Arealplanlegging og arealbruk

Arealplanlegging

Arealplanlegging handler om å lage gode og langsiktige planer for hvordan kommunens arealer skal brukes. Arealer er et knapphetsgode siden tilgangen er begrenset. Gode arealplaner sikrer plass til boliger, arbeidsplasser og natur, nødvendig infrastruktur, beskytter matjord og skaper gode nabolag. Og hvis vi skal endre arealbruken, bør det bidra til reduksjon av klimagassutslipp.

Alle kommuner har en kommuneplan med en arealdel. Den beskriver hva de ulike områdene skal brukes til, og bestemmer hva vi kan bygge hvor. Å lage slike planer er en lang prosess der innbyggerne kan komme med innspill. Arealplanleggere i kommunen gir faglige råd, men det er politikerne som vedtar planen.

For mindre områder kan kommunen lage mer detaljerte planer, kalt reguleringsplaner. Hvis et større område er satt av til boliger i arealplanen, lager kommunen en egen reguleringsplan som beskriver hvordan husene i området skal bygges.

Utbygging må være i tråd med kommunens areal- og reguleringsplaner. Noen ganger kan kommunen likevel gi en dispensasjon. Det betyr at noen får lov til å bygge annerledes enn det som står i planen, dersom fordelene med prosjektet er klart større enn ulempene.

Mange ulike hensyn

Kommunen må ha arbeidsplasser, attraktive boligområder, bruke naturressursene på en god måte, ta vare på ulike landskapsverdier og sørge for at det er trygt å leve og bo i kommunen.

Arealplanlegging er derfor utfordrende, og kommunen møter på mange dilemmaer. Vi skal se nærmere på noen av de viktigste hensynene kommunene må ta.

Naturfarer

Vi vil bo og leve trygt. Derfor må vi ta hensyn til naturfarer når vi skal bestemme arealbruken. Med god arealplanlegging kan mange naturfarer unngås.

Kommunene gjør derfor såkalte risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). Da vurderer de hvor stor sjansen er for at noe skal skje, opp imot de eventuelle konsekvensene. Det er kanskje greit at sjansene for at noe skjer, er store så lenge konsekvensene er små. Men hvis konsekvensene kan være katastrofale, gjør vi det kan for å unngå at det skjer.

Samfunnsnyttige formål

For at samfunnet skal fungere, trenger vi god infrastruktur som veier og strømkabler. Vi trenger også avfallsanlegg, havner, fengsler, energiproduksjon og industriområder. Men det er ikke alt vi ønsker å ha tett på oss. NIMBY – "not in my backyard" ("ikke i min bakgård") – er et sentralt fagbegrep her. Arealplanleggingen må både ta hensyn til alt det samfunnet trenger, og at det er mye som folk ikke vil ha i nabolaget sitt.

Visste du at staten kan gjøre krav på din eiendom? Dette kalles ekspropriasjon. Da kan staten ta eiendom fra privatpersoner mot en erstatning. Det skjer ikke ofte, og som regel blir partene enige uten at denne retten tas i bruk. Men for at staten skal kunne gjennomføre store samfunnsnyttige prosjekter som veibygging, kraftutbygging eller bygging av en ny flyplass, er muligheten for ekspropriasjon helt nødvendig.

Næringsinteresser

Næring er det som skaper økonomisk aktivitet som handel, industri og landbruk. Næringsinteresser bidrar til å skape og drive økonomisk aktivitet. For å få dette må kommunen sette av arealer til butikker, bruk av naturressurser, foredling av naturressurser, kontorlokaler og andre formål knyttet til næringsvirksomhet.

Alt naturen gir oss

Vi får utrolig mange goder fra naturen, derfor kan vi si at naturen er livsgrunnlaget vårt. Det kan både være naturressurser vi kan utnytte direkte som sand, epler og potet, og det kan være andre goder naturen gir oss, som at planter binder jorda sammen og hindrer ras, og vakre naturområder å dra på tur i.

Andre landskapsverdier

Både naturlandskap og kulturlandskap kan ha stor estetisk verdi og opplevelsesverdi. Dette kan være landskapsverdier som gjør kommunen attraktiv å bo i. Det kan være et gammelt arbeiderklassestrøk som sier noe om historien vår, en vakker urørt strand eller et flott stølsområde.

Bærekraftig arealbruk

Hensikten med å lage arealplaner er å bruke arealene på en gjennomtenkt og bærekraftig måte. Likevel er det utfordrende å veie de ulike hensynene opp imot hverandre. Det finnes flere måter å bruke arealene bedre og smartere på.

Fortetting

Et viktig prinsipp, spesielt i sentrumsområder, er fortetting. Det handler om å bygge hus og bygninger tettere sammen. I mange områder deles store tomter opp, og der det før sto én enebolig, står det nå flere hus eller rekkehus. Da får vi plass til flere boliger uten å bygge ned ny natur. Når folk bor tettere, blir det lettere å lage gode bussruter, vi trenger færre veier, og flere får kort vei til sentrum, butikken og idrettsanlegg.

Arealnøytralitet

Arealnøytralitet betyr at en kommune ikke kan bygge ned mer natur enn den gir tilbake. Kommunen bør derfor bygge tettere der det allerede er bygd, i stedet for å bruke nye naturområder. Hvis kommunen likevel bygger ned ny natur, må den gi et like stort område tilbake til naturen. Dette gjøres gjennom naturrestaurering. Det betyr å reparere eller gjenskape natur som har blitt ødelagt. Naturrestaurering er ofte dyrt, og derfor blir kommunen mer forsiktig med å bygge ned ny natur.

Grå arealer

Grå arealer er rett og slett områder som allerede er nedbygd. Noen slike grå arealer er ikke i bruk, mens andre kanskje har plass til flere bygninger eller kan brukes til noe annet. Grå arealer er alt fra nedlagte industriområder og gamle steinbrudd til parkeringsplasser som kanskje kan brukes på andre måter. I stedet for å bygge ned natur forsøker arealplanleggere nå å heller bruke grå arealer. På den måten kan vi bygge nytt uten å ødelegge naturressurser og andre naturgoder.

Test deg selv