Hopp til innhald

Fagstoff

Tradisjonsrettar: Mjølkemat

Maten er ein viktig del av kulturen vår. Den fortel oss noko om kven vi er, og kvar vi kjem frå. I Noreg har matkulturen vore prega av tilgangen på råvarer, klimaet vårt og naturgitte produksjonsmetodar. Her får du presentert eit utval av tradisjonelle norske rettar laga med mjølk som råvare.
Fleire tomme mjølkespann hengde opp ned på staur. I bakgrunnen er det vatn og fjell. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Eggost/kokaost

Når ein koker søtmjølk og så tilset surmjølk, vil mysa og ostemassen skilje seg. Ved å sile av mysa sit vi då igjen med ein ostemasse, kokaost. Enkelte stader blir det tilsett egg i massen, og vi får då eggost.

Eggost/kokaost blir servert anten varm med kanel og sukker eller brukt som pålegg på lefser, flatbrød eller brød.

Gul, grynete eggost i eit tretrau. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Gomme

Gomme finst i ulike utgåver over heile landet. Utgangspunktet er mjølk som blir skilt med løype eller syre og kokt inn. Vanlege tilsetjingar i gomme er egg, sukker, rosiner, kanel, kardemomme og anis.

Gomme blir først og fremst sett på som festmat. Han kan serverast til lefser og vaflar, men brukast òg som pålegg.

Gomme delt i bitar lagde på ein kvit tallerken. Foto
Opne bilete i eit nytt vindauge

Gammalost

Gammalost og pultost blir produsert av skumma surmjølk og er eit resultat av at ein i tidlegare tider måtte finne noko å bruke skummamjølka til. Når fløyten vart separert frå og ofte kinna til smør, og ein satt igjen med skummamjølk, vart skummamjølka syrna.

Gammalosten blir laga ved at ostemassen blir skild frå mysa, forma og kokt i myse. Deretter skal osten dusjast med ein kultur av muggsopp. Den reindyrka gammalost-muggen veks svært fort, og berre nokre få døgn i eit fuktig modningslager får gammalostane til å sjå ut som store, lyse langhåra nøste.

Ein rund, raudbrun gammalost der eit stykke er skore ut. Ved sidan står eit vinglas fylt med blank drikke. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Pultost

Mens gammalosten har røtene sine på Vestlandet, er pultosten først og fremst knytt til Austlandet. Den tradisjonelle pultosten er ein laus, korna ostemasse med særprega smak. På dansk betyr namnet "klump" og på latin "pulta", som er det same som graut. Osten blir laga av syrna skummamjølk. Ostestoffet blir samla og tilsett ein kultur av gjærsopp. Etter nokre dagars opphald på varmlageret blir gjæringa avbrotne ved at osten blir tilsett salt og kjølt ned. Etter modningstida blir det tilsett karve.

Pultost med ein persilledusk lagd opp i ei glas-skål på eit trefat.  Smør og heimebakt flatbrød er tilbehøyr. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Prim og brunost

Brunost er eit av yndlingspålegga til nordmenn og har blitt ei nasjonal stoltheit. Brunost er ei fellesnemning på ost der mysa blir kokt eller dampa inn og tilsett mjølk og fløyte frå ku eller geit, eller ei blanding av dette. Blandinga blir konsentrert ved å dampe bort vatnet til tørrstoffinnhaldet i osten blir så høgt at han blir fast.

Prim blir òg laga av myse og fløyte som blir kokt inn til ein passande fastleik. Han blir tilsett sukker og blir då søtare. Sukkeret verkar òg som konserveringsmiddel for å gi god holdbarheit. Prim er smidig og glatt i konsistensen og er smøremjuk.

Tre påleggsvariantar: brødskive med brunost, ein påbyrja brunost og ei nyopna pakke prim. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Geitost

Det blir laga geitost i mange land i verda, men den brune utgåva er visstnok Noreg så å seie åleine om. Geitost blir laga av ei blanding av geitemyse, geitefløyte og geitemjølk. I Noreg blir han laga på same måte som brunost av kumjølk. Geitost har ein søtleg smak med eit tydeleg preg av geitemjølk.

Fleire titals brune, sylinderforma geitostar tett i tett på eit bord. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Gulost

Ost blir ofte definert som "ferske eller modna produkt som blir laga ved å koagulere og skilje ut myse i mjølk". Kvite ostar eller gulost blir delte inn i faste, halvfaste, blaute og syrna ostar. Ysting har ein drive med i mange hundre år, og det finst mange lokale variantar av gulost.

Smak og konsistens varierer etter kva modningskulturar og kva produksjonsteknologi som blir brukt.

Nærbilete av eit trekanta stykke gulost med fleire hol i. Osten er plassert på eit steinunderlag. Ei pære ligg i bakgrunnen. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Smør

For nokre hundre år sidan var smør eit betalingsmiddel i samfunnet vårt. Skattereforma av 1617 var basert på at folk betalte skatten sin i smør.

Smør blir laga av fløyte eller syrna fløyte. Ved kjerning eller pisking vil feittmembranen i fløyten sprekke, og feittet samlar seg til ein klump. Vi sit då igjen med smør og kjernemjølk.

Fire smørklattar i ulik fasong på ein kvit tallerken. Ein klatt er forma som eit lauv, og ein annan er forma som eit skjel. Tallerkenen står på eit bord pynta med ein finmønstra hekla duk. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Rømme

Rømme vart i gamle dagar kalla sur fløyte, og det var noko av det beste ein kunne by ein gjest på.

Rømme er laga av fløyte eller ei blanding av heilmjølk og fløyte som er syrna med mjølkesyrebakteriar. Seterrømme er syrna fløyte med 35 prosent feitt. Lettrømme er ei blanding av mjølk og fløyte og inneheld cirka 20 prosent feitt. Vanleg rømme er homogenisert med eit lågt trykk, noko som gjer at feittpartiklane er store. Det fører igjen til at rømmen sprekk ved koking.

Crème fraîche er homogenisert med eit høgare trykk og har derfor mindre feittpartiklar. Dette gjer at crème fraîche kan brukast i supper eller sausar som skal koke.

Ei skål med rømme. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge
CC BY-SASkrive av Jannike Gausdal og Einar Martin Kålen.
Sist fagleg oppdatert 26.09.2023

Læringsressursar

Norsk matkultur