Rørsle

Dersom du ønskjer å skape liv og spenning i eit produkt, bør du bruke linjer, former og retning som gir rørsle. Ein komposisjon utan rørsle blir gjerne monoton og kjedeleg. Dynamikk skaper ei kjensle av aktivitet, liv og spenning.

Når vi snakkar om rørsle i ein komposisjon, er det som regel ikkje objekt som rører seg fysisk vi tenkjer på. Det vi meiner, er korleis blikket vårt følgjer linjer eller former i komposisjonen. Linjer og former kan skape retningar.

Om eit produkt kjennest behageleg å sjå på, heng det ofte saman med at blikket blir leidd mot noko som vekkjer interesse. Å bruke linjer og kontrastar er effektivt for å leie blikket rundt i eit bilete, eller mot bestemte punkt. Ofte kan element i eit bilete plasserast slik at det blir danna usynlege linjer mellom dei.

Retninga på linjene i eit bilete er med på å skape uttrykket.

• Horisontale og vertikale linjer skaper ro.
• Diagonale linjer, bølgjer eller s-linjer skaper rørsle, spenning, djupne og dynamikk.
• Vertikale linjer gir eit inntrykk av høgde, kraft og verdigheit.

Ei lukka form kan gi inntrykk av at ho trekkjer seg unna eller inn i seg sjølv. Ei rund form, til dømes ein blomster, vil vi kalle ei lukka form fordi auga våre følgjer sirkelen, slik at blikket heile tida blir trekt tilbake til forma.

Ei grein, derimot, har kvistar som strekkjer seg utover. Forma verkar som ho beveger seg vidare utover. Ei slik open form verkar aktiv og dynamisk og skaper rørsle i komposisjonen.

I naturen finn vi organiske former og linjer. Slike former gir inntrykk av å vere levande, naturlege, bølgjande, mjuke og avrunda. Bruk av organiske former skaper spenning, liv og rørsle i ein komposisjon.

Geometriske former er konstruerte, rette og stabile. Slike former er meir statiske og vil skape meir ro. Former som har eit lågt tyngdepunkt, verkar òg meir stabile enn former med eit høgt tyngdepunkt. Geometriske former og linjer kan du lage ved hjelp av passar og linjal.