Hopp til innhold

Fagstoff

Humor på fjernsyn

Norskprodusert humor er viktig når TV-kanalene kjemper om seerne. Humor forutsetter nemlig inngående kjennskap til kulturelle koder og konvensjoner.

Fjernsynskomedien er en videreføring av den folkelige latterkulturen, slik denne kom til uttrykk i 1700- og 1800-tallets varietéteater og i de klassiske filmkomediene og teaterrevyene på 1900-tallet. Røttene til den folkelige latterkulturen kan spores helt tilbake til middelalderens karneval. Karnevalet markerte inngangen til fasten med maskeradeball og opptog gjennom gatene. Samfunnsnormene ble i en kort periode satt til side. Folk kunne le av personer og forordninger man ellers ikke burde spøke med dersom man hadde livet kjært.

I karnevalstiden ble symboler på status og makt snudd på hodet. I avhandlingen Karnevalets formspråk i humor-TV beskriver Yngvar Kjus hvordan den fattigste tiggeren blir kronet og hyllet som karnevalets konge. Denne formen for komikk finner vi igjen i moderne fjernsynshumor, for eksempel når Harald Eia og Bård Tufte Johansen lar ekspertpanelet i Åpen post bestå av personer med Downs syndrom. Vulgærhumoren er tydelig inspirert av det Yngvar Kjus kaller "karnevalets groteske degradering". Harald Eias klassiske foredrag om "skrukken" er et eksempel på dette.

Avhandling, Researchgate: Karnevalets formspråk i humor-TV

Satiriske oppgjør med dominerende samfunnsnormer og parodisk latterliggjøring av makteliten er vanlige innslag i vår tids fjernsynskomedier. Eksempler er programmene Nytt på nytt på NRK og Torsdagsklubben på TV 2. Noen mener at denne formen for humor kan virke som en ventil for folkelig frustrasjon.

Norsk humor selger

Fjernsynshumor på 1960-tallet var nokså godlynt i formen, selv om politikere også da kunne få sine pass påskrevet. Radikaliseringen på 1970-tallet ga etter hvert større rom for samfunnssatire. På 1990-tallet begynte norske komikere å utfordre grensene for humor på TV. Hva er det lov å le av? Hva er tabu? Utviklingen ble drevet fram av et ønske om å videreutvikle og fornye sjangeren, men trolig også av konkurransen mellom et økende antall TV-kanaler.

I dag er tilgang til norskprodusert humor viktig når TV-selskapene kjemper om seerne. Grunnen til at norsk fjernsynshumor selger, er trolig at humor forutsetter inngående kjennskap til kulturelle koder og konvensjoner. Men enkelte konvensjoner er globale. Derfor kan utenlandsk situasjonskomikk og mer sofistikert, akademisk humor fungere også her til lands.

Ulike former for fjernsynskomedie

Situasjonskomedien

Situasjonskomedien er en periodisk narrativ framført av skuespillere. Karakterene har ofte egenskaper som er forsterket og rendyrket (stereotypier). Det vi ler av, er egentlig svake sider som vi kjenner igjen hos oss selv og våre nærmeste. Førstegangstjenesten (NRK) er en karakterdrevet humorserie med Herman Flesvig, satt til militæret.

Andre eksempler: Side om Side, Familien Lykke, Helt Perfekt, Borettslaget.

Sketsjkomedien

Sketsjkomedien består av korte sketsjer med monolog eller dialog, ofte preget av parodi og satire. Sketsjene kan være satt sammen til et program, eller inngå i et talkshow. Programlederen og paneldeltagere i slike show har ofte faste roller basert på bestemte personlighetstrekk.

Et klassisk eksempel på sketsjkomedie er Supperådet. I sketsjen intervjuer komikeren Rolf Wesenlund en svært lattermild informasjonskonsulent for Supperådet, Balle Kloring, spilt av Harald Heide Steen.

Andre eksempler:

Stand-up-komedien

Stand-up-komedien er en form for scenekomikk hvor det bærende elementet kun er komikerens evne til å snakke om et tema på en personlig og morsom måte. I NRK-programmet Verdens minste kommentatorboks skapes humor når programlederne evner å være morsomme på andres bekostning.

Situasjonskomikk

Helt fra fjernsynets barndom har situasjonskomikk fra virkeligheten vært populære humorinnslag. Et klassisk eksempel er 60-tallsprogrammet Skjult kamera. Denne formen for humor er fremdeles svært populær både på TV og på YouTube.

NRK-klipp på YouTube: Skjult kamera – Parkometeret

Virkemidler

Selv om programkonseptene er forskjellige, er ofte virkemidlene de samme.

  • Slapstick-humor spiller på det uvanlige og det groteske; folk som blir slått i hodet med stekepanner, faller ut av vinduer eller eser opp til det ugjenkjennelige, ofte kombinert med repetisjon av et bestemt atferdsmønster som vi vet får uunngåelige følger. Eksempel: Discovery+ på YouTube: Ylvis sparker tilfeldige folk.
  • Vitser er morsomme fortellinger med overraskende poeng.
  • En parodi viser fram et vrengebilde av en person eller situasjon. Se eksempler på parodier på NRK Skole.
  • Satire og ironi brukes for å avkle og latterliggjøre den som har makten, eller maktpersoner i samfunnet. Eksempel: Jonas er møkk lei av å bli pirket på av Kopperud og bestemmer seg for å slå tilbake. Men behersker han satire og ironi? Se Over hekken på NRK.
  • Sjangerbrudd. Moderne TV-humor leker ofte med referanser til kjente medietekster og ironiserer over både egne og andres verk. Se eksempler på NRK-siden Satiriks.

CC BY-SASkrevet av Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 26.01.2021

Læringsressurser

Mediesjangrer