Meslinger

Hva er meslinger?

Meslinger (morbilli) er en svært smittsom virusinfeksjon. Siden 1983 har vaksine mot meslinger vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet gjennom MMR-vaksinen (meslinger, kusma og røde hunder), og sykdommen er derfor sjelden i Norge i dag. Før vaksinen ble innført, fikk nesten alle barn sykdommen før skolealder.

I dag rammer den i hovedsak uvaksinerte barn, ungdommer og voksne. Spedbarn er ofte beskyttet av mors antistoffer de første seks månedene, men de er svært sårbare fram til de får vaksinen ved 15-månedersalder. De som har hatt meslinger, utvikler livslang immunitet.

Symptomer

Det tar vanligvis 10–14 dager fra en person blir smittet til sykdommen bryter ut. Symptomene utvikler seg i to tydelige faser.

Den første fasen: forkjølelsessymptomer

De første tegnene på sykdom minner om en kraftig forkjølelse. I denne fasen får man gjerne høy feber rundt 39 grader, hoste, hodepine og røde, rennende øyne. Mange opplever også at de blir lyssky. Tidlig i forløpet kan man også se små, hvite flekker på innsiden av kinnene, som kalles Koplikske flekker.

Den andre fasen: høy feber og utslett

Etter to til tre dager kan feberen falle noe før den stiger kraftig igjen til over 39 grader. Samtidig dukker det typiske meslingutslettet opp. Utslettet starter gjerne bak ørene og ved hårfestet før det sprer seg til ansiktet, kroppen, armene og beina. Det består av røde flekker som ofte flyter sammen. Etter omtrent fem dager faller feberen, og utslettet begynner å forsvinne. Huden kan i etterkant bli brunskjoldete og skalle lett av i noen uker.

Årsaker

Sykdommen skyldes morbilliviruset. Det smitter gjennom luftsmitte og direkte kontakt med sekret fra luftveiene når man hoster, nyser eller snakker. Smittefaren starter fire dager før utslettet viser seg og varer til fire dager etter at det har brutt ut. Viruset er svært levedyktig og kan sveve i lufta eller overleve på overflater i opptil to timer. Viruset angriper slimhinnene i luftveiene og bindehinnen i øynene, og man kan bli smittet selv uten å ha vært i direkte kontakt med en person som er syk.

Diagnose

Ved mistanke om meslinger bør lege kontaktes raskt. Siden sykdomsforløpet kan ligne på andre barnesykdommer som skarlagensfeber eller røde hunder, er det nødvendig med laboratoriebekreftelse for å stille en sikker diagnose. Ved mistanke om meslinger er det viktig å kontakte lege per telefon før man møter opp på legekontoret for å unngå å smitte andre på venterommet. Legen tar vanligvis en blodprøve for å sjekke antistoffer, i tillegg til en penselprøve fra halsen, nesen eller munnsekretet.

Meslinger er en allmennfarlig smittsom sykdom. Det betyr at myndighetene ser på sykdommen som en trussel mot folkehelsa. Helsepersonell har meldeplikt ved mistanke om smitte, og de må varsle kommuneoverlegen med en gang. Hvis prøvene bekrefter sykdommen, skal legekontoret registrere tilfellet i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Komplikasjoner

Meslinger kan gi alvorlige komplikasjoner fordi viruset svekker immunforsvaret og ødelegger flimmerhårene i luftveiene. Hvis en smittet person fortsetter å ha høy feber etter at utslettet har brutt ut, kan det være et tegn på at det har oppstått komplikasjoner. Vanlige etterinfeksjoner er lungebetennelse, mellomørebetennelse og bihulebetennelse. En sjelden, men svært alvorlig komplikasjon er hjernebetennelse (encefalitt), som kan gi varige skader. Smitte hos gravide kan være farlig for både mor og foster, og det kan føre til spontanabort eller tidlig fødsel.

Behandling

Det finnes ingen behandling mot selve morbilliviruset, og infeksjonen går som regel over av seg selv. Hvis det oppstår bakteriell infeksjon som følge av meslingene, må infeksjonen behandles med antibiotika. Siden sykdommen er definert som allmennfarlig, får pasienten dekket alle utgifter til undersøkelse, prøvetaking og behandling gjennom folketrygden.

Et smittet barn kan vende tilbake til barnehage eller skole tidligst fire dager etter at utslettet har oppstått, så lenge det er feberfritt og har god allmenntilstand.