Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Diskuter rettferdig fordeling

Det er store forskjeller mellom rike og fattige i Norge og resten av verden. Diskuter og utforsk hva som en rettferdig fordeling av goder og byrder i samfunnet ved hjelp av ulike rettferdighetsprinsipper og etiske teorier.
En fattigslig gutt spiser ris fra en bolle. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Oppgave 1. Prinsipper for fordeling

Oppgave 2. Klasseromsøvelse om rettferdighet

I denne oppgaven skal dere gjennomføre en øvelse for å finne ut hva som er rettferdig fordeling av goder og byrder i samfunnet. Øvelsen er løst basert på rettferdighetsteorien til John Rawls, som er den mest kjente teorien om rettferdighet i moderne filosofi.

Rawls' teori om rettferdighet

Ifølge den amerikanske filosofen John Rawls er alle mennesker frie og likeverdige. Når vi skal fordele grunnleggende goder som inntekt, yrkesmuligheter og politiske og personlige friheter, må vi derfor gjøre det på en måte som alle i samfunnet kan slutte opp om og være enige i.

Det betyr at fordelingen må skje på en upartisk måte som ikke favoriserer enkeltpersoner eller grupper i samfunnet. Men hvordan kan vi få til det i praksis? Hvis alle skal være med å bestemme, vil ikke alle bare favorisere sine egne interesser? Vil ikke de rike mene det er rettferdig at de beholder inntekten sin, mens de fattige tvert i mot vil mene at det er rettferdig at de deler?

For å komme fram til en upartisk fordeling foreslår derfor Rawls at vi gjennomfører et tankeeksperiment og stiller oss bak et "slør av uvitenhet". Tenk at du ikke vet noen ting om hvilken posisjon du vil bli født inn i i samfunnet. Du vet ikke noe om foreldrene dine, kjønn, hudfarge eller hvilke evner eller ferdigheter du vil få. Du vet heller ikke om du tilhører en religiøs, kulturell eller etnisk minoritet eller majoritet. Hva slags fordeling ville du da velge? Hvilke rettferdighetsprinsipper ville du velge å organisere samfunnet etter?

Portrettbilde av John Rawls. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu
  1. Del klassen i grupper på 3–5 elever. Det totale antallet grupper i klassen må være et partall, dvs. 2,4,6 eller 8.

  2. Hver person i gruppen skal lage en avatar. Beskriv avataren på en lapp. Bestem om avataren din for eksempel har

    • rike eller fattige foreldre

    • ressurssterke foreldre eller foreldre som har problemer med rus, psykisk eller fysisk helse, arbeidsløshet eller kriminalitet

    • gode eller dårlige sosiale, praktiske eller teoretiske evner

    • fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser

    • mye eller lite energi og/eller viljestyrke

    • trygt eller utrygt oppvekstmiljø

    • tilhørighet til en religiøs eller etnisk minoritet eller majoritet

  3. Gruppa skal deretter konstruere et rettferdig samfunn og bestemme hvordan godene skal fordeles. Hvordan skal inntektene fordeles i samfunnet deres? Hvilke rettigheter skal folk ha til helse, utdanning, sosialhjelp og til å utøve religionen og utrykke identiteten sin?

  4. Hver person i gruppa skal trekke hver sin lapp med en avatar.

  5. Ta en runde i gruppa. Hvordan ville den personen dere selv har fått utdelt, få det i det samfunnet dere har laget?

  6. Diskuter om de personene dere har fått utlevert, ville være enig i at det samfunnet dere har konstruert, er rettferdig?

  7. Bruk Rawls rettferdighetsprinsipper i tekstboksen under. Hvordan ville deres person fått det i et samfunn som var basert på Rawls' prinsipper?

  8. Sammenlign det samfunnet dere beskrev i oppgave c med det samfunnet Rawls beskriver. Hvilket av de to samfunnene er mest rettferdig? Begrunn svaret.

  9. Diskuter i hvilken grad det norske samfunnet er basert på Rawls' rettferdighetsprinsipper.


Rawls' rettferdighetsprinsipper

Hvis du skal fordele godene i samfunnet på en upartisk og rettferdig måte, bør du ifølge Rawls starte med å gi alle visse grunnleggende rettigheter. Alle burde ha politiske friheter som stemmerett, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, bevegelsesfrihet og religionsfrihet. Uansett interesser, meninger og livssyn vil du ha frihet til utrykke dem og leve det livet du mener er best for deg.

Du må også ta høyde for at du selv risikerer å ende opp på bunnen av samfunnet. Rawls hevder at du bare vil velge å akseptere de sosiale og økonomiske forskjellene som er til fordel for de dårligst stilte i samfunnet. Det betyr ikke at alle i samfunnet skal tjene det samme. I noen tilfeller kan det være fordelaktig for de dårligst stilte i samfunnet at enkelte yrker og stillinger får høyere lønn for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft. Men disse yrkene og stillingene må være åpne for alle, og alle medlemmene av samfunnet må ha de samme mulighetene til å konkurrere om dem.

Rawls beskrev selv rettferdighetsprinsippene sine på denne måten:

  1. Enhver person skal ha samme rett til det mest omfattende system av grunnleggende friheter forenlig med et tilsvarende system av friheter for alle.

  2. Sosiale og økonomiske ulikheter skal bare innføres hvis de

    1. er til størst mulig fordel for de dårligst stilte i samfunnet

    2. er knyttet til stillinger og verv som alle kan konkurrere om på rimelige vilkår

Oppgave 3. Fordelingsrettferdighet

Les artikkelen "Hva er rettferdighet?" og svar på spørsmålene:

  1. Hva er utilitarismens syn på rettferdighet?

  2. Finn to konkrete eksempler på at noe er fordelaktig for flertallet, men samtidig kan virke urettferdig for ett eller flere enkeltmennesker.

  3. Hva er Robert Nozicks' syn på rettferdighet?

  4. Diskuter Robert Nozicks' syn på skatt:

  • Er det rettferdig eller urettferdig at alle må betale skatt? Begrunn svaret.

  • Hvor mye er det rettferdig at folk betaler i skatt?


Relatert innhold

Hva er rettferdighet? Når vi skal finne ut hva rettferdighet er, finner vi flere forskjellige svar.

CC BY-SASkrevet av Karl Henrik Aanesen.
Sist faglig oppdatert 08.02.2022

Læringsressurser

Rettferdighet og fordeling av goder