Likhet og frihet
Anarkismens kjerneverdier er likhet og frihet. I anarkistenes øyne ville ikke et arbeiderdiktatur (proletariat) gjøre samfunnet mer demokratisk enn det ville bli gjennom et borgerlig demokrati. Friheten kunne ifølge anarkistiske tenkere først virkeliggjøres uten en undertrykkende stat, uavhengig av hvem som satt med makten i staten.
I den anarkistiske tradisjon fantes (…) en intens frihetstrang, dyp uvilje imot staten og alle hierarkier og en innbitt tro på samarbeid og frivillighet, dertil et lyst menneskesyn som hevder at bare all nedbrytning av all autoritet vil kunne frigjøre menneskets iboende godhet.[1]
Spontane opprør fra massene
Virkemidlene måtte ta utgangspunkt i spontane aksjoner forankret i massene, og drømmen var et samfunnssystem med desentraliserte kollektiver og direkte demokratiske flertallsbeslutninger. I stor utstrekning forble de fleste anarkistiske samfunnsstrukturer en utopi, på grunn av det vedvarende dilemma rundt hvordan anarkistene ville forene sosial harmoni med komplett individuell frihet.
Tidvise anarkistiske tanker og ideer opptrer også i dag. Kamp mot privat eiendomsrett har gjort seg gjeldende blant husokkupanter over flere tiår. Flere av dagens ulike ungdomsopprør krever endringer av etablerte maktstrukturer i offentlig og privat regi. Anarkistiske bevegelser har gått til kamp mot det etablerte systemet gjennom bruk av internett og aksjoner i det offentlige rom. Gode eksempler er fildelingstjenesten «The Pirate Bay», og etablering av «kryptovaluta». Et annet eksempel er Occupy-bevegelsen, som er en global bevegelse som vil trekke oppmerksomheten mot finansmarkedets grådighet og urettferdighet, der systemet kun favoriserer verdens rikeste.