Kikhoste

Hva er kikhoste?

Kikhoste (pertussis) er en svært smittsom luftveisinfeksjon som skyldes bakterien Bordetella pertussis. Siden 1952 har vaksine mot kikhoste vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet, og sykdommen er derfor mindre utbredt blant barn i dag enn tidligere. Før vaksinen ble innført, var dette en svært vanlig barnesykdom som kunne gi livstruende komplikasjoner.

I dag oppstår flest tilfeller blant ungdom og voksne. Det skyldes at beskyttelsen fra vaksinen avtar over tid, slik at man igjen blir mottakelig for smitte noen år etter siste dose. Spedbarn er mest utsatt for alvorlig sykdom de første månedene før de er gamle nok til å starte vaksinasjonen. For å beskytte disse spedbarna får også gravide tilbud om kikhostevaksine. I motsetning til mange andre barnesykdommer gir verken vaksine eller gjennomgått sykdom livslang immunitet.

Symptomer

Det tar vanligvis 7 til 10 dager fra man blir smittet til de første symptomene viser seg, men det kan ta alt fra 5 til 21 dager. Vi deler sykdomsforløpet inn i to faser.

Den første fasen: forkjølelsessymptomer

Den første fasen varer i én til to uker. I denne perioden ligner kikhoste på en vanlig forkjølelse, og man har gjerne rennende nese, lett hoste og moderat feber.

Den andre fasen: kraftige hosteanfall

Den andre fasen varer vanligvis fra to til seks uker. Da får pasienten kraftige hosteanfall som ofte fører til at man brekker seg eller kaster opp slim. Anfallene kan være så tette og utmattende at man får problemer med å trekke pusten. Når anfallet endelig er over, drar man pusten raskt inn med en hvinende lyd. Lyden kaller vi en kiking, og det er denne lyden som har gitt sykdommen navnet sitt. Mellom anfallene kan formen virke helt fin.

Årsaker

Kikhoste smitter gjennom dråpesmitte når man hoster, nyser eller snakker. Det tar vanligvis 7 til 10 dager fra man blir smittet til sykdommen bryter ut.

Smittede personer er mest smittsomme i den første fasen. Uten behandling er man smittsom i cirka tre uker, men ved bruk av antibiotika regner vi personen som smittefri etter fem dager.

Siden effekten av vaksinen avtar over tid, har voksne ofte færre antistoffer i kroppen enn barn. Dette er årsaken til at det oppstår utbrudd blant ungdom og voksne. Folkehelseinstituttet anbefaler derfor en oppfriskningsdose hvert tiende år. Selv om vaksinen ikke hindrer sykdom hos alle, vil den bidra til mildere symptomer, et kortere forløp og lavere risiko for komplikasjoner.

Diagnose

Hvordan legen stiller diagnosen, avhenger av hvor langt pasienten har kommet i sykdomsforløpet. De første fire ukene tar legen en penselprøve fra nesesvelget ved å føre en tynn prøvepinne opp i nesen. Denne prøven bruker legen til å påvise bakterienes arvestoff.

Legen kan også bruke neseprøven til dyrkning av bakterier, noe som er spesielt vanlig ved utbrudd. Ved dyrkning kan laboratoriet undersøke hvordan bakterien utvikler seg, og hvilken type antibiotika som virker best mot akkurat denne infeksjonen.

Dersom det har gått mer enn fire uker, tar legen en blodprøve for å sjekke mengden antistoffer i blodet. Når laboratoriet skal tolke resultatet, må de vite når sykdommen startet og når pasienten fikk siste vaksinedose. Dette er viktig fordi en tidligere vaksine kan påvirke mengden antistoffer i blodet.

Kikhoste er en allmennfarlig smittsom sykdom. Det betyr at myndighetene ser på sykdommen som en trussel mot folkehelsa. Helsepersonell har meldeplikt ved mistanke om smitte, og de må varsle kommuneoverlegen med en gang. Hvis prøvene bekrefter sykdommen, skal legekontoret registrere tilfellet i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Komplikasjoner

Kikhoste kan føre til alvorlige komplikasjoner, særlig hos de minste barna. Hos spedbarn kan de kraftige hosteanfallene føre til kramper, bevisstløshet og oksygenmangel. I verste fall kan infeksjonen eller pustestoppet gi varige hjerneskader. Sykehus bør vurdere å legge inn alle barn under seks måneder ved mistanke om kikhoste.

Også eldre barn og voksne med underliggende sykdommer er utsatt for komplikasjoner. Det gjelder spesielt personer med alvorlig astma, nedsatt immunforsvar eller medfødt hjertefeil.

Behandling

Antibiotika kan lindre sykdomsforløpet og gjøre pasienten raskere frisk, men bare hvis legen stiller diagnosen tidlig i den første fasen. Hvis man har hostet i mer enn tre uker, har antibiotika liten virkning på selve forløpet, men medisinen kan fortsatt stoppe videre smitte. Siden sykdommen er definert som allmennfarlig, får pasienten dekket alle utgifter til undersøkelse, prøvetaking og behandling gjennom folketrygden.

Andre tiltak kan redusere plagene underveis. Det er viktig å drikke mye væske for å erstatte væsketap og gjøre slimet lettere å hoste opp. Man bør også heve hodeenden i sengen ved hvile og søvn. Dette hindrer at slim samler seg i lungene, noe som ellers kan forverre hostingen.

Et barn med kikhoste bør være hjemme fra barnehage eller skole i fem dager etter oppstart med antibiotika. Dersom behandlingen starter sent i forløpet, er smittefaren mindre, og barnet kan gå tilbake dagen etter oppstart hvis allmenntilstanden er god. Ved utbrudd i barnehage eller skole skal ledelsen informere foreldre og ansatte slik at uvaksinerte barn kan følges opp.