Nedre og øvre eksplosjonsgrense
Kva er LEL og UEL?

Du har kanskje opplevd at det kan vere vanskeleg å tenne på ein gassbrennar eller ein skjerebrennar? I slike tilfelle har du kanskje måtta justere på ventilane for acetylen og oksygen for å få ein flamme. Det du då har gjort i praksis, er å skape ei gassblanding som er brennbar, altså at det er rett forhold mellom brennbar gass og oksygen til at blandinga kan brenne. Du har altså blanda gassane slik at konsentrasjon av brennbar gass er innanfor LEL og UEL, nedre og øvre eksplosjonsgrense. LEL og UEL saman definerer eit intervall av konsentrasjonar der ein brennbar gass eller damp i luft kan ta fyr. Dette området blir kalla eksplosjonsområdet.
LEL
LEL står for "Lower Explosive Limit," eller på norsk: nedre eksplosjonsgrense. Dette er den lågaste konsentrasjonen av ein brennbar gass eller damp i luft som kan ta fyr og forårsake ein eksplosjon eller brann ved kontakt med ei tennkjelde. Gassar som er under LEL-konsentrasjonen, er for "tynne" til å ta fyr.
Til dømes har metan ein LEL på 5 prosent i luft. Det betyr at viss konsentrasjonen av metan i lufta er under 5 prosent, er det ikkje nok metan til å skape ein brann.
UEL
Det er òg viktig å vere klar over UEL, som står for "Upper Explosive Limit", eller på norsk: øvre eksplosjonsgrense. Dette er den høgaste konsentrasjonen av ein brennbar gass eller damp i luft som kan ta fyr. Gassar som er over UEL-konsentrasjonen, er for "rike" til å ta fyr, altså har ikkje gassen tilgang til nok oksygen til å brenne.
Rik blanding betyr at det er for mykje av den omtalte gassen, mens tynn blanding betyr at det er for lite av den omtalte gassen.
Branntrekanten
For å skape ein flamme eller ein brann må følgande element vere til stades:
brensel (brennbart materiale)
oksygen
varme (høg nok temperatur, kan òg vere i form av ein gneiste eller flamme)
Viss ein gasskonsentrasjon er under LEL, er det ikkje nok gass (brensel) til stades til at blandinga kan ta fyr. Er gasskonsentrasjonen over UEL, er det ikkje nok oksygen til stades til at blandinga kan ta fyr.
Ver i slike tilfelle spesielt merksam på at viss det plutseleg blir tilført gass eller oksygen, kan blandinga plutseleg bli brennbar.
LEL og UEL for gassane
Her er ei oversikt over nokre av dei vanlegaste gassane brukte til industrielle formål, saman med den typiske nedre eksplosjonsgrensa (LEL) og øvre eksplosjonsgrensa (UEL):
Gass | LEL i % | UEL i % |
|---|---|---|
| metan (CH4) | 5 | 15 |
| propan (C3H8) | 2,1 | 9,5 |
| butan (C4H10) | 1,9 | 8,5 |
| acetylen (C2H2) | 2,5 | 100 |
| hydrogen (H2) | 4 | 75 |
| karbondioksid (CO2) | ikkje brennbar | ikkje brennbar |
| oksygen (O2) | ikkje brennbar | ikkje brennbar |
Døme på farlege og ufarlege gassblandingar
Farleg
Ei blanding av propan og luft med ein konsentrasjon av 4 prosent propan ligg mellom LEL og UEL og kan ta fyr.
Ei blanding av acetylen og luft med ein konsentrasjon av 20 prosent acetylen ligg mellom LEL og UEL og kan ta fyr.
Ufarleg
Ei blanding av nitrogen og luft med lågt oksygeninnhald vil ikkje kunne ta fyr, då nitrogen ikkje er brennbart og ikkje har nokon definert LEL.
Ei blanding av acetylen og luft med ein konsentrasjon av 1,5 prosent acetylen vil ikkje kunne ta fyr, då konsentrasjonen av acetylen ligg under LEL.
Måling av LEL og UEL

Viss du har mistanke om at det kan vere gasskonsentrasjonar i området du skal jobbe i, er det viktig at du gjennomfører ei måling, slik at du ikkje nyttar varme, flamme eller skapar gneistar som kan føre til ein eksplosjon.
Det finst utstyr som er spesialbygd for å kjenne igjen brennbare konsentrasjonar av spesielle gassar, og universalapparat som kan kjenne igjen ulike gassar. Nokre av desse apparata kan òg festast på arbeidskleda, slik at de kontinuerleg måler omgivnadene du jobbar i.
Det er òg viktig å gjennomføre slike målingar viss du skal inn i eit rom eller ein tank, for å forsikre deg om at det er tilstrekkeleg med oksygen i lufta, slik at du kan puste.
Slike måleapparat må kalibrerast med spesielle gassar, der konsentrasjonen av dei ulike gassane er kjend.
Spørsmål
Svar på spørsmåla under som ein kontroll på at du har fått med deg det viktigaste.