Før, underveis og etter at du har jobbet med emnet Ressurser og arealbruk, kan du bruke denne siden til å teste deg selv. Kan du sentrale fakta? Har du forstått fagstoffet så du kan bruke det til noe? Klarer du å diskutere og drøfte spørsmål om ressurser og arealbruk?
Hvordan kan vi og bør vi bruke landbruksjorda og andre arealer på en bærekraftig måte?
Tips til læreren
Lær fagbegreper med praterobot
Hvis du vil la elevene lære fagbegreper til hele faget ved hjelp av praterobot, har vi laget en egen artikkel om dette. Der kan elevene finne systeminstruks og fagbegreper fra ulike kapitler som kan legges inn i prateroboten.
Ønsker du å dele disse oppgavene med elevene slik at de kan notere i et dokument på datamaskinen sin eller på skolens læringsplattform, kan du bruke denne fila:
I læreplanen står det at elevene skal lære å lære. Da må de bli bevisste på sin egen læringsprosess. Denne vurderingsressursen er laget med utgangspunkt i RAV-modellen. Den er knyttet til Blooms taksonomi og er en måte å dele inn læring på i tre nivåer. Elevene kan bruke dette som et verktøy for å bli bevisste på hva de mestrer, og hva de trenger å trene på.
RAV (reproduksjon, anvendelse og vurdering)
I skolefagene skal eleven opparbeide seg kompetanse. For å ha kompetanse i noe må du både ha kunnskaper og ferdigheter. I geografi skal elevene både lære faktakunnskap og ferdigheter og tilegne seg evnen til å diskutere og drøfte. For å hjelpe elevene å forstå hva de skal kunne, kan vi dele dette inn i tre nivåer: reproduksjon, anvendelse og vurdering. Denne inndelingen kalles RAV.
God kompetanse krever at elevene behersker alle de tre nivåene i RAV-modellen, og vurdering er det høyeste og vanskeligste nivået. Likevel må vi ikke ha en for mekanisk tilnærming til dette. I noen emner i faget kan for eksempel god evne til gjengivelse gi høy måloppnåelse, avhengig av hva målet er.
R = reproduksjon: Dette handler om å kunne gjengi og reprodusere fakta.
A = anvendelse: Dette handler om å kunne bruke ferdigheter, for eksempel å lese informasjon fra et kart eller en graf, forklare hvordan noe virker, eller bruke det du har lært, i nye sammenhenger.
V = vurdering: Dette handler om å kunne analysere og drøfte. Da må du kunne gjengi fakta, forklare hvordan ting virker, se ting i sammenheng og vurdere de ulike tingene og argumentene opp imot hverandre.
Alle fagemnene i geografifaget på NDLA har en slik vurderingsressurs med oppgaver delt inn etter RAV-modellen.
Her kan du sjekke om du har fått med deg sentrale begreper og viktig faktakunnskap om ressurser og arealbruk. Du kan bruke lista, den interaktive oppgaven eller praterobot, velg det som passer best for deg.
Liste: Sentrale fagbregreper og fakta
naturressurs
noe vi henter ut fra naturen og bruker og eventuelt bearbeider, for eksempel vind, sand, tre, fisk, planter og olje
materialressurs
naturressurs vi kan bruke som materiale til å lage eller bygge noe, for eksempel sand, tømmer og mineraler
energiressurs
naturressurs vi bruker til å produsere energi, for eksempel mat, vind, rennende vann og råolje
viktige naturressurser i Norge
olje og gass, vannkraft, fiskeri og havbruk, skog og mineraler
ulik grad av fornybarhet
det at noen naturressurser kan fornyes, mens andre er ikke-fornybare, det er enklere å bruke fornybare ressurser bærekraftig
fornybar ressurs
naturressurs som kan fornyes, noen naturressurser, som sol og luft, eksisterer uansett, mens andre må vi bruke på en god måte for at de skal fornyes, som skog og fisk
ikke-fornybar ressurs
naturressurs som ikke fornyes (noen naturressurser kan vi likevel gjenbruke, som aluminium)
økosystemtjenester
alle naturgodene vi får fra naturen, som naturressurser, men også ting vi har nytte av på andre måter (planter som renser lufta og hindrer ras, og bier som bidrar til å pollinere matplantene våre)
naturkrisen
begrep som brukes om at vi stadig taper mer naturmangfold og dermed også økosystemtjenester på grunn av menneskelig aktivitet og dårlig forvaltning
naturforvaltning
måten vi styrer bruken av naturen og naturressursene på, med god naturforvaltning klarer vi å bruke naturen på en bærekraftig måte
naturmangfold
kalles også biologisk mangfold og handler om hvor stort mangfoldet er innad i en art, mellom arter og mellom økosystemer, et stort naturmangfold bidrar til å bevare naturressursene og naturgodene vi mennesker er avhengige av
rødlista
oversikt over hvilke arter som er utryddingstruet, eller som er i fare for å bli det
nedbygging
når vi bygger i områder som tidligere var natur
arealplanlegging
det å lage en plan for hvordan vi skal bruke de ulike arealene vi har tilgjengelig, noe som er viktig fordi arealer er en begrenset ressurs
arealplan
en konkret plan hver kommune har for hvordan arealene skal brukes: hva man kan bygge, og hvor det kan bygges
naturfare
fare som flom, skred, stormflo og skogbrann, farer vi må ta hensyn til når vi planlegger hvordan arealene skal brukes
samfunnsnytte
at noe er nyttig for fellesskapet, i forbindelse med arealbruk: plass til gode veier, fengsler, grøntområder, sykehus og gjenvinningsstasjoner
næringsinteresser
handler om behovene og ønskene til ulike næringer som jordbruk, skogbruk, industri og turisme, disse må vi ta hensyn til for å bidra til å skape økonomisk aktivitet
landskapsverdier
et fellesbegrep for alle verdiene som kan finnes i et landskap, det kan være naturressurser vi kan utnytte, men også vakre områder som kan gi gode opplevelser
fortetting
det å bygge mer i områder der det allerede er bygd, bidrar til bedre utnyttelse av arealene
arealnøytralitet
det å gi like store områder tilbake til naturen som det man bygger ned
grå arealer
arealer som allerede er bygd på, hvor det ikke lenger er natur
interessekonflikt
når personer eller grupper med ulike interesser står mot hverandre, i geografifaget: om hvordan vi skal bruke et område eller en ressurs
arealkonflikt
uenighet om hvordan et areal skal brukes
NIMBY
betyr "not in my backyard" (ikke i min bakgård) og handler om at det er en del ting vi ikke ønsker tett på der vi bor og beveger oss, som avfallsanlegg eller en trafikkert vei
ekspropriasjon
den retten staten har til å gjøre krav på privat eiendom som kan brukes ved større samfunnsnyttige prosjekter som bygging av jernbane og flyplass
allmenningens tragedie
beskriver en situasjon der menneskers egeninteresse går utover alle fordi vi prøver å sikre oss selv mest mulig
Sápmi
navn på de samiske områdene i Norge, Sverige, Finland og Russland
nordområdene
land- og havområder fra sør i Nordland fylke og nordover der Norge har sterke interesser
Gå gjennom oppgavene under. Klarer du å bruke kompetansen din til å svare godt og løse oppgavene? Eller er det noen ting du trenger å jobbe mer med for å forstå?
Den første oppgaven er interaktiv. Resten er spørsmål uten løsningsforslag slik at du selv må vurdere om du har kompetanse til å svare godt på dem.
Det å kunne diskutere, drøfte og vurdere er komplisert og utfordrende. Du må både forstå en del fagbegreper, du må kunne forklare hvordan ting fungerer, og så må du bruke alt dette til å vurdere ulike svar, argumenter og løsninger opp imot hverandre.
Velg ett av punktene under og diskuter i par eller grupper.
Hvilke naturressurser finner vi mye av ulike steder i verden, i Norge og i nærmiljøet ditt? Hvilke naturressurser bør vi bruke, og hvordan kan vi bruke dem på en god måte?
Hvorfor kan vi kalle naturen livsgrunnlaget vårt, og hvordan kan vi forvalte naturen bedre?
Hvordan kan vi gjøre arealbruken vår mer bærekraftig, og hva gjør arealplanleggingen utfordrende?
Hvilke interesser knyttet til ressurs- og arealbruk finnes i Sápmi og nordområdene, og hvilke interesser bør veie tyngst?
