Skriv presist

Den lange setninga i ingressen kan du for eksempel skrive sånn:

Av og til kan det være en fordel å dele ei setning i to. Kortere setninger gjør det lettere for leseren å følge den røde tråden i teksten din. Bruk derfor punktum ofte. Da får leseren både puste- og tenkepauser underveis.

Her står stort sett det samme som i ingressen, men i stedet for to komma, er det brukt fire punktum. Å skrive kortere setninger som du binder godt sammen, gjør teksten din mer leservennlig.

Kunsten å skrive godt handler i stor grad om å

1. unngå for lange setninger. Gjør punktumet til din venn!
2. bruke ord som du vet alle forstår. Fremmedord er ikke forbudt, men du skal være helt sikker på at du mestrer begrepene før du skriver dem.

Alt dette kan vi oppsummere med ordet "klarspråk". Å skrive handler om å kommunisere. Målet er at de som leser teksten din, skal forstå det du ønsker å fortelle dem – uten å måtte lese setningene flere ganger.

Riksmålsforbundet skriver om setningsoppbygging:

Avstanden mellom to punktum skal varieres. Bare jevnlange setninger [...]virker tungt og kjedelig, og bare korte virker tørt. Det er ikke lett å gi råd om hvor mange ord det bør være [...]; det kommer an på hvor lange og tunge de er. Men nærmer det seg 30, bør du være på vakt. (Riksmålsforbundet. u.å.)

Ideelt sett bør du altså veksle mellom korte og (passe) lange setninger. Men dette krever at du mestrer et par viktige kommaregler. Dersom du er en av dem som sliter med å lage gode setninger, kan du

1. først venne deg til å skrive kortere setninger
2. lære deg "tre kommaregler du bare må kunne"
3. etter hvert variere setningslengden mer

Eksempel:

Blir det riktig med komma mellom "spiser" og "dette" i denne setninga?

• Som tidligere nevnt sitter hun aleine og drikker te og spiser (del 1), dette er ikke vanlig for ei lita jente (del 2).

Nei. Årsaken er at dette er to hovedsetninger som er selvstendige og inneholder ulik type informasjon:

• Del 1: Hun sitter aleine og spiser og drikker.
• Del 2: Det er ikke typisk for ei lita jente å gjøre dette.

Dette kan vi enkelt gjøre om til bedre språk ved å skrive:

• Hun sitter aleine, drikker te og spiser. Dette er ikke vanlig for ei lita jente.

Råd: Ett poeng i hver setning. Har du mye du vil si – del opp setninga.

Setningene under er for lange. Skriv dem om. Ikke se på løsningsforslaget før du har prøvd deg selv. Husk at det er lov å stryke alt som virker unødvendig for setninga!

1. I romanen ser det ut til at det ikke skjer noen endring i livet til hovedpersonene og at alt er bestemt, både far og datter har det vanskelig fra start til slutt.
2. Her ser vi livet som møter enslige mødre ute i samfunnet, hovedpersonen virker både ensom og hjelpeløs, som realiserer virkeligheten.
3. Moderne tekster beskriver vår virkelighet, dette er lett å se i romanen hvor hele handlingen utspiller seg på et kjøpesenter.
4. Teksten under bildet som sier at produktet «selges til støtte for Røde Kors» og at designet på pakninga er designet av barn viser at bedriften vil gjøre en innsats på å hjelpe kvinner uten utdanning ved å støtte et utdanningsprogram i Kambodsja.

Se på setninga under. Her bruker den som skriver, komma der det burde være punktum.

Mannen blir på slutten av utdraget syk og vi får ikke vite om han overlever eller ikke, også dette er et tydelig tema i novella at alt er trist og at de fattige ikke kan forbedre sine kår selv, mannen kommer ikke til å bli frisk.

Vanskegrad 1: Del setninga opp ved å bruke punktum. Her kan du gjerne bruke tre-fire setninger. Husk at du kan endre og bytte om på ord hvis du synes det skaper et bedre språk.

Vanskegrad 2: Del setninga opp ved å bruke både punktum og komma. Kanskje kjenner du til noen helt grunnleggende kommaregler? Husk at du gjerne må endre og bytte om på ord hvis du synes det skaper et bedre språk.

Et godt råd for å skrive presist er å kutte unødvendige ord. Se for eksempel på setninga under. Hvilke ord kan du kutte, men likevel sitte igjen med akkurat samme betydning?

• Avsender bruker fakta og statistikk i hele leserinnlegget hvor han enten presenterer faktaene selv eller refererer til statistikk fra blant annet undersøkelser for å få fram hovedsynet sitt.

I setningene under er det

• mange unødvendige ord
• mangel på punktum
• gjentagelse av poeng

Skriv dem om til enkle, korte setninger. Husk at du bare skal ha ett poeng i hver setning.

1. Appellforma logos blir brukt for å få fram hovedsynet til avsenderen i leserinnlegget, leserinnlegget er sterkt preget av logosappellen og som et resultat er argumentasjonen i leserinnlegget preget av åpen argumentasjon.
2. Det jeg har problem med i dette leserinnlegget er at med tanke på at han snakker om engasjement om klimaforandringer og at ungdommer bare klager og ikke kommer med løsninger, er det svært vanskelig for folk i ung alder å komme med for eksempel en løsning siden voksne har makta.
3. Jeg mener at dette med mangel på engasjement blant ungdommer er igjen altfor generalisert av avsender, på en måte ja man har ungdommer som ikke er villige til å gjøre de ofrene for miljøvernsaken, men det er definitivt ungdommer som er villig til å gjøre det og som ikke bryr seg om de personlige forsakelsene. Jeg mener at det avsender skriver her er som sagt altfor generalisert, det vil alltid være noen som er ikke er villige til å gjøre de personlige forsakelser men det varierer fra person til person, jeg tror at mange nok ville ha vært villige.
4. Deler av verden var i ferd med å gå gjennom en moderniseringsprosess, de fikk et nytt syn på hvordan livet kunne blitt til, det var ikke lenger Gud som skulle stå i fokus men heller mennesket.

Aller mest lærer du av å skrive om ditt eget språk. Få læreren din til å markere setninger som er for lange i en tekst du har skrevet selv. Prøv å omformulere disse etter tipsene du har lært over.

Avslutt gjerne med å få en medelev eller læreren til å se på endringsforslagene dine.

1. Oppsummer det du har lært om hva som er godt språk etter å ha jobbet med denne ressursen.
2. Vil du gjøre noen endringer i ditt eget språk for å bli en bedre skriver?

Riksmålsforbundet. (u.å). Hentet 22.11.2019 fra https://www.riksmalsforbundet.no/hvordan-skrive/rad-om-periode-og-setningsbygning/