Goder og byrder

Hvis du ble spurt hva du satte mest pris på av godene dine, hva hadde du svart da? For mange er det kanskje noe materielt. Men mange ville også tenkt på ting som et trygt hjem, kjærlighet, god helse eller gode karakterer. Når du blir voksen, ønsker du å stå i arbeid, og ofte helst med god lønn.

Når vi tenker på goder i samfunnet ellers, handler det ofte om en del rettigheter vi har, som stemmeretten og rett til utdanning.

Goder vil alltid være ulikt fordelt. Spørsmålet vil være hvorfor ulikhetene er der, og om det gjelder for større grupper eller for enkeltpersoner.

I et samfunn snakker vi også om makt og innflytelse. Da må vi snakke om hvordan vi får makt, og hva man har makt og innflytelse over. Du kan ha makt over dine egne valg, men kanskje har du innflytelse over lagkameratene på fotballaget eller fordi du deltar i en organisasjon. Sitter du i elevrådet, kan du ha innflytelse på skolehverdagen.

I samfunnet vårt er det noen som har mer makt og innflytelse enn andre. Vi kan si at politikere i kommunestyrer eller på Stortinget og i regjeringen har makt. Det samme vil vi si at dommere i domstolene har, eller de som driver produksjon gjennom store selskaper. De som sitter med makt på nasjonalt eller lokalt nivå, har makt til å bestemme hvordan godene i samfunnet skal fordeles.

Noen byrder er felles for alle. Man må for eksempel betale skatt av inntekten sin. Dette er en byrde som til gjengjeld gir en del rettigheter, blant annet gjennom de velferdsordningene vi har i Norge. Miljøavgifter og avgifter på vei, tobakk og alkohol er også noe som blir oppfattet som en byrde av mange.

Det er vanlig å plassere goder og byrder langs en skala, hvor mye av noe blir goder, mens lite av det samme blir en byrde. Dette gjelder blant annet i forbindelse med inntekt og bo- og leveforhold.

I Norge har vi ingen som lever under den absolutte fattigdomsgrensa på i underkant av 2 dollar per dag, men vi har relativ fattigdom. Noen mennesker her i landet opplever at noe er en byrde, ting som andre ikke tenker på. For eksempel kan det være vanskelig å skaffe nok mat til alle måltider, eller man har ikke mulighet til å delta i bursdager og på skoleturer.