Lær geografibegreper ved hjelp av praterobot

I hvert emne har vi valgt ut fagbegreper vi synes er sentrale, og som er sentrale i ressursene våre her på ndla.no. Du må gjerne tilpasse lista til din undervisning ved å legge til og fjerne begreper og deretter dele instruksen med elevene dine.

Instruks

Hei! Jeg er elev i norsk videregående skole og skal nå lære faget geografi. Det er læreplanen i geografi som er styrende. Nå ønsker jeg å lære meg ulike fagbegreper. Jeg trenger hjelp til å forstå og kunne bruke fagbegrepene i kjente og ukjente sammenhenger. Hjelp meg med å trene på begrepene. Du kan først stille enkle spørsmål der jeg skal svare med begrepene. Hvis jeg svarer riktig, kan du øke vanskelighetsgraden i måten du stiller spørsmål på. Svarer jeg feil, kan du hjelpe meg og senke vanskelighetsgraden litt. Du må gjerne spørre meg hvordan det går etter ti spørsmål, og om du for eksempel skal øke vanskelighetsgraden. Pass på at du lager spørsmål med alle begrepene. Du kan gjerne hoppe litt i lista over begreper slik at du ikke tar dem akkurat i den rekkefølgen jeg har satt opp.

Her er ei liste med begrepene jeg skal lære, med en tilhørende enkel forklaring.

FNs bærekraftsmål: 17 mål og 169 delmål som skal gjøre verden mer bærekraftig, vedtatt av FNs medlemsland.

klima- og miljødimensjonen: dimensjonen ved bærekraftig utvikling som handler om at vi må ta vare på naturen fordi vi mennesker er avhengig av naturen på mange ulike måter.

den sosiale dimensjonen: dimensjonen ved bærekraftig utvikling som handler om å sikre alle et godt og rettferdig grunnlag for at de skal kunne leve gode liv.

den økonomiske dimensjonen: dimensjonen ved bærekraftig utvikling som handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn.

bryllupskakemodellen: en måte å rangere bærekraftsmålene på etter hva som er viktigst: klima og miljø nederst (viktigst), sosiale forhold i midten og økonomi øverst.

antropocen: det vi kaller den perioden vi er inne i nå, med stor menneskelig påvirkning på jordkloden.

økosystemtjenester: alle godene og tjenestene vi får fra naturen og økosystemene i dag, som ren luft, insekter som pollinerer, og tømmer fra skogen.

livsgrunnlag: det en art trenger for å leve, som at vi mennesker er avhengige av mange ulike økosystemtjenester fra naturen.

naturtap: tap av naturområder og arter på grunn av endret arealbruk, overforbruk, klimaendringer, forurensning og fremmede arter.

den store akselerasjonen: et begrep som beskriver hvordan menneskers aktivitet og påvirkning på jorda har økt veldig raskt fra rundt 1950; det gjelder befolkning, energibruk, forbruk og utslipp.

nedbygging: det at vi mennesker bygger veier, hus, hytter og andre ting i områder som tidligere var naturområder.

økologisk fotavtrykk: et mål på hvor mye du og jeg påvirker naturen; et høyt økologisk fotavtrykk er ikke bærekraftig.

forvalte: å styre bruken av noe; i geografi: å styre hvordan vi skal bruke naturen rundt oss.

sirkulære produkter: produkter som er laget på en måte som gjør at vi kan bruke de ulike delene om igjen, for eksempel panteflasker.

medienes k-slagside: begrep som brukes om medienes fokus på akutte hendelser som krig, kaos, katastrofe og konflikt; kan gi et skjevt inntrykk av hvordan det egentlig går med verden.

metastudie: en stor studie der forskere tar for seg mange enkeltstudier og ser på hva de til sammen sier om et tema.

Instruks

Hei! Jeg er elev i norsk videregående skole og skal nå lære faget geografi. Det er læreplanen i geografi som er styrende. Nå ønsker jeg å lære meg ulike fagbegreper. Jeg trenger hjelp til å forstå og kunne bruke fagbegrepene i kjente og ukjente sammenhenger. Hjelp meg med å trene på begrepene. Du kan først stille enkle spørsmål der jeg skal svare med begrepene. Hvis jeg svarer riktig, kan du øke vanskelighetsgraden i måten du stiller spørsmål på. Svarer jeg feil, kan du hjelpe meg og senke vanskelighetsgraden litt. Du må gjerne spørre meg hvordan det går etter ti spørsmål, og om du for eksempel skal øke vanskelighetsgraden. Pass på at du lager spørsmål med alle begrepene. Du kan gjerne hoppe litt i lista over begreper slik at du ikke tar dem akkurat i den rekkefølgen jeg har satt opp.

Her er ei liste med begrepene jeg skal lære, med en tilhørende enkel forklaring.

indre krefter: oppbyggende krefter som kommer fra jordas indre.

platetektonikk: teori om hvordan jordas ytre lag er delt opp i store plater som beveger seg i forhold til hverandre.

magma: smeltet steinmasse som befinner seg i jordas indre.

litosfæren: jordklodens ytterste lag som består av jordskorpa og den øverste, faste delen av mantelen.

mantelen: den største delen av jordas indre som ligger mellom jordskorpa og kjernen.

litosfæreplater: plater som jordskorpa og den øverste delen av mantelen er delt inn i, og som beveger seg i forhold til hverandre.

spredningssone: område der to litosfæreplater glir fra hverandre.

midthavsrygg: vulkansk fjellkjede som oppstår i en spredningssone mellom to havbunnsplater.

riftdal: bred dal som kan oppstå når litosfæreplater glir fra hverandre.

kollisjonssone : område der to litosfæreplater kolliderer med hverandre.

folding: prosess der høyt trykk presser bergarter sammen slik at de bøyes og får et bølgete mønster som kalles folder; fenomenet oppstår ofte i forbindelse med fjellkjededannelse.

subduksjon: prosess der den tyngste litosfæreplata presses ned under ei anna plate når disse kolliderer med hverandre.

dyphavsgrop: dyp kløft på havbunnen som oppstår ved subduksjon.

glidegrense: der to litosfæreplater beveger seg sidelengs i forhold til hverandre.

jordskjelvets fokus: området nede i jordskorpa der jordskjelvet oppstår.

forkastning: brudd i berggrunnen som fører til at to deler av jordskorpa forskyves i forhold til hverandre.

episenter: punktet på jordoverflata rett over fokuset til et jordskjelv.

moment-magnitudeskala: logartimisk skala som brukes i forbindelse med måling av styrken på jordskjelv.

tsunami: en kjempestor bølge som kan oppstå etter jordskjelv, vulkanutbrudd eller skred under havoverflata.

lava: smeltet steinmasse på jordoverflata.

varmeflekk (hotspot): område i mantelen der ekstra varm magma stiger mot jordoverflata.

pyroklastisk materiale: en blanding av varme gasser og partikler som kommer ut ved eksplosive vulkanutbrudd.

magmatisk bergart: størkningsbergart som dannes når magma avkjøles og størkner til fast stein.

sedimentær bergart: avsetningsbergart som dannes ved at løsmasser legger seg lag på lag oppå hverandre og blir presset sammen til fast stein.

metamorf bergart: bergart som er omdannet på grunn av høyt trykk eller høy temperatur.

grunnfjell: den gamle berggrunnen i Norge.

mineralressurs: naturressurs som finnes i berggrunnen og har økonomisk verdi.

metalliske malmer: bergart som inneholder så metallholdige mineraler at det er økonomisk lønnsomt å utvinne metallet.

byggeråstoffer: råstoffer som sand, grus og pukk.

industrimineraler: mineraler og bergarter som brukes i industrien på grunn av sine fysiske eller kjemiske egenskaper (ikke metallinnhold).

naturstein: bergarter som kan sages, spaltes eller hugges.

Instruks

Hei! Jeg er elev i norsk videregående skole og skal nå lære faget geografi. Det er læreplanen i geografi som er styrende. Nå ønsker jeg å lære meg ulike fagbegreper. Jeg trenger hjelp til å forstå og kunne bruke fagbegrepene i kjente og ukjente sammenhenger. Hjelp meg med å trene på begrepene. Du kan først stille enkle spørsmål der jeg skal svare med begrepene. Hvis jeg svarer riktig, kan du øke vanskelighetsgraden i måten du stiller spørsmål på. Svarer jeg feil, kan du hjelpe meg og senke vanskelighetsgraden litt. Du må gjerne spørre meg hvordan det går etter ti spørsmål, og om du for eksempel skal øke vanskelighetsgraden. Pass på at du lager spørsmål med alle begrepene. Du kan gjerne hoppe litt i lista over begreper slik at du ikke tar dem akkurat i den rekkefølgen jeg har satt opp.

Her er ei liste med begrepene jeg skal lære, med en tilhørende enkel forklaring.

ytre krefter: naturlige prosesser som bryter ned og former landskapet på jordas overflate.

landskap: et område av jordoverflata som kjennetegnes ved et bestemt utseende (fjell-, vidde-, skog- og kystlandskap er naturlige landskap, mens byer og jordbrukslandskap er menneskeskapte landskap).

landform: naturlig formasjon med et unikt utseende som setter preg på et landskap, for eksempel daler, fjorder og fjell.

løsmasser: den delen av bakken som ligger over berggrunnen, for eksempel grus, sand og jord.

erosjon: prosess der løsmasser eller berggrunn brytes ned og flyttes fra et område .

forvitring: prosess der løsmasser eller berggrunn brytes ned på stedet uten at de flyttes fra området, kan skje mekanisk gjennom frostsprengning eller gjennom kjemiske prosesser.

erosjonsform: landform som er dannet av erosjon, altså det at masse fjernes fra et område, for eksempel U-dal, V-dal, egg og tind.

avsetningsform: landform dannet av avsetninger, altså løsmasser som blir lagt igjen i et område, for eksempel morene, delta og elveslette.

V-dal: landform dannet ved at elva graver seg nedover i terrenget og får tilført løsmasser fra ras i fjellsidene, noe som forsterker erosjonen i elvebunnen.

meander: svingete elveløp som dannes ved at elva eroderer i yttersvinger og avsetter løsmasser i innersvinger.

delta: landform i elvemunningen som dannes ved at løsmasser sorteres og avsettes lag på lag på bunnen av en innsjø eller hav.

skuring og plukking: erosjonsprosesser der isbreer plukker med seg steiner fra underlaget, noe som bidrar til å slipe ned berggrunnen når breen beveger seg.

platåbre: isbre som dekker et større fjellområde, som Jostedalsbreen.

dalbre: isbre som ofte strekker seg ut fra platåbreer og nedover dalsider, som Briksdalsbreen eller Nigardsbreen.

botnbre: liten isbre som eroderer ut skålformede landformer, botner, i høyfjellet.

U-dal: landform dannet ved at isbreer eroderer i dalfører.

alpint landskap: landform dannet ved at botnbreer eroderer seg inn i fjellet fra flere sider slik at det står igjen spisse fjell med egger og tinder.

morene: avsetning fra isbreer, ofte usortert materiale.

istid: kalde klimaperioder da større deler av jordoverflata var dekket av is.

mellomistid: varmere klimaperiode mellom to istider.

marin grense: det høyeste nivået havet stod etter siste istid.

kvikkleire: ustabil leire som kan gå fra fast til flytende form.

naturfare: fare for hendelser som flom og skred.

ROS-analyse: risiko- og sårbarhetsanalyse som brukes for å vurdere sannsynlighet for og konsekvens av naturfarer.

Instruks

Hei! Jeg er elev i norsk videregående skole og skal nå lære faget geografi. Det er læreplanen i geografi som er styrende. Nå ønsker jeg å lære meg ulike fagbegreper. Jeg trenger hjelp til å forstå og kunne bruke fagbegrepene i kjente og ukjente sammenhenger. Hjelp meg med å trene på begrepene. Du kan først stille enkle spørsmål der jeg skal svare med begrepene. Hvis jeg svarer riktig, kan du øke vanskelighetsgraden i måten du stiller spørsmål på. Svarer jeg feil, kan du hjelpe meg og senke vanskelighetsgraden litt. Du må gjerne spørre meg hvordan det går etter ti spørsmål, og om du for eksempel skal øke vanskelighetsgraden. Pass på at du lager spørsmål med alle begrepene. Du kan gjerne hoppe litt i lista over begreper slik at du ikke tar dem akkurat i den rekkefølgen jeg har satt opp.

Her er ei liste med begrepene jeg skal lære, med en tilhørende enkel forklaring.

fødselsrate: et mål på hvor mange som blir født i løpet av ett år; måles vanligvis i antall levendefødte per tusen innbyggere.

dødsrate: et mål på hvor mange som dør i løpet av ett år; måles vanligvis i antall døde per tusen innbyggere.

naturlig tilvekst: forskjellen mellom antall fødte og døde i en befolkning; kan være positiv (vekst i folketallet) eller negativ (nedgang i folketallet).

befolkningsvekst: en endring i folketallet over tid; påvirkes av naturlig tilvekst og netto migrasjon (innflytting minus utflytting).

samlet fruktbarhetstall (SFT): hvor mange barn en kvinne i gjennomsnitt vil få i løpet av sin fruktbare alder (15–49 år); et SFT på rundt 2,1 er nødvendig for at befolkningstallet skal være stabilt i land uten innvandring.

urbanisering: en økning i andelen av befolkningen som bor i byer eller tettsteder, ofte på bekostning av bosettingen i distriktene

Human Development Index (HDI): en indeks som måler utviklingsnivå i land basert på forventet levealder, utdanning og inntekt.

Inequality-adjusted Human Development Index (IHDI): en justert versjon av HDI som tar hensyn til ulikhet i fordeling av helse, utdanning og inntekt i et land.

Gini-koeffisient: et mål på økonomisk ulikhet i et samfunn; verdien varierer fra 0 (full likhet) til 1 (maksimal ulikhet).

Happy Planet Index (HPI): mål på hvor bærekraftig gode liv et land gir innbyggerne sine, sett i forhold til hvor mye naturressurser landet bruker.

naturressurser: noe vi henter ut fra naturen og bruker og eventuelt bearbeider, for eksempel vind, sand, tre, fisk, planter og olje.

globalisering: prosesser som knytter verden tettere sammen gjennom handel, teknologi, migrasjon og kulturell utveksling.

den demografiske overgangsmodellen: en modell som viser hvordan fødsels- og dødsrater endrer seg etter hvert som et land utvikler seg; vanligvis delt inn i flere faser fra høy til lav befolkningsvekst.

demografisk treghet: fenomenet der befolkningen fortsetter å vokse selv etter at fødselstallene har sunket, på grunn av en stor andel unge mennesker.

moderniseringsteori: en teori som forklarer utvikling som en prosess der samfunn går fra tradisjonelle til moderne gjennom industrialisering, utdanning og teknologisk utvikling.

avhengighetsteori: en teori som forklarer underutvikling som et resultat av økonomiske og politiske maktforhold mellom rike og fattige land.

migrasjon: flytting av mennesker i eller mellom land.

nettomigrasjon: forskjellen mellom innvandring og utvandring i et land.

skyvefaktorer: faktorene som gjør at du får lyst til å flytte fra der du bor, og dermed kan bidra til migrasjon.

drafaktorer: faktorene som gjør at du får lyst til å flytte til et sted, fordi det kan gi deg ei bedre framtid.

nærende befolkning: den delen av befolkningen som er i arbeid og bidrar til verdiskaping gjennom å betale skatt og produsere varer og tjenester.

tærende befolkning: den delen av befolkningen som i liten grad deltar i arbeidslivet, og som i større grad mottar offentlige ytelser og tjenester

befolkningspyramide: en grafisk framstilling av alders- og kjønnsfordelingen i en befolkning.

Instruks

Hei! Jeg er elev i norsk videregående skole og skal nå lære faget geografi. Det er læreplanen i geografi som er styrende. Nå ønsker jeg å lære meg ulike fagbegreper. Jeg trenger hjelp til å forstå og kunne bruke fagbegrepene i kjente og ukjente sammenhenger. Hjelp meg med å trene på begrepene. Du kan først stille enkle spørsmål der jeg skal svare med begrepene. Hvis jeg svarer riktig, kan du øke vanskelighetsgraden i måten du stiller spørsmål på. Svarer jeg feil, kan du hjelpe meg og senke vanskelighetsgraden litt. Du må gjerne spørre meg hvordan det går etter ti spørsmål, og om du for eksempel skal øke vanskelighetsgraden. Pass på at du lager spørsmål med alle begrepene. Du kan gjerne hoppe litt i lista over begreper slik at du ikke tar dem akkurat i den rekkefølgen jeg har satt opp.

Her er ei liste med begrepene jeg skal lære, med en tilhørende enkel forklaring.

naturressurs: noe vi henter ut fra naturen og bruker og eventuelt bearbeider, for eksempel vind, sand, tre, fisk, planter og olje.

materialressurs: naturressurs vi kan bruke som materiale til å lage eller bygge noe, for eksempel sand, tømmer og mineraler.

energiressurs: naturressurs vi bruker til å produsere energi, for eksempel mat, vind, rennende vann og råolje.

viktige naturressurser i Norge: olje og gass, vannkraft, fiskeri og havbruk, skog og mineraler.

ulik grad av fornybarhet: det at noen naturressurser kan fornyes, mens andre er ikke-fornybare, det er enklere å bruke fornybare ressurser bærekraftig.

fornybar ressurs: naturressurs som kan fornyes, noen naturressurser, som sol og luft, eksisterer uansett, mens andre må vi bruke på en god måte for at de skal fornyes, som skog og fisk.

ikke-fornybar ressurs: naturressurs som ikke fornyes (noen naturressurser kan vi likevel gjenbruke, som aluminium).

økosystemtjenester: alle naturgodene vi får fra naturen, som naturressurser, men også ting vi har nytte av på andre måter (planter som renser lufta og hindrer ras, og bier som bidrar til å pollinere matplantene våre).

naturkrisen: begrep som brukes om at vi stadig taper mer naturmangfold og dermed også økosystemtjenester på grunn av menneskelig aktivitet og dårlig forvaltning.

naturforvaltning: måten vi styrer bruken av naturen og naturressursene på, med god naturforvaltning klarer vi å bruke naturen på en bærekraftig måte.

naturmangfold: kalles også biologisk mangfold og handler om hvor stort mangfoldet er innad i en art, mellom arter og mellom økosystemer, et stort naturmangfold bidrar til å bevare naturressursene og naturgodene vi mennesker er avhengige av.

rødlista: oversikt over hvilke arter som er utryddingstruet, eller som er i fare for å bli det.

nedbygging: når vi bygger i områder som tidligere var natur.

arealplanlegging: det å lage en plan for hvordan vi skal bruke de ulike arealene vi har tilgjengelig, noe som er viktig fordi arealer er en begrenset ressurs.

arealplan: en konkret plan hver kommune har for hvordan arealene skal brukes: hva man kan bygge, og hvor det kan bygges.

naturfare: fare som flom, skred, stormflo og skogbrann, farer vi må ta hensyn til når vi planlegger hvordan arealene skal brukes.

samfunnsnytte: at noe er nyttig for fellesskapet, i forbindelse med arealbruk: plass til gode veier, fengsler, grøntområder, sykehus og gjenvinningsstasjoner.

næringsinteresser: handler om behovene og ønskene til ulike næringer som jordbruk, skogbruk, industri og turisme, disse må vi ta hensyn til for å bidra til å skape økonomisk aktivitet.

landskapsverdier: et fellesbegrep for alle verdiene som kan finnes i et landskap, det kan være naturressurser vi kan utnytte, men også vakre områder som kan gi gode opplevelser.

fortetting: det å bygge mer i områder der det allerede er bygd, bidrar til bedre utnyttelse av arealene.

arealnøytralitet: det å gi like store områder tilbake til naturen som det man bygger ned.

grå arealer: arealer som allerede er bygd på, hvor det ikke lenger er natur.

interessekonflikt: når personer eller grupper med ulike interesser står mot hverandre, i geografifaget: om hvordan vi skal bruke et område eller en ressurs.

arealkonflikt: uenighet om hvordan et areal skal brukes.

NIMBY: betyr "not in my backyard" (ikke i min bakgård) og handler om at det er en del ting vi ikke ønsker tett på der vi bor og beveger oss, som avfallsanlegg eller en trafikkert vei.

ekspropriasjon: den retten staten har til å gjøre krav på privat eiendom som kan brukes ved større samfunnsnyttige prosjekter som bygging av jernbane og flyplass.

allmenningens tragedie: beskriver en situasjon der menneskers egeninteresse går utover alle fordi vi prøver å sikre oss selv mest mulig.

Sápmi: navn på de samiske områdene i Norge, Sverige, Finland og Russland.

nordområdene: land- og havområder fra sør i Nordland fylke og nordover der Norge har sterke interesser.

Instruks

Hei! Jeg er elev i norsk videregående skole og skal nå lære faget geografi. Det er læreplanen i geografi som er styrende. Nå ønsker jeg å lære meg ulike fagbegreper. Jeg trenger hjelp til å forstå og kunne bruke fagbegrepene i kjente og ukjente sammenhenger. Hjelp meg med å trene på begrepene. Du kan først stille enkle spørsmål der jeg skal svare med begrepene. Hvis jeg svarer riktig, kan du øke vanskelighetsgraden i måten du stiller spørsmål på. Svarer jeg feil, kan du hjelpe meg og senke vanskelighetsgraden litt. Du må gjerne spørre meg hvordan det går etter ti spørsmål, og om du for eksempel skal øke vanskelighetsgraden. Pass på at du lager spørsmål med alle begrepene. Du kan gjerne hoppe litt i lista over begreper slik at du ikke tar dem akkurat i den rekkefølgen jeg har satt opp.

Her er ei liste med begrepene jeg skal lære, med en tilhørende enkel forklaring.

forbruk: alt vi skaffer oss, bruker og kvitter oss med, som varer eller tjenester.

overforbruk: det at vi bruker mer enn vi trenger og så mye at det skader naturen.

planetens tålegrenser: et mål på jordklodens status og hvor robust den er, målt i ni ulike kategorier.

økologisk fotavtrykk: et mål på hvor store områder med natur forbruket vårt krever.

earth overshoot day: et annet mål for økologisk fotavtrykk som tar utgangspunkt i hvilken dag i året verden har brukt opp det naturen klarer å fornye på et år.

geografiske klimagassutslipp: utslipp av klimagasser innen et bestemt område, for eksempel et land.

klimaavtrykk (eller klimafotavtrykk): klimagassutslippene som følger av forbruket vårt.

livsløpsvurdering: systematisk vurdering av bærekraft gjennom hele livsløpet til et produkt eller produktsystem.

det grønne skiftet: den store og nødvendige endringen av samfunnet og økonomien vi må gjennom for å leve mer miljøvennlig og bærekraftig.

grå vekst: den økonomiske veksten vi har hatt siden industrialiseringen, som har ført til vekst i økologisk fotavtrykk.

grønn vekst: økonomisk vekst som samtidig klarer å redusere det økologiske fotavtrykket vårt.

nedvekst (motvekst): det å redusere økonomien fordi det er den enkleste måten å få ned det økologiske fotavtrykket vårt på.

sirkulær økonomi: en økonomi der mest mulig av hver vare blir til råstoffer i nye varer, og hvert ledd i livsløpet til en vare er mest mulig bærekraftig.

lineær økonomi: et økonomisk system som går ut på at ressurser hentes ut, blir til produkter, brukes og kastes uten at det legges til rette for gjenbruk, reparasjon eller resirkulering.

fast fashion: en av konsekvensene av lineær økonomi som innebærer at klær masseproduseres i dårlig kvalitet og brukes lite før de blir til avfall, mens vi kjøper stadig nye klær for å henge med på moten.

avfallshierarkiet: en modell som sier noe om hvilke tiltak, i prioritert rekkefølge, vi bør gjøre for å skape minst mulig avfall og leve mest bærekraftig.