja.
Løysing
Vektoren er ein retningsvektor for linja sidan han er parallell med linja. Då blir ei parameterframstilling for linja
c) Linja går gjennom punkta og .
Løysing
Ein retningsvektor for er
Ei parameterframstilling for er då
d) -aksen
Løysing
-aksen går gjennom origo. Ein retningsvektor for -aksen er . Ei parameterframstilling for -aksen er derfor
e) Linja ligg i -planet, går gjennom punktet og dannar vinkelen med -aksen.
Løysing
Her treng vi ikkje tenke i tre dimensjonar sidan linja ligg i -planet. Når vinkelen med -aksen er , betyr det at stigningstalet til linja anten er eller . Det vil derfor vere to moglege linjer som oppfyller desse krava, sjå figuren nedanfor.
Ein retningsvektor for linja som går på skrå opp til høgre, kan vi finne ved å tenke at når vi går éi eining i positiv -retning, aukar -verdien med 1. Dette svarer til vektoren sidan både - og -koordinaten aukar med 1. Vektoren vil vere ein retningsvektor for linja, og ei parameterframstilling for denne linja er derfor
Tilsvarande betraktning med den andre linja gir oss retningsvektoren . Ei parameterframstilling for denne linja er derfor
f) Linja gitt ved
Løysing
Linja teiknar vi vanlegvis i eit todimensjonalt koordinatsystem, det vil seie i -planet, som betyr at . Vi får frå konstantleddet at linja går gjennom punktet . At stigningstalet er , betyr at når vi går éi eining i positiv -retning, går vi tre einingar i negativ -retning. Det betyr at ein retningsvektor for linja er . Ei parameterframstilling for linja er
Finn eit uttrykk for for kvar av koordinatane. Bruk dette til å forklare kvifor vi ikkje kan beskrive linja med éi likning slik vi kan med linjer i to dimensjonar.
Løysing
Vi løyser kvar av koordinatlikningane med omsyn på .
Dette gir
Vi får ikkje ei likningsframstilling som består av éi likning. Vi får i staden to (tre) likningar som vi til saman kan sjå på som ei likningsframstilling for linja. Det er derfor oftast hensiktsmessig å beskrive linjer i rommet på parameterform.
For at kurva skal skjere -aksen, må vi krevje at og . Den første likninga gir
-koordinaten må vere lik 0 for same -verdi.
Kurven skjer derfor ikkje -aksen.
c) Endre på parameterframstillinga slik at du får bølgemønsteret til å gå på skrå oppover frå -planet.
Løysing
Det er -koordinaten som styrer korleis kurva beveger seg i høgda dersom vi assosierer positiv -retning som oppover. Dersom vi lar -koordinaten få eit lineært tillegg , vil bølgemønsteret gå lineært oppover.
Nedanfor er parameterframstillinga til mange fine kurver skriven opp. Teikn kurvene. Drei på koordinatsystemet og sjå kurvene frå fleire synsvinklar. Kva for ei av kurvene synest du er finast? (Oppgåva er mest for moro skyld.)
a) Vivianis kurve
(Dette er den same kurva som i 8 b) med .)
b) Polynomisk knute
c) Trigonometrisk knute
d) Ein annan trigonometrisk knute: Auk alle koeffisientane framfor i den førre oppgåva med 1.