Besjeling
Før du leser
Disse begrepene blir brukt og forklart i løpet av teksten:
- Besjeling
- Besjeling er når noe konkret, som for eksempel en gjenstand eller et dyr, får menneskelige egenskaper – for eksempel at huset lo høyt da han gikk.
- Språklig virkemiddel
- Språklige virkemidler er ulike virkemidler som forfatteren bruker for å påvirke eller skape en bestemt følelse hos leseren. Besjeling er et språklig virkemiddel.
"Døde" ting blir levende
Besjeling er når vi gir noe konkret som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper. Gjenstander og dyr får egenskaper som mennesker vanligvis har. Besjeling betyr "med sjel". Besjeling er veldig vanlig både i hverdagsspråket og i litteraturen. Noen eksempler er:
- Blomstene sovnet for kvelden.
Huset skriker etter maling.
Besjeling vekker følelser
Besjeling vekker følelser hos leseren, som for eksempel sorg eller glede. Ved å bruke besjeling prøver forfatteren å skape en tettere kontakt med leseren. Noen ganger kan besjeling også virke overraskende og gjøre teksten mer interessant og levende. Vi får en annen nærhet til tingene når de plutselig kan snakke, le og oppføre seg menneskelig, på godt og vondt.
Se på dette diktutdraget:
De har glemt at de er i slekt med skogene
Stillhetens stemmer
hvisker lavere nå
når de er ute av regnskogen
og stryker langs veggene til
menneskenes høye, kalde byggverk.(...)
Utdrag fra diktet "De har glemt at de er i slekt med skogene" av Stig Holmås, 2021
Tenk over
Hvordan blir stillheten gjort levende i diktutdraget over? Hvilke følelser kan denne besjelingen vekke hos oss som lesere?
Bruk av besjeling i reklame
I reklame er det ganske vanlig å bruke besjeling for å påvirke oss til å kjøpe noe. Reklame spiller på følelsene våre. Se på disse to eksemplene:
- Bilen din lengter etter nye, piggfrie dekk!
Whiskas – hvis katten selv får velge!
Tenk over
Hvordan blir reklamen i eksemplene over mer personlig gjennom bruk av besjeling?
Besjeling i et dikt
Forfattere kan bruke besjeling for å vekke lesernes følelser. Diktet "Landskap med gravemaskiner" av Rolf Jacobsen er et godt eksempel:
Ordforklaringer
- Baken
- Baken er her et synonym for rompa. Det betyr altså bak på gravemaskinen, "rompa" på gravemaskinen.
- Kjeften
- Kjeften er det samme som munnen.
- Skaft
- Skaftet er håndtaket på et redskap. Her: et langt håndtak.
- Munnvik
- Munnvika er stedet der over- og underleppa henger sammen.
- Løvetann
- Løvetann er en type blomst.
- Skapning
- En skapning er noe som lever, et levende vesen.
De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.
De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.
(...)
(Utdrag fra diktet "Gravemaskiner" av Rolf Jacobsen, 1954)
I diktutdraget blir naturen og gravemaskinene gjort menneskelige. Naturen er diktets "jeg" og har blitt besjelet ved at den kan snakke. Gravemaskinene får også et slags menneskelig utseende, som hoder, øyne, rompe (bak) og munn (kjeft), men ingenting er plassert der det skal være: Hodene er uten øyne, øynene er plassert på feil sted, og kjeftene deres sitter på lange skaft.
Tenk over
Hvordan opplever du gravemaskinene når de er beskrevet slik som i diktet?
Kilder
Jacobsen, R. (1954). "Landskap med gravemaskiner" fra Hemmelig liv. Gyldendal.
Holmås, S. (2021). "De har glemt at de er i slekt med skogene" fra Dagene er blitt fortere nå. Gyldendal.