Kuleflater
Ei kuleflate i tre dimensjonar kan beskrivast matematisk på fleire måtar, ikkje ulikt slik vi kan beskrive ein sirkel i planet på fleire måtar. Her skal vi jobbe mest med likningsframstilling for kuleflater, men dersom du ønsker ekstra fordjuping, kan du òg jobbe med parameterframstilling av kuleflater lenger ned i artikkelen.
Likningsframstilling for kuleflate

På figuren har vi teikna ei kule med sentrum i og radius . Kuleflata er samlinga av alle punkt som har avstanden frå .
Vi lar vere eit punkt på kuleflata.
Då veit vi at .
Dette gir
Vi har no ei likning for kuleflata.
Dersom origo er sentrum i kula, blir likninga for kuleflata
Når likninga for ei kuleflate er gitt på forma ovanfor, er det lett å finne sentrum og radius i kula.
Døme
Finn sentrum og radius til ei kule når likninga for kuleflata er gitt ved
Døme
Ofte er ikkje likninga til kuleflata ordna slik at vi kan lese ut sentrum og radius direkte. Likninga nedanfor beskriv òg ei kuleflate:
For å finne sentrum og radius i denne kula må vi omarbeide uttrykket litt.
🤔 Tenk over: Korleis kan vi forme om likninga slik at vi kan lese ut koordinatane til sentrum i kula og radiusen til kula?
Vi lagar fullstendige kvadrat av ledda med , ledda med og ledda med kvar for seg. Då gjeld det å hugse korleis vi gjer det! Sjå teorisida "Ein sirkel i planet" dersom du vil ha ein repetisjon.
Dette er altså likninga for ei kuleflate med sentrum i og med radius .
Dersom likninga ikkje kan skrivast på forma , er det ikkje likninga for ei kuleflate.
Parameterframstilling for kuleflate

Det er fleire måtar å lage ei parameterframstilling av ei kuleflate på. Akkurat som for eit plan treng vi to parametrar for å lage ei parameterframstilling for ei kuleflate. Her vel vi å bruke ei parameterframstilling der dei to parametrane er vinklar. Desse har vi kalla og på figuren.
Vi ser på ei kule med radius plassert med sentrum i origo. Vi lar vere eit vilkårleg punkt på kuleflata slik at .
Normalen frå ned til -planet treffer -planet i punktet . Punktet får same - og -koordinat som punktet .
er vinkelen mellom og på figuren, og er vinkelen mellom og -aksen ().
No må vi finne vinklane og uttrykt ved dei andre storleikane i figuren. Det får vi ved å ta sinus og cosinus til vinklane. Sidan punkta på figuren dannar to rettvinkla trekantar, får vi
Det vilkårlege punktet er då beskrive ved parametrane og . Ei kuleflate med sentrum origo og med radius har derfor parameterframstillinga
Den tilsvarande vektorfunksjonen for kuleflata blir
🤔 Tenk over: Kva er definisjonsområdet til og ?
🤔 Tenk over: Kva skjer med parameterframstillinga dersom vi flyttar sentrum av kula til punktet ?
Døme
Ei kuleflate med radius lik og sentrum i origo har vektorfunksjonen
Vi kan flytte sentrum i kula til punktet ved å auke -koordinaten til vektorfunksjonen med 20:
Teikne kule med GeoGebra
Vi får teikna kula i 3D-grafikkfeltet til GeoGebra ved å skrive inn likninga eller vektorfunksjonen for kuleflata i algebrafeltet eller i CAS-feltet. Vektorfunksjonen i det siste dømet over kan vi skrive inn i CAS-feltet som
r(u,v):=(5·cos(u)·cos(v),5·cos(u)·sin(v),20+5·sin(u))
Vi kan òg bruke kommandoen "Kule(Punkt, Radius)" dersom vi kjenner sentrum og radiusen i kula. Ein annan variant av kommandoen er "Kule(Punkt, Punkt)" der det første punktet er sentrum i kula og det andre punktet ligg på kuleflata.
Oppsummering
Generelt er ei kuleflate med radius og sentrum i gitt ved likninga
Ei parameterframstilling for kuleflata er
der og
Den tilsvarande vektorfunksjonen er