Graskar

Dyrking og lagring
Den norske sesongen strekker seg frå august til november. På grunn av det tjukke skalet kan store graskar lagrast i månadsvis. Graskar som er delte, har kortare haldbarheit og bør omsetjast raskt.
Bruksområde

Graskar finst i mange variantar.
Vi skil mellom matgraskar og dekorasjonsgraskar (pyntegraskar). Matgraskar er til dømes butternut, muskatt, hokkaido og Crown Prince/Grey. Dekorasjonsgraskar er dei typiske halloween-graskara og dei små, søte og ofte ruglete pyntegraskara.
Graskar smakar aller best varmebehandla. Det kan kokast, syltast, steikast, dampast og wokast. Det er nydeleg i supper, i puréar og i bakverk. Sylta graskar er nydeleg til kjøtt- og fiskerettar. Når du skal bruke graskar, kan du gjere dette:
Del og skrell graskaret.
Fjern det svampaktige vevet og kjernane i midten.
Skyll og rist kjernane – dei er gode i ei nøtteblanding, som snacks og i bakverk.
Halloween-graskar kan gjerne brukast i matlaginga, men slike pyntegraskar har mindre smak.
Kjøttet har ein litt søtleg smak som kan minne om gulrot eller søtpotet, og det passar derfor bra å bruke graskar i oppskrifter der ein bruker gulrot, for eksempel i suppe og kake.

Kvalitetskrav
Graskar finst i mange ulike former, fargar og storleikar, og det er derfor vanskeleg å gi eksakte kvalitetsnormer. Graskar skal vere reine og heile og utan mugg, støytskadar eller mjuke flekker. Fruktkjøttet skal vere fast, og grønsaka skal kjennast tung i forhold til storleiken. Graskar må handterast varsamt sidan dei lett blir skadde på grunn av den høge vekta.
Næringsinnhald
Graskar inneheld noko karoten, som gir A-vitamin. Graskar er kalorifattig og inneheld noko kostfiber.
Sjå Matvaretabellen frå Mattilsynet for nærare opplysningar om næringsinnhaldet.
Med andre ord
latin: Cucurbita maxima
engelsk: pumpkin
tysk: Riesenkürbis
fransk: potiron