Kusma

Hva er kusma?

Kusma (parotisis epidemica) er en svært smittsom virusinfeksjon. Siden 1983 har vaksine mot kusma vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet gjennom MMR-vaksinen (meslinger, kusma og røde hunder), og sykdommen er derfor sjelden i Norge i dag. Før vaksinen ble innført, var kusma en vanlig barnesykdom som kunne gi alvorlige komplikasjoner.

I dag rammer den i hovedsak uvaksinerte personer. I noen få tilfeller kan vaksinerte få kusma, men det kan også forekomme utbrudd blant fullvaksinerte unge voksne dersom det er lenge siden siste vaksinedose. De som har hatt kusma, utvikler livslang immunitet.

Symptomer

Det tar vanligvis 14–21 dager fra en person blir smittet til sykdommen bryter ut. Det er ikke alle som får symptomer, og det gjelder spesielt små barn.

Influensalignende symptomer

Sykdommen starter gjerne med uspesifikke plager som minner om influensa: hodepine, moderat feber, muskelsmerter og en generell sykdomsfølelse. I denne fasen kan man også begynne å merke ubehag når man tygger og svelger.

Hevelse i spyttkjertlene

Etter ett til to døgn oppstår den karakteristiske hevelsen i ørespyttkjertlene (glandula parotis), som ligger foran øret og nederst langs kjeven. Hevelsen starter gjerne på den ene siden før den sprer seg til den andre siden. I omtrent 80 % av tilfellene blir den dobbeltsidig. Dette gir ansiktet et karakteristisk utseende og gjør det svært smertefullt å gape, tygge og svelge.

Feberen kan stige igjen når hevelsen er på sitt kraftigste. Etter omtrent ei uke begynner hevelsen å gå tilbake, og allmenntilstanden blir gradvis bedre.

Årsaker

Sykdommen skyldes parottviruset. Det smitter gjennom dråpesmitte og direkte kontakt med spytt fra luftveiene når man hoster, nyser eller snakker. Smittefaren starter vanligvis to dager før hevelsen i spyttkjertlene viser seg og varer i inntil fem dager etter at den har oppstått. Viruset er svært smittsomt i tette miljøer, og man kan bli smittet selv om den syke ikke har tydelige symptomer.

Diagnose

Ved mistanke om kusma bør lege kontaktes. Andre vanlige virusinfeksjoner, som kyssesyken (Epstein-Barr) og influensa, kan også gi betennelse i ørespyttkjertelen. Siden hevelse i spyttkjertlene også kan skyldes slike virus eller blokkerte spyttkanaler, er det nødvendig med laboratoriebekreftelse for å stille en sikker diagnose.

Ved mistanke om kusma er det viktig å kontakte lege per telefon før man møter opp for å unngå å smitte andre på venterommet. Legen tar vanligvis en penselprøve fra munnhulen for å påvise viruset, i tillegg til en blodprøve for å sjekke antistoffer. I noen tilfeller tas det også urinprøve.

Kusma er en allmennfarlig smittsom sykdom. Det betyr at myndighetene ser på sykdommen som en trussel mot folkehelsa. Helsepersonell har meldeplikt ved mistanke om smitte, og de må varsle kommuneoverlegen med en gang. Hvis prøvene bekrefter sykdommen, skal legekontoret registrere tilfellet i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Komplikasjoner

Sykdommen rammer spesielt spyttkjertlene, men viruset kan også gi betennelse i andre organer.

Forplantningsorganene

Den vanligste komplikasjonen hos menn som har passert puberteten, er betennelse i testiklene (orkitt) og bitestikkelbetennelse (epididymitt). Dette forekommer i omtrent 25 % av tilfellene ved infeksjon etter puberteten. Betennelsen kan gi en midlertidig svikt i spermieproduksjonen, men dette normaliserer seg som regel etter hvert. Varig sterilitet er svært uvanlig. Hos kvinner kan det oppstå betennelse i eggstokkene.

Nervesystemet og hørselen

Symptomer på hjernehinnebetennelse (viral meningitt) opptrer hos under 1–10 % av de syke. Infeksjonen har vanligvis et godt forløp uten varige mén. Hjernebetennelse (encefalitt) er en sjelden komplikasjon, men er alvorlig og kan føre til lammelse og parese (delvis eller fullstendig lammelse).

Kusma kan også føre til forbigående hørselstap, som regel på det ene øret. I sjeldne tilfeller kan det føre til varig hørselstap på ett øre.

Bukspyttkjertelen

Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt) er en annen mulig komplikasjon som kan oppstå i forbindelse med sykdommen.

Behandling

Det finnes ingen behandling mot selve parottviruset, og infeksjonen går over av seg selv. Behandlingen går ut på å lindre plager som feber eller smerter i spyttkjertlene. Man bør hvile og ta febernedsettende eller smertestillende medisiner ved behov. Siden sykdommen er definert som allmennfarlig, får pasienter dekket alle utgifter til undersøkelse, prøvetaking og behandling gjennom folketrygden.

Et vaksinert barn kan vende tilbake til barnehage eller skole etter fem dager etter at hevelsen i spyttkjertlene har oppstått, hvis allmenntilstanden er god. Ved utbrudd i barnehager eller skoler er det viktig med god håndhygiene for å begrense smitte.