Fag

Fagstoff

Video

Filmar og figurar i Ressursar og arealbruk

Her har vi samla filmar og figurar i emnet Ressursar og arealbruk. Vi har òg lenka til relevante fagartiklar og oppgåver.

Film: Introduksjon til Ressursar og arealbruk

Filmen (lengde 1:48) introduserer emnet ved å vise ulike naturressursar og former for arealbruk og blir brukt i oppgåva "Introduksjon til Ressursar og arealbruk".

Video: Christina Svien / Avgrensa gjenbruk

Film: Hvorfor trenger vi naturmangfald?

Filmen (lengde 1:38) er laga av Sabima og forklarer kvifor naturmangfald er viktig. Den blir brukt i artikkelen "Naturgode, naturforvaltning og naturkrise".

Video: Samiba / Avgrensa gjenbruk

Film: Oppsynsmannen om hytteutbygging

Filmen (lengde 4:18) er henta frå NRK-serien Oppsynsmannen og tek for seg nokre av utfordringane knytte til hytteutbygging. Han blir brukt i artikkelen "Arealplanlegging og arealbruk".

Film: Eitt areal – ulike interesser

Filmen (lengde 5:59) er ei fiktiv historie som viser korleis ulike grupper kan ha ulike interesser knytte til bruken av eit areal. Filmen blir brukt i artikkelen "Interessekonfliktar og arealkonfliktar" og i oppgåva "Utforsk interessene i ein arealkonflikt".

Video: Leidar / CC BY-NC-SA 4.0

Figur: Ulike gradar av fornybarheit

Figuren viser korleis vi kan dele ressursar i ulike kategoriar etter kor fornybare dei er. Han blir brukt i artikkelen "Naturressursar – livsgrunnlaget vårt".

Teikning som viser døme på krinsløpsressursar, betinga fornybare ressursar, gjenvinnbare ressursar og ikkje-fornybare ressursar. Døme på krinsløpsressursar er vind, vatn og sol. Døme på betinga fornybare ressursar er fisk, skog og jord. Døme på gjenvinnbare ressursar er aluminium, kopar og plast. Døme på ikkje-fornybare ressursar er kol, olje og gass. Illustrasjon.

Figur: Utryddingstrua artar

Figuren viser kor stor del av ulike typar artar som er utryddingstrua. Han blir brukt i artikkelen "Naturgode, naturforvaltning og naturkrise".

Figur som viser kor mange artar som er utryddingstrua, i ulike artsgrupper. Amfibium har størst andel som er kritisk trua, med rundt 10 prosent. Artar som er kritisk trua, sterkt trua eller sårbare, blir rekna som utryddingstrua artar. Blant amfibium er då rundt 40 prosent utryddingstrua, og i overkant av 30 prosent av nåletre, haiar og skater og korallar er også utryddingstrua. Fuglar kjem best ut med rundt 13 prosent som er utryddingstrua. Illustrasjon.

Figur: Risiko- og sårbarheitsmatrise

Figuren viser korleis risikoen for ei uønskt hending handlar om samanhengen mellom konsekvens og sannsyn. Han blir brukt i artikkelen "Arealplanlegging og arealbruk".

Tabell med fire radar og fem kolonnar. Kolonnane har følgande verdiar: "Uvesentleg konsekvens: 1", "Mindre alvorleg konsekvens: 2", "Stor konsekvens: 3", "Alvorleg konsekvens: 4" og "Svært alvorleg konsekvens: 5". Radene har følgande verdiar: "Lite sannsynleg: 1", "Litt sannsynleg: 2", "Sannsynleg: 3" og "Svært sannsynleg: 4". I cellene er det tal som er gonga saman av kolonneverdiane og radverdiane. Desse tala er markerte med fargar. Låge tal er grøne, og høge tal er raude. Tal som ligg midt på skalaen, er oransje. Illustrasjon.

Kart: Nordområda og Sápmi

Kartet viser korleis nordområda og Sápmi overlappar, men òg er to ulike geografiske område. Kartet kan undersøkast nærare interaktivt i kartet "Nordområda og Sápmi", og det blir brukt i artikkelen "Interessekonfliktar i Sápmi og nordområda".

Kart som viser avgrensinga av Sápmi og nordområda. Illustrasjon.

Kart: Nordvestpassasjen og Nordaustpassasjen

Kartet viser korleis Nordvestpassasjen og Nordaustpassasjen kan korte ned skipsrutene betrakteleg. Det blir brukt i artikkelen "Interessekonfliktar i Sápmi og nordområda".

To jordklodar. På den eine er Nordvestpassasjen mellom New York og Tokyo teikna inn. Det er også dagens rute mellom Tokyo og New York, som går via Panamakanalen. Førstnemnde er 14000 kilometer, mens dagens rute er 18200 kilometer. På den andre jordkloden er Nordaustpassasjen teikna inn, han går frå Rotterdam til Tokyo. Dagens rute mellom Rotterdam og Tokyo, som går via Suezkanalen, er også teikna inn. Nordaustpassasjen er 14000 kilometer, mens dagens rute er 21000 kilometer. Illustrasjon.

Forrige Tilbake til emnet