Hensikt
I dette forsøket skal du utforske berøringssansen og lære hvordan organiseringen av sansereseptorene og koblingen til nervefibrene påvirker måten du opplever berøring på.
Bakgrunnsteori
I huden har vi spesielle reseptorer for stimuli som trykk, vibrasjon og berøring. Disse kaller vi mekanoreseptorer. Berøring oppfattes ved hjelp av reseptorer som kalles merkelskiver. Nervefibre fører informasjon fra reseptorene i huden til hjernen.
På noen områder av huden tar en nervefiber imot informasjon fra et stort område med reseptorer. På andre områder tar nervefiberen imot informasjon fra et lite område med reseptorer – for eksempel på fingertuppen, der vi er svært følsomme. Disse områdene kan variere fra 1 mm2 til 200 mm2. Det er også forskjell på hvor stor avstand det er mellom reseptorene på ulike områder av huden.
Tenk gjennom
Kan du si noe om følsomheten i huden der reseptorene står tett og en nervefiber "betjener" et lite areal?
Kan du gi et eksempel på et slikt område?
Hypotese
Hvor stor avstand tror du det må være mellom binders-endene for at du skal kjenne to berøringer på overarmen, underarmen og andre steder på kroppen? Skriv ned de ulike målene.
Framgangsmåte
Gå sammen med en medelev.
Bøy bindersen til den får en U-fasong og endene er 1–2 cm fra hverandre.
Den ene av dere, forsøkspersonen, skal sitte stille med lukkede øyne.
Den andre skal bruke bindersen til å berøre overarmen til forsøkspersonen med den ene eller begge endene. Berøringen skal være forsiktig. Når begge endene brukes, må de settes ned samtidig med likt trykk.
Start med endene relativt langt fra hverandre (1–2 cm), og flytt endene gradvis mot hverandre. Kjenner forsøkspersonen ett eller to berøringspunkt?
Bytt på å bruke den ene eller begge endene på bindersen for å kontrollere at forsøkspersonen kan skille mellom ett og to berøringspunkt.
Når avstanden mellom endene er blitt så liten at forsøkspersonen ikke med sikkerhet kan si om hun/han blir berørt på ett eller to punkt, måler du avstanden mellom endene på bindersen og noterer den i en tabell.
Gjenta forsøket på flere områder av huden: undersiden av underarmen, oversiden av hånda, fingertuppen, nakken og leppene. Hvor er huden mest følsom?
Bytt roller, og gjenta forsøket.
Resultater
Noter resultatene i et regneark med navn på området du tester, og lag en grafisk framstilling som viser grad av følsomhet.
Spørsmål
Stemte hypotesen din?
Hvor finner du størst følsomhet, og hvor finner du minst følsomhet? Hvorfor er det slik?
Hva tror du er årsaken til at ulike kroppsdeler har så ulik følsomhet?
Prøv å forklare resultatet av forsøket.
Hvilke feilkilder kan det være i dette forsøket?
Forklar hvordan berøringssansen fungerer – fra et stimuli møter en sansecelle, til signalet tolkes som en berøring.
I hvilke situasjoner er denne sansen nyttig?
Har alle organismer berøringssans?
Videre arbeid
Samle resultatene til alle gruppene, og lag en ny grafisk framstilling som inneholder resultatene til hele klassen.
Hva kan du oppnå ved å samle resultater fra mange?Tegn to firkanter på 1 mm2 og 200 mm2. Tegn like mange prikker i hver av de to firkantene, og forklar hva denne tegningen skal illustrere.
Test følsomheten med andre gjenstander, for eksempel en fjær eller en finger. Gir disse andre resultater enn bindersen?
Kilde
Sandberg, C. & Grønlien H. (2014, 20. juni). Øvelser i sansefysiologi. Biologisk institutt – Institutt for molekylær biovitenskap.