Sansene våre

Sansecellene finnes samlet i organer som øyne og ører, men også spredt i hele kroppen. Sansecellene med sine reseptorer skaffer livsviktig informasjon både fra omgivelsene og fra det indre miljøet. Alle dyrearter trenger slik informasjon for å fungere effektivt og opprettholde homeostase. Signaler fra sansene blir sendt til nervesystemet hvor de blir tolket bevisst eller ubevisst. Uten denne informasjonen ville grunnlaget for tanker, følelser og læring ha manglet fullstendig.

Nervesystemet har evne til å reagere på både vårt indre og vårt ytre miljø. For at det skal skje, må vi være i stand til å oppdage at en endring har skjedd. Nervesystemet kan omsette indre og ytre stimuli til elektriske signaler i form av aksjonspotensial som blir ført langs nevroner. Noen stimuli brukes til å vedlikeholde homeostase, mens andre spiller en rolle i alle slags reflekser og bevisste responser.

Her skal vi se nærmere på hvordan nervesystemet omformer fysiske og kjemiske signaler som berøring, smak, lys, lyd og andre til elektriske signaler som kan tolkes og behandles av sentralnervesystemet slik at vi kan oppfatte dem.

De fleste dyrearter har mange ulike typer sanseceller. Noen av dem er samlet i organer, slik de lysfølsomme cellene som er samlet i øynene. Vi kan dele inn sansecellene i ulike grupper etter hvilke typer stimuli de reagerer på.

• Fotoreseptorer reagerer på lysstimuli (staver og tapper i øyet).

• Mekanoreseptorer reagerer på mekaniske påvirkninger som berøring, trykk og smerte. Flere typer mekanoreseptorer i øret har betydning for balanse og hørsel. Senespoler og muskelspoler registrerer strekk/drag som kan utløse reflekser.

• Kjemoreseptorer reagerer på bestemte kjemiske substanser (smaksløker på tunga, luktesans).

• Termoreseptorer reagerer på temperaturforandringer (varme- og kuldereseptorer i huden).

• Sansing av elektriske felter: Noen delfiner, kloakkdyrene, noen fisk og amfibier kan oppfatte elektriske signaler og bruke disse til å jakte på mat.

• Sansing av magnetiske felter: Fugler, skilpadder og ål kan bruke jordas magnetfelt til navigering.

• Ekkolokasjon og sonar: Tannhvaler og flaggermus er eksempler på pattedyr som har utviklet et sanseapparat som bruker ekkolokalisering.

Signalene fra sansecellene behandles ulike steder i hjernen. Hjernebarken i storhjernen har flere dedikerte områder som mottar og behandler de sanseinntrykkene som vi opplever bevisst. Vi regner ofte disse som sansene våre: syn, hørsel, lukt, smak, berøring, varme, kulde og smerte. Siden de fire siste kan samles i begrepet føle, kan vi si at vi har fem sanser, men mange vil også regne likevekts- og bevegelsessans som egne sanser.

I tillegg har vi mange flere reseptortyper som registrerer indre forhold. Disse reseptorene bidrar til kontroll av likevekt og vedlikehold av homeostase uten at vi registrerer dette bevisst.

Colorado Community college system. (u.å.). 40. Nervous Sensory Functions. I Anatomy & Physiology. https://pressbooks.ccconline.org/bio106/chapter/nervous-sensory-functions

Jansen, J. K. S. & Glover, J. (2018, 6. september). Sansene. I Store norske leksikon. https://sml.snl.no/sansene

Walberg, F. og Åbro, A. (2020, 5. juli). Sanseorganer hos dyr. I Store norske leksikon. https://snl.no/sanseorganer_hos_dyr

Aarnes, H. (2003, oppdatert 2007/2012). Fysiologi hos dyr og mennesker. https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/zoologi/immun.pdf