Med miljø i skjønnlitterære tekster mener vi både det sosiale miljøet som personene tilhører, og omgivelsene der handlinga finner sted.
Bjørn Sundquist, Anders Baasmo Christiansen og Liv Ullmann i "Lang dags ferd mot natt" av Eugene O'Neill på Riksteatret. Hva forteller interiør og klesdrakt om personer og miljø?
Tid, sted og miljø
I en analyse av miljøet kan det for eksempel være naturlig å si noe om
- tidsperioden handlinga er lagt til
- samfunnsforhold og arbeidsliv
- naturgeografiske omgivelser
- interiør
Noen ganger blir miljøet presentert innledningsvis i et verk, og det kan være bredt og detaljert skildra slik at vi tydelig ser det for oss. Andre ganger er miljøskildringa svært knapp, og vi må selv danne oss et bilde av omgivelsene. I enkelte sjangrer, som eventyr, fins det omtrent ingen miljøskildring fordi handlinga er så viktig at alt annet må vike.
Formålet med miljøskildringa
Hva slags funksjon miljøskildringa har i en tekst, varierer. I naturalistisk litteratur for eksempel tar miljøskildringa ganske mye plass, og omgivelsene er gjerne beskrevet ned til minste detalj. De naturalistiske forfatterne skrev etter et ideal om å gjengi virkeligheten så nøyaktig og objektivt som mulig, blant annet for at framstillinga skulle virke mest mulig troverdig.
I dette bildet skildrer maleren Christian Krohg (1852–1925) en scene fra romanen "Albertine". Romanen, som kom ut i 1886, handler om ei fattig jente som tvinges inn i prostitusjon. Framstillinga er realistisk og detaljert, personene blir karakterisert gjennom både klær, ansiktsuttrykk og kroppsholdning.
Symbolsk betydning
I såkalt nyromantisk litteratur får ofte skildringer av naturen stor plass. I slike tekster kan naturen og det som foregår der, oppfattes som et bilde på menneskesinnet. Vi kan si at det ytre landskapet gjenspeiler et indre, psykologisk landskap.
"Vann, steiner og horisont" er tittelen på dette fotografiet av Torgeir W. Skancke. Men kanskje ser vi fort mer i bildet enn det tittelen forteller? Landskap kan framkalle ulike stemninger og tanker hos betrakteren. Miljøskildringa kan derfor være mer enn ei realistisk ramme rundt handlinga.
Også rom og interiør kan ha ei symbolsk betydning. I novella ”En gang må være den første” (1992) av Lars Saabye Christensen møter vi to unge gutter som drikker seg fulle for første gang. Det hele skjer i et rotete kjellerrom. Hendelsen blir en nedtur for hovedpersonene, og oppholdet i kjelleren kan tolkes som et symbol på deres mørke og kaospregede sinnstilstand.
Novella ”Mennesker på kafé” (1983) av Kjell Askildsen handler om en eldre mann som sitter på en kafé full av folk. Her fungerer omgivelsene som en kontrast til mannens tanker og følelser: På en plass som egentlig er ment som et sosialt møtested, erkjenner den gamle mannen at han er svært ensom – midt blant alle menneskene.
Flere miljøer i ei fortelling
Ofte blir vi som lesere presentert for flere ulike miljøer i et verk. De ulike miljøene kan både kontrastere og utfylle hverandre.