Statlege helsetenester

Tidlegare var det vanlegare å skilje mellom somatiske sjukehus, som hovudsakleg behandlar kroppslege sjukdommar, og psykiatriske sjukehus, som behandlar psykiske lidingar. I dag inngår psykiatriske avdelingar ofte som ein del av det totale sjukehustilbodet.

Funksjonen til sjukehusa

Sjukehusa tilbyr befolkninga spesiell behandling og undersøking som ikkje kan gjerast på legekontoret. Folk oppsøker vanlegvis sjukehuset fordi dei har vorte viste dit av fastlegen. På sjukehuset får pasientane utgreiing av plaga eller sjukdommen sin og vidare medisinsk oppfølging og behandling. Dei som treng det, får opphald og omsorg på sjukehuset. Menneske som har behov for medisinsk nødhjelp, kjem til akuttmottaket med ambulanse. Sjukehusa driv òg med forsking, utdanning og opplæring av pasientar og pårørande.

Organisasjon

Eit sjukehus er ein stor institusjon som blir organisert i administrative avdelingar eller stabseiningar som tek seg av administrasjon, økonomi og media, og i klinikkar med medisinske oppgåver. Kvar avdeling og klinikk har ein ansvarleg leiar. Klinikkane blir delte inn etter medisinske fagområde (øre-nase-hals, kirurgi, akuttmedisin) og består av underliggande avdelingar og einingar. Fødeavdelinga og gynekologisk avdeling finn du til dømes under kvinneklinikken. Nokre avdelingar har eigne sengepostar der pasientar blir tekne imot til døgnopphald med innlegging. Andre har poliklinikkar, som i motsetning til sengepostar behandlar pasientane utan å legge dei inn. Det er vanleg at sjukehusavdelingane har begge delar.

Arbeidsfordeling

På sjukehuset arbeider helsesekretærar, helsefagarbeidarar, legar, sjukepleiarar, fysioterapeutar, radiografar, bioingeniørar, psykologar, portørar og anna helsepersonell. På grunn av den omfattande og kompliserte strukturen og oppbygninga til institusjonen er det heller ikkje uvanleg med økonomar, ingeniørar og informasjonsarbeidarar blant dei tilsette. Den døgnkontinuerlege drifta av sjukehuset avheng av at mange ulike yrke og einingar arbeider godt saman. Helsesekretærar tek imot og registrerer pasienten, sjukepleiaren sørger for pleie, legen diagnostiserer og behandlar, mens bioingeniøren til dømes finn svar på blodprøver på sjukehuslaboratoriet. Reinhaldspersonell sørger for at hygienen på sjukehuset blir vareteken, mens portørane transporterer pasienten til og frå ulike avdelingar.

Psykiatriske sjukehus og psykiatriske avdelingar spesialiserer seg på psykiske lidingar og høyrer til spesialisthelsetenesta. Her kan pasientar med behov for psykisk hjelp få undersøking, behandling og opphald med sengeplass. Psykiatriske sjukehus tilbyr òg dagopphald og poliklinisk behandling. I tillegg til sjukehusa finst det distriktspsykiatriske senter som samarbeider med kommunehelsetenesta.

Eit distriktspsykiatrisk senter er ei fagleg sjølvstendig eining som har ansvar for ein stor del av dei allmennpsykiatriske tenestene innanfor eit geografisk område. Senteret skal ha poliklinikk, dagtilbod og døgntilbod under ei felles fagleg leiing.

Psykiatriske sjukehusavdelingar eller psykiatriske sjukehus gir behandlingstilbod som krev høgare bemanning og/eller spesialkompetanse enn det distriktspsykiatriske senter klarer å tilby. Desse sjukehusfunksjonane er:

• akuttfunksjon med plikt til å gi akutthjelp
• oppfølgande behandling i døgnavdeling, særleg for tvangsinnlagde pasientar og eventuelt i lukka avdeling for personar som har valdeleg åtferd og ei alvorleg psykisk liding
• behandling i sikkerheitsavdeling

Ulike spesialavdelingar

Psykiatriske sjukehus er ofte delte inn i avdelingar eller postar som spesialiserer seg innan ulike psykiske lidingar. Helsefagarbeidarar, helsesekretærar, psykiatrar, psykologar, psykiatriske sjukepleiarar og vernepleiarar arbeider på dei ulike postane.

Akuttpostar tek imot menneske med alvorlege sinnslidingar til korttidsopphald ved kriser. Ein stor del av innleggingane skjer som akutthjelpa anten frivillig eller som tvangsinnleggingar. På intermediærpostar er pasientane innlagd for nokre veker eller månader. Rehabiliteringspostar driv langtidsbehandling og rehabilitering. Alderspsykiatrisk avdeling tek imot eldre pasientar til utgreiing og planlegging av vidare oppfølging. Sikkerheitsavdelingar er for sinnslidande som kan vere til fare for andre.

Ambulansetenesta høyrer òg til spesialisthelsetenesta og er underlagt dei regionale helseføretaka. Dei regionale helseføretaka kan også legge ut drifta til private føretak. Ambulansetenesta omfattar både bakke-, luft- og sjøfartøy. Desse har personell og utstyr tilpassa transport av sjuke og skadde og dessutan akuttmedisinsk behandling (medisinsk nødhjelp) før og under transport til sjukehus. Ambulansetenesta samarbeider tett med akuttmottaket på sjukehuset.

Hovudfunksjonen til ambulansane er beredskap for utrykking til pasientar som treng medisinsk nødhjelp utanfor sjukehuset. Utrykkingskøyretøya blir koordinerte av ein AMK-sentral (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) som kan kontaktast på nødnummeret 113 ved behov for snarleg nødhjelp. Ambulansetenesta speler derfor ei viktig rolle ved store ulykker og katastrofar.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med barnevern og sosial- og helsetenestene i heile landet. Pasientar, brukarar og næraste pårørande har rett til å varsle Helsetilsynet om dødsfall og svært alvorlege skadar etter hendingar som har samanheng med helsehjelp, og dette kan gjerast gjennom innlogging på Helsenorge.

Verksemder som yter helse- og omsorgstenester har varslingsplikt til Helsetilsynet ved "[...] dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen. Varslingsplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko" (Helsetilsynet 2021).