Fargemerking av gassflasker
Kvifor blir gassflasker fargemerkte?
Gassflasker kan innehalde stoff som kan vere giftige, brannfarlege eller oksiderande. Feil handtering eller manglande kunnskap om kva gass som er i flaska, kan føre til alvorlege ulykker, inkludert brannar, eksplosjonar eller helseproblem. Derfor er det viktig at gassflaskene blir tydeleg og korrekt merkte, slik at ein raskt kan identifisere innhaldet og dei tilhøyrande farane.
Alle flasker skal ha ein merkelapp (etikett) som viser kva type gass flaska inneheld, og kva fareelement gassen inneber. I tillegg vil fargen til flaska og flaskeskuldra indikere kva type gass flaska inneheld.
Fargemerking gjer det lettare å
identifisere kva gass som er i flaska
forstå farane knytte til gassen (brannfare, toksisitet og så vidare)
sikre trygg lagring og transport
Internasjonale standardar, som EN 1089-3, set retningslinjer for kva fargar som skal brukast for å indikere gasstypen og farane ved gassen. Dette sikrar at det blir gjort føreseieleg og på same måte på tvers av bransjar.
Gjennom å lese merkelappen på flaskene får du god informasjon om flaska og gassen. I ein stressa situasjon, til dømes ved brann eller evakuering, er det svært viktig å stenge ventilar på flasker som inneheld brennbare gassar eller oksygen. I ein slik situasjon har du som oftast ikkje tid til å lese etikettar, men når flaskene har rett fargemerking, kan du sjå på lang avstand kva type gass dei inneheld.
Fargemerking som HMS-tiltak
Å merke flaskene med ulike fargar er altså eit HMS-tiltak for å gi deg og kollegaene dine eit tryggare arbeidsmiljø.
Derfor er det viktig at flasker ikkje blir dekte av ulike verktøy, sveiseforkle eller andre gjenstandar som fører til at du ikkje kan sjå fargemerkinga.
Risiko ved feil identifikasjon
Viss ei gassflaske ikkje er korrekt merkt, kan det føre til alvorlege konsekvensar. Til dømes kan bruk av ein oksiderande gass som oksygen i eit område med brennbare stoff forandre forholdet mellom brennbar gass og oksygen (LEL), slik at blandinga blir brannfarleg og kan føre til brann eller eksplosjon. Feilaktig bruk av ein giftig gass som karbonmonoksid kan føre til helseskadar som følge av forgifting.
Ein spesielt farleg situasjon kan oppstå viss ein blandar inert gass, til dømes nitrogen, med ein livsnødvendig gass som oksygen. Nitrogen fortrenger oksygen i lukka rom og kan føre til kveling.
Fargemerking
Det er ulike måtar å merke gassflaskene på, og det er viktig at du set deg inn i fargemerkinga frå leverandøren din, sjølv om dei fleste flaskeleverandørane følger til den internasjonale standarden EN 1089-3.
Gassflasker er merkte med fargar som gir viktig informasjon om kva type gass dei inneheld, og om kva farar gassen representerer. Fargemerking gjeld både kroppen og skuldra til flaska. Nedanfor følger ei oversikt over dei mest brukte fargane og kva dei betyr.
Fargemerking av flaskeskuldra
Skuldra er den øvre delen av flaska, der ho er avrunda og tilkoplinga sit. I tabellen under kan du sjå døme på kva fargen på skuldra til flaska betyr.
Farge på flaskeskulder | Gasstype | Fareklasse |
|---|---|---|
| Lyseblå | Oksygen (O2) | Oksiderande, aukar brannfare |
| Kastanjebrun | Acetylen (C2H2) | Ekstremt brannfarleg |
| Svart | Nitrogen (N2) | Inert, ikkje brannfarleg |
| Grå | Karbonoksid (CO) | Giftig |
| Kvit | Luft | Inert |
| Grå | Karbondioksid (CO2) | Kvelande, ikkje brannfarleg |
| Rød | Brannfarlege gassar | Ekstremt brannfarleg |
Fargane angir innhalda i flaska, men det er viktig å merke seg at sjølve gasstypen òg er skriven på etiketten, i tillegg til annan nødvendig informasjon som trykk, volum og produksjonsdato. Dette dobbeltsystemet gir ekstra sikkerheit i tilfelle fargemerkingane skulle bli skadde.
Gass | Fargemerking på skulder | Illustrasjon |
|---|---|---|
| Acetylen | Raudbrun | Gassflaskemerking acetylen |
| Oksygen | Kvit | Gassflaskemerking oksygen |
| Argon | Mørk grøn | Gassflaskemerking argon |
| Nitrogen | Svart | Gassflaskemerking nitrogen |
| Karbondioksid | Grå | Gassflaske merking |
| Helium | Brun | Gassflaskemerking helium |
| Hydrogen | Raud | Gassflaskemerking hydrogen |
| Nitrogenoksid | Blå | Gassflaskemerking nitrogenoksid |
Fargemerking av flaskekroppen
Leverandørane merkar òg sjølve flaskekroppen med fargar, basert på bruksområde for gassane. I tabellen under er fargane for ulike bruksområde beskrivne.
Gasstype | Flaskefarge |
|---|---|
| Industrigassar | Svart |
| Matgassar | Grøn |
| Spesialgassar | Sølvgrå |
| Medisinske gassar | Kvit |
Edelgassar
Innanfor kvar enkelt gasstype kjem dei ulike gassane. For edelgassar er det fargemerkinga på flaskeskuldra som er viktigast.
Merking i samsvar med gasskategori
Gassane kan delast opp i fleire ulike kategoriar, alt etter kva eigenskap gassane har.
I tabellen under ser du merkefarge for fire ulike gasstypar.
Gasstype | Fargemerking | Illustrasjon |
|---|---|---|
| Giftige og/eller korrosive gassar | Gul | Gift |
| Brennbare gassar | Raud | Brennbar |
| Oksiderande gassar | Lys blå | Oksiderande |
| Inertgassar | Lys grøn | Inertgass |
Etikett og faresymbol på flaska
I tillegg til fargemerking skal gassflasker ha ein etikett som skal gi sikker identifikasjon og forholdsreglar for sikker handtering av gassen. Han gir viktig informasjon som gjer det mogleg å bruke gassen rett og trygt, og han er eit supplement til fargemerkinga på flaskeskuldra.
Ein gassflaskeetikett skal innehalde tydeleg informasjon om gasstypen, kjemisk formel, farepiktogram, fareklasse, trykkopplysningar, produsentinformasjon, batchnummer og eventuelle spesifikke åtvaringar.
Namn på gasstype
Dette er det viktigaste elementet på etiketten og viser nøyaktig kva gass flaska inneheld, til dømes oksygen (O2), acetylen (C2H2), nitrogen (N2) eller karbondioksid (CO2). Gasstypen blir vanlegvis skriven med tydeleg og stor skrift.
Kjemisk formel
I tillegg til namnet på gassen vil den kjemiske formelen ofte stå på etiketten for å gi meir presis informasjon om samansetjinga til gassen.
Farepiktogram
Etiketten må inkludere farepiktogram som angir spesifikke farar knytte til gassen, som brannfarlegheit, eksplosjonsfare, giftigheit eller oksiderande eigenskapar. Desse piktogramma er standardiserte symbol som gjer det lett å identifisere risiko ved eit raskt blikk.
Fareklasse
Dette beskriv kva farar gassen representerer, slik som "giftig", "brannfarleg", "kvelande" eller "oksiderande". Dette hjelper brukaren med å forstå kva tiltak som må setjast i verk ved handtering av flaska.
Fyllings- og arbeidstrykket til flaska
Dette viser kva trykk gassen er lagra under, og kva det maksimale arbeidstrykket til flaska er. Høgt trykk kan vere ein risiko i seg sjølv, og det er derfor viktig å kjenne til for sikker bruk og transport.
Produsent og leverandørinformasjon
Flaska skal òg ha informasjon om kven som har produsert eller fylt ho, og dessutan kontaktinformasjonen til leverandøren for å kunne spore opphavet og få råd ved behov.
Batchnummer og produksjonsdato
Dette gjer det mogleg å spore produksjonshistorikken til flaska og sikre at ho ikkje overskrid eventuelle bruks- eller sikkerheitsgrenser.
Åtvaringar og bruksrettleiingar
Mange etikettar inneheld spesifikke instruksjonar for sikker bruk av gassen, til dømes "bruk i godt ventilerte rom", "skal haldast unna varme kjelder", eller "ikkje bruk olje eller feitt i nærleiken".
Døme på farepiktogram på gassflasker
Sikker handtering av gassflasker
Gassflasker må handterast med varsemd, spesielt på arbeidsplassar der fleire ulike gassar blir nytta samtidig. Følgande sikkerheitsreglar bør alltid følgast:
Lagring
Flasker med ulike gasstypar må lagrast separat for å unngå farlege reaksjonar. Til dømes skal oksygenflasker bli oppbevarte skilde frå brennbare gassar som acetylen.
Transport
Når flasker blir transporterte, må dei vere godt sikra for å forhindre at dei fell eller blir utsette for slag. Ventilen på flaska kan bli skadd ved hard handtering, noko som kan føre til lekkasjar og potensielt farlege situasjonar.
Merking
Sørg alltid for at fargemerking og etikettar er tydelege. Viss merka er uleselege eller skadde, må ikkje flaska brukast før ho er korrekt merkt på nytt.
