Rim og rytme

Se nærmere på disse fagbegrepene før du leser teksten:

Språklig virkemiddel

Språklige virkemidler er virkemidler som forfatteren eller kunstneren bruker for å påvirke eller skape en bestemt følelse hos leseren.

Rim

Rim er lik eller ganske lik lyd i to eller flere ord.

Rytme

Rytme er et regelmessig skifte i for eksempel musikk.

Stavelse

En stavelse er enten et ord eller en del av et ord som består av en vokal og én eller flere konsonanter. Du finner stavelsen ved å klappe ord. I ordet "danse" er det to stavelser: dan–se, mens i ordet "virkemiddel" er det fire stavelser: vir–ke–midd–el.

Rim er lik eller ganske lik lyd i to eller flere ord. Det finnes mange forskjellige typer rim:

Stavelsesrim

Vi kaller det stavelsesrim når rimordene slutter likt. Eksempel: nå–gå, lik–slik, hoppe–stoppe.

Halvrim

Halvrim er når det ikke er et fullstendig rim, men kun en lyd som likner, for eksempel der bare konsonantene eller bare vokalene rimer. Eksempel: imot–sol.

Enderim

Enderim er når de siste ordene i ei verselinje i et dikt rimer.

Eksempel:

Hans hjerte var nær ved å briste,
men det var der ingen som visste.

(Bjørnstjerne Bjørnson, 1870)

Alliterasjon

Alliterasjon er en type rim der rimordene begynner likt. Rimordene må følge ganske raskt etter hverandre, og de må ha trykk. Alliterasjon kalles også bokstavrim.

Eksempel:

• stor og stygg

• "Nissen satt en natt og frøs, slik at nissens nese nøs." (André Bjerke)

I "stor og stygg" er det s-en i starten av "stor" og "stygg" som rimer. I den andre setningen er det "nissen", "natt", "nissens", "nese" og "nøs" som er bokstavrim.

Både reklamefolk, journalister, diktere og andre liker å leke seg med alliterasjon. Det fins også mange faste uttrykk i språket som bruker allitterasjon:

• Skipet gikk ned med mann og mus.

• I hui og hast ble han kjørt til sykehuset.

• De måtte spinke og spare for å få råd til ferie.

Når vi snakker om fast rytme i en tekst, tenker vi egentlig på en regelmessig veksling mellom tunge og lette stavelser. Mange dikt har et slikt fast grunnmønster, for eksempel diktet "Fattern elska rødvin" av Arild Nyquist. I dette diktet er annenhver stavelse tung og lett. Vi legger ekstra trykk på Fattern, Mozart, Muttern og Stones, mens vi har mindre trykk på muttern, og Rolling. Når vi er bevisste trykket på denne måten, blir det automatisk en fast rytme.

Fattern elska Mozart
og muttern Rolling Stones
fattern elska plukkfisk
og muttern vannmelon.

(Nyquist, 1984)

I videoklippet under klappes takten til barnesangen "Gubben Noa". Da kommer rytmen veldig tydelig fram.

Diktet "Regn" av Sigbjørn Obstfelder er mye brukt i norske barnehager og skoler. Her er det en tydelig rytme gjennom gjentakelsen av ordet "regn". Vi kan nærmest føle og høre regnet som drypper nedover når vi leser diktet.

Regn

En er en, og to er to –
vi hopper i vand
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner i dag.

(Sigbjørn Obstfelder, 1893)