Hopp til innhold
Fagartikkel

Rosenkål

Rosenkål kommer opprinnelig fra Belgia, fra området rundt Brussel, hvor den er blitt dyrket siden midten av 1700-tallet. Mange språk har Brussel i navnet på denne kålvarianten, for eksempel kalles den brysselkål i Sverige.

Dyrking og oppbevaring

Rosenkål er ganske hardfør og egner seg godt for dyrking i Norge. Den kan høstes lenge etter at frosten har satt inn, og sesongen strekker seg fra august til januar. Etter innhøsting er den ikke så lagringsdyktig som andre kåltyper, og derfor går mye av produksjonen direkte til fryseindustrien. Rosenkål består av opptil 60 til 70 små hoder som henger på en stengel. Den har en særegen, søt, nøtteaktig smak. Rosenkål oppbevares best kjølig så langt ned mot 0 grader som mulig.

Bruksområde

Rosenkål brukes både rå og kokt. Rå kan den strimles i salater. Kokt, smørdampet eller stekt er den god til kjøtt, vilt, kalkun og fisk. Rosenkålen kokes så vidt mør i lettsaltet vann i ca. 5 minutter.

Kvalitetskrav

Rosenkål skal ha tette, faste og jevnstore hoder uten visne blad. Bladfargen skal være jevn og friskt grønn. Snittflata skal være ren uten misfarging eller mekaniske skader.

Næringsinnhold

Rosenkål inneholder noe vitamin A og mye vitamin C i tillegg til jern og kalium.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Film om rosenkål

I filmen under (4 minutter) følger vi produksjonen av rosenkål fra åkeren til butikken og videre til middagsbordet. Rosenkåldyrker Ingrid Ek viser oss hvordan rosenkål kan brukes i omelett, puré og i småretter sammen med sjampinjong og bacon.

Video: Opplysningskontoret for frukt og grønt / CC BY-NC-ND 4.0

Med andre ord

latin: Brassica oleracea var. gemmifera
engelsk: brussels sprout
tysk: Rosenkohl
fransk: chou de Bruxelles

CC BY-SA 4.0Rettighetshaver: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Sist faglig oppdatert 25.03.2020