Skarlagensfeber

Hva er skarlagensfeber?

Skarlagensfeber (scarlatina) er en smittsom bakterieinfeksjon. Før vi hadde tilgang på antibiotika, var skarlagensfeber en svært fryktet sykdom og en vanlig dødsårsak i Norge. I dag er dødeligheten svært lav takket være bedre hygiene og levekår og effektiv behandling.

Det finnes ingen vaksine mot skarlagensfeber, og sykdommen rammer derfor fortsatt barn og ungdom i alderen 5–15 år med jevne mellomrom. De som har hatt skarlagensfeber, utvikler vanligvis livslang immunitet.

Symptomer

Det tar vanligvis to til fire dager fra en person blir smittet til sykdommen bryter ut. De første symptomene på skarlagensfeber ligner ofte på andre halsinfeksjoner som er forårsaket av streptokokk-A, før det typiske utslettet og bringebærtunga utvikles.

De første symptomene: feber og plager fra flere deler av kroppen

Sykdommen starter som regel med akutt feber på 38–39 grader, sterke halssmerter og hovne mandler med et hvitt eller gult belegg. Betennelsen gjør det smertefullt å svelge. Mange opplever også hodepine, kvalme og oppkast, og det er en reaksjon på giftstoffene (toksinene) som bakteriene produserer. Slimhinnene i munnen og svelget kan få en kraftig rød farge, og tidlig i forløpet har tunga gjerne et hvitt belegg.

Etter 1–2 døgn: sandpapiraktig utslett

Giftstoffene fra bakteriene skader de små blodkarene i huden og slimhinnene slik at utslettet bryter ut. Det starter ofte på brystet og magen før det sprer seg til resten av kroppen i løpet av to døgn. Utslettet består av mange små, røde prikker som føles som sandpapir når man tar på dem. Etter hvert kan prikkene flyte sammen.

Ansiktet kan bli blussende rødt, men huden rundt munnen forblir tydelig blek. Utslettet samler seg ofte i lysken og øverst på innsiden av lårene, og det kan vise seg som små, punktformede blødninger i albuekrokene og knehasene. Utslettet kan også spre seg til hender og føtter.

Etter noen døgn: bringebærtunge og flassing

Når det hvite belegget på tunga forsvinner, blir den sterkt rød med små utstikkende prikker (papiller). Denne tilstanden kaller vi bringebærtunge.

Utslettet forsvinner vanligvis etter tre til fire dager. I ukene etter at man har vært syk, er det vanlig at huden flasser av i små flak (hudavskalling). Dette er spesielt synlig i håndflatene og under føttene.

Årsaker

Sykdommen skyldes gruppe A-streptokokker. Bakteriene smitter gjennom dråpesmitte og direkte kontakt når man hoster, nyser eller snakker, eller ved kontakt med sår. Det tar vanligvis to til fire dager fra man blir smittet til sykdommen bryter ut.

Smittede personer kan føre smitten videre fra sykdommen bryter ut og i cirka én uke etterpå. Dersom pasienten får behandling med antibiotika, regner vi personen som smittefri allerede etter ett døgn. Bakteriene er svært smittsomme i tette miljøer som barnehager og skoler.

Diagnose

Legen stiller diagnosen på bakgrunn av symptomene og de kliniske funnene ved undersøkelsen. For å bekrefte at det er en infeksjon med gruppe A-streptokokker, tar legen ofte en hurtigtest med en penselprøve fra halsen.

Komplikasjoner

Siden antibiotika er en effektiv behandling mot skarlagensfeber, er komplikasjoner sjeldne. Dersom sykdommen ikke blir behandlet, kan den likevel føre til andre helseplager. Mens man er syk, kan man blant annet få ørebetennelse, bihulebetennelse eller halsbyll. I svært sjeldne tilfeller kan infeksjonen spre seg og gi blodforgiftning (sepsis) eller hjernehinnebetennelse (meningitt).

I ukene etterpå kan det oppstå komplikasjoner som nyrebetennelse eller revmatisk feber. Revmatisk feber kan gi skade på hjerte, ledd og nervesystem.

Behandling

Legen foreskriver antibiotika for å bekjempe infeksjonen og forebygge komplikasjoner. Barn må være hjemme fra barnehage eller skole til de har fått antibiotikabehandling i minst ett døgn. I tillegg må barna være feberfrie og ha god allmenntilstand. Ofte vil allmenntilstanden tilsi at barnet trenger lengre fravær.

For å hindre smittespredning i barnehager og skoler bør man sette i gang smitteverntiltak utover den vanlige rengjøringen:

• La barna være mye ute.

• Vask leker og kontaktoverflater daglig.

• Bruk engangshåndklær etter håndvask for å hindre at smitte sprer seg via felles tekstiler.