Repetisjon og egenevaluering: Kommunikasjonsstrategi
Oppgave 1. Definer begrepet
A. Se filmen
B. Velg tre fagbegreper som du definerer
Velg tre av fagbegrepene nedenfor, definer begrepene med egne ord og gi eksempler:
kommunikasjonsstrategi
kommunikasjonsmål
kommunikasjonsmålgruppe
budskap
kommunikasjonstiltak
kommunikasjonskanal
Hvorfor må vi definere sentrale begreper?
Ved å avklare sentrale begreper viser du at du
vet hva du snakker om
bruker fagterminologien for det aktuelle faget – ikke hverdagsspråk eller dagligtale – men et språk som er mer presist og formelt
er klar over at det finnes andre definisjoner og fortolkninger av begrepet
unngår misforståelser ved å vise hvilken definisjon du legger til grunn i teksten din, noe som blir tydelig for leseren
lærer begreper ved å bruke dem aktivt, både skriftlig og muntlig, og du utvikler ordforrådet ditt
kan se sammenhenger i faget og holder fokus på hva som er sentralt for faget
Oppgave 2. Forstå begreper
På kortene under står det et fagbegrep på den ene sida og en definisjon på den andre. Øv deg alene eller gå sammen to og to og se om dere greier å definere begrepene riktig.
Om å lære seg fagbegreper
Når du skal lære deg begreper, skjer det på flere måter:
ved å bli kjent med begrepet
ved å forklare begrepet for deg selv og andre
ved å bruke begrepet muntlig og skriftlig
Å lære seg begreper er ikke utelukkende "pugg og husk", men en aktiv læringsprosess.
Du lærer og bruker begreper, og du utvikler både fagspråk og kunnskap.
Oppgave 3. Skriv et drøftende avsnitt
Velg én av følgende tre påstander og skriv et drøftende avsnitt:
For å påvirke ungdom til å kjøpe produkter er det mest effektivt å bruke sosiale medier.
Laswells kommunikasjonsmodell og MECCAS-modellen hjelper virksomheter med å lykkes med å nå kommunikasjonsmålene de har satt seg.
Redaksjonell omtale er det beste kommunikasjonstiltaket en virksomhet kan ha for å sikre et godt omdømme.
Hvordan skriver jeg et drøftende avsnitt?
- Temasetning
- En temasetning får fram hva avsnittet handler om.
- Kommentarsetning
- En kommentarsetning gir mer detaljert informasjon og begrunnelse for påstanden i temasetningen.
- Argumentasjon og bruk av kilder
- Disse sikrer troverdigheten i teksten.
- Avslutning
- Avslutningen er en selvstendig, oppsummerende refleksjon.
Oppgave 4. Utarbeid en kommunikasjonsplan
I denne oppgaven skal dere arbeide i grupper, og to og to grupper skal samarbeide. Dere er rådgivere i et kommunikasjonsbyrå og har fått to oppdrag på bordet. Den ene gruppa skal jobbe med case 1: Det lokale avfallsselskapet og den andre med case 2: Svett og varm.
For å få inspirasjon til kreativt samarbeid kan dere se filmen nedenfor.
Synstolking av filmen som et tekstsammendrag
Filmen varer i 6 minutter og 24 sekunder.
En person går inn døra til Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. En mann står foran en klasse og holder en presentasjon der han viser fram et gammel knivredskap på et lerret.
Videre i filmen møter vi fire studenter og en lektor ved høgskolen. Vi følger studentene gjennom en kreativ prosess for å designe en kniv. Innimellom forteller lektoren om prinsipper og viktige steg i designprosessen.
En student, Shahin Markus Sadigh-Azadi, forteller om utfordringer med oppgaven de har fått.
En tekstplakat kommer opp på skjermen der det står Dialog i kreative prosesser. Lektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Stein Rokseth, forteller om hvor viktig det er å være åpen i en designprosess.
Shahin forteller om hvor nyttig det kan være å jobbe sammen med noen i en designprosess, og vi ser bilder fra et undervisningsareal der to av studentene sitter ved siden av hverandre ved et stort arbeidsbord. På bordet er det mange ark, fargeblyanter og tusjer, blokker med fargerike post-it-lapper og papir- og leiremodeller av kniver.
Lektor Rokseth står ved ei tavle og tegner figurer som samarbeider, mens han forteller om viktigheten av gruppearbeid i en designprosess.
En annen student, Elida Iben Høvik, forteller om hvor viktig det er å ha en god dialog i en kreativ prosess. Vi ser tre av studentene rundt arbeidsbordet.
Lektor Rokseth tegner figurer på ei tavle og forteller om spilleregler i gruppearbeid. Det kommer opp en tekstplakat på skjermen der det står Gode relasjoner + Trygge rammer = God dialog.
En tredje student, Elder Romeo Ramos Rodriguez, snakker om at ingen idéer et dumme. Vi ser ham ved et arbeidsbord med en papirmodell av en kniv som han bruker til å kutte opp en illustrasjon av ei tomat.
Vi ser fire hender tegne på det samme arket samtidig.
En fjerde student, Julia Karlson, forteller om hvordan man gjennom dialog kan generere flere idéer. Vi ser et klipp der hun med én hånd holder opp et ark med flere illustrasjoner av kniver. Med den andre gjør hun bevegelser som viser hvordan hun ser for seg at kniven skal brukes.
Studentene tester ut papirmodeller av ulike kniver. Knivene har veldig forskjellige typer blader og håndtak. De gjør kuttebevegelser mot papir som ligger på arbeidsbordet. Noen av modellene har håndtak utformet i leire.
Vi ser flere ark med små skisser av mange titalls ulike prototyper av kniver på ei oppslagstavle.
Vi ser studentene ved arbeidsbordet jobbe med lange lister over brukere, bruksområder, og bruksmåter.
Lektor Rokseth forteller om utvelgelsen av idéer. Vi ser studentene sitte på golvet, der de har lagt ut 32 A4-ark i et rektangel. På arkene er det skisser og idéer til ulike knivdesign. Enkelte av skissene har ett eller flere kryss ved seg. Andre skisser har ingen kryss.
Vi ser studentene ved arbeidsbordet. De diskuterer en skisse og sender arket med skissen mellom seg. Flere personer tegner på den samtidig.
Knivmodellen gruppen har bestemt seg for, blir rendret i et dataprogram, og vi ser den i 3D-format på en skjerm. En person tar ut noe fra en maskin. Det er to små bokser stablet oppå hverandre. Når den øverste boksen tas av, ser vi at det er en støpeform der de har laget en plastikkmodell av håndtaket til kniven. Den ferdige versjonen av kniven har et ekstra håndtak som kan vippes over på oversiden av knivbladet. Det gir støtte til å bruke to hender for å trykke kniven ned mot underlaget.
Fordel ansvar
Hvem leder diskusjonen?
Hvem passer tiden?
Hvem noterer ned idéer, forslag og argumenter?
Hvem er en ansvarlig kommunikasjonsrådgiver?
A. Sett dere inn caset til gruppen
Case 1: Det lokale avfallsselskapet
Miljø- og avfallselskapet for nærområdet ditt har utfordringer med at husstander og næringer ikke sorterer avfall på riktig måte.
Velg én av bedriftene fra medlemsregisteret til Avfall Norge. Sett dere inn i bedriften og området den dekker.
Kanskje informasjonen på Sortere også kan være til hjelp?
Case 2: Varm og svett
Et ektepar driver utleie av ferieleiligheter, hagedrift med salg av planter og sporadiske pop-up-kaféer i hagen.
Nå har det blitt veldig populært med badstue ved sjøkanten, og ekteparet har derfor gått til innkjøp av en badstue. Denne har de satt opp på en traktorhenger ved sjøen. Badstua ser de for seg at skal være interessant for både lokalbefolkningen og tilreisende.
Sett dere inn i konseptet med badstuer ved sjøen. Les for eksempel om "Norges heteste badstuer" på VisitNorway.
B. Diskuter og bestem dere for
kommunikasjonsmål
kommunikasjonsmålgruppe
budskap
kommunikasjonstiltak
Velg og bruk relevante teorier og modeller for å begrunne valgene deres.
C. Sammenlign kommunikasjonsstrategier
Sett dere sammen med den andre gruppa.
De ansvarlige kommunikasjonsrådgiverne i hver gruppe oppsummerer og presenterer kommunikasjonsstrategien sin til den andre gruppa.
Diskuter og skriv ned de viktigste likhetene og forskjellene på strategiene som blir foreslått for de to virksomhetene.
D. Skisser en kommunikasjonsplan
Gå tilbake i de opprinnelige gruppene.
Lag en kommunikasjonsplan for caset deres med utgangspunkt i arbeidet så langt.
E. Planlegg og framfør en muntlig presentasjon for klassen
Utform en presentasjon som dere skal framføre for klassen. Ta med
sentrale fagbegreper (definisjoner og kildehenvisning)
presentasjon, med faglig argumentasjon, av planlagt kommunikasjon for caset
Fordel ansvar dere i mellom og samarbeid der det trengs.
Bruk bilder, eksempler og kildehenvisninger der dette er riktig og relevant.
Presenter for klassen. Start presentasjonen med å si noe om arbeidsfordelingen i gruppa.
F. Diskuter i klassen
Hva skiller de ulike gruppenes valgte kommunikasjonsstrategi for case 1: Det lokale avfallsselskapet?
Hva skiller de ulike gruppenes valgte kommunikasjonsstrategi for case 2: Varm og svett?
Hvilke forskjeller er det mellom kommunikasjonsstrategiene til de to casene?
Oppgave 5. Egen-evaluering
Gå sammen i gruppa, i nye grupper eller jobb alene:
Hvor godt forstår dere nå temaet kommunikasjonsstrategier?
Hvor enkelt eller vanskelig synes dere det er å forstå fagbegreper, modeller og teorier i emnet?
Hvor godt forstår dere den sammenhengen emnet Kommunikasjonsstrategier har til andre sentrale emner i faget Markedsføring og ledelse 2?
Oppsummer til lærer.