Hopp til innhold
Fagartikkel

Hodekål (hvitkål)

Hodekål, også kalt hvitkål, er en av våre viktigste grønnsaker, og den dyrkes over hele landet. Viltvoksende hodekål har vært kjent i det sørøstlige middelhavsområdet i nesten 5000 år, og romerne tok med hodekål til resten av Europa og brukte faktisk grønnsaken som et legemiddel.

Dyrking og oppbevaring

Mot slutten av 1600-tallet begynte vi å dyrke hodekål i Norge. Hodekål består av et hode dannet av tettpakkede blad. Det er en hardfør grønnsak som tåler det norske klimaet godt og den er tilgjengelig hele året. Hodekål egner seg godt til langtidslagring, noe som skyldes det tynne voksbelegget på bladene. Den ideelle temperaturen for oppbevaring er 0–2 grader. Hodekål kan veie opptil flere kilo, men vanligst er hoder på 1–2 kilo. Konsistensen er sprø og saftig.

Bruksområde

Hodekålen kan brukes rå, finskåret i salat eller i råkost. Den kan kokes, smørdampes, stekes, wokkes, syltes eller brukes til surkål, stuing eller supper.

Kvalitetskrav

Hodekål skal ha tett knyttede, tunge hoder med glatte ytterblad. Kålhodet skal være helt og jevnfarget, uten sår og revner. Bladene skal være flekkfrie, sprø og saftige og ha en frisk farge. Stokken skal være avskåret tett under bladfestet. Kålen skal være fri for jord og insekter.

Næringsinnhold

Hodekål er kalorifattig og inneholder noe vitamin A og en god del vitamin C. Vel 100 gram hodekål dekker dagsbehovet for vitamin C.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Film om kåltyper og tilberedningsmetoder

I filmen under (2 minutter) får vi vite mer om egenskaper ved ulike kåltyper og hvordan kål kan tilberedes og serveres.

Video: Opplysningskontoret for frukt og grønt / CC BY-NC-ND 4.0

Med andre ord

latin: Brassica oleracea var. capitata
engelsk: white cabbage
tysk: Weisskohl
fransk: chou blanc

CC BY-SA 4.0Rettighetshaver: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Sist faglig oppdatert 20.05.2024