Interessekonflikter i Sápmi og nordområdene

Er Sápmi og nordområdene det samme?

Sápmi og nordområdene er ikke det samme selv om de overlapper.

Nordområdene er "land- og havområdene fra Sør-Helgeland i sør til Grønlandshavet i vest og Petsjorahavet (det sørøstlige hjørnet av Barentshavet) i øst" (Meld. St. 9 (2020–2021), s.10). Både havet nord for Norge og Svalbard er altså i nordområdene.

Sápmi er navnet på de samiske områdene i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Du kan utforske likhetene og forskjellene mellom nordområdene og Sápmi i kartet "Nordområdene og Sápmi".

Interessekonflikter i Sápmi

Samene har levd i Norge i flere tusen år, hovedsakelig nord i landet. Gjennom mange generasjoner har de lært seg å leve i og av naturen på en bærekraftig måte. Samtidig har statens interesse for ressursene i nord økt gradvis, og staten har ofte villet bruke arealene på andre måter enn samene. Dette har ført til et press på samisk kultur og interesser.

Samiske interesser presses

Primærnæringer som reindrift, fiske og landbruk står sterkt i samisk kultur og selvforståelse. Siden det stort sett bare er samer som driver med reindrift, har denne næringen spesiell betydning for den samiske kulturen.

Industrialiseringen på 1800-tallet skapte utfordringer for reindriften. Staten har bygd veier, kraftverk og åpnet for skogsdrift for å utnytte naturressursene. Dette fører stadig til mange små og store interessekonflikter.

Fosen-saken

Det har vært flere interessekonflikter i Sápmi, og mange handler om helt vanlige utfordringer knyttet til arealbruk. Flere har også handlet om samiske interesser opp mot andre interesser. Men det er Fosen-saken som har fått størst medieoppmerksomhet de siste årene.

Flere interesser sto mot hverandre:

• Staten ønsket å åpne for vindkraftutbygging for å produsere fornybar energi.

• Reindriftssamer ville fortsette å bruke området som vinterbeite.

• Miljøorganisasjoner ønsket å bevare naturen og naturmangfoldet i området.

Staten valgte å ikke høre på innspill mot vindkraftplanene, og de første konsesjonene ble gitt i 2004. I 2020 ble det siste vindkraftverket satt i drift.

I 2021 konkluderte derimot Høyesterett med at vindkraftutbyggingen strider med samenes menneskerettigheter. Dommen tok ikke stilling til om vindturbinene måtte fjernes. Dette førte til flere markeringer og aksjoner før kraftprodusentene ble enige med samene om en kompensasjon i 2023 og 2024. Dermed fikk vindkraftanleggene stå, og samene fikk tilgang til nye områder til vinterbeite.

Interessekonflikter i nordområdene

Det er en stadig økende internasjonal interesse for nordområdene. Dette handler både om tilgang på ressurser og ikke minst at områdene har stor geopolitisk betydning.

Det er flere interesser knyttet til området, noe som kan skape konflikter:

• Geopolitiske interesser: På grunn av områdets strategiske betydning har både Norge og Nato sikkerhetspolitiske interesser i nordområdene.

• Havbruksressurser: De rike fiskebestandene i regionen krever samarbeid på tvers av landegrenser for å sikre bærekraftig forvaltning.

• Energiressurser: Det er store olje- og gassforekomster i området. I tillegg er det potensial for utvikling av fornybar energi.

• Berggrunnsressurser: Kobolt, nikkel og andre mineraler finnes i berggrunnen, og det er økende interesse for å kartlegge og eventuelt utvinne mineraler fra havbunnen.

• Miljø og klimaendringer: Regionen opplever rask oppvarming og er særlig sårbar for klimaendringer. Derfor er mer forskning og det å ta vare på økosystemene avgjørende.

• Urfolks rettigheter: Samisk kultur og rettigheter til landområder står sentralt i norsk politikk for nordområdene og krever særlig hensyn og respekt.

Olje- og gassutvinning mot miljøvern og bærekraft

En sentral interessekonflikt i nordområdene handler om utvinning av olje og gass. Olje- og gassnæringen er en viktig næring for Norge og norsk økonomi. Samtidig er naturen i nord sårbar og Det internasjonale energibyrået (IEA) konkluderer med at verden ikke kan bygge ut nye olje- og gassfelt hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet.

I Barentshavet er det nå tre utbygde felt på norsk sokkel. Det finnes sannsynligvis mer uoppdaget olje- og gass i området som det nå letes etter. Hvis denne oljen og gassen skal utvinnes, vil det føre til nye interessekonflikter.

Sikkerhetspolitikk

Nordområdene er viktige for både Norge og Nato, siden vi grenser til Russland her. Området har store energiressurser, og et varmere klima gjør at mer skipstrafikk blir mulig i Polhavet. Nordøstpassasjen, som tidligere var dekket av is, kan nå bli ei viktig sjørute om sommeren.

Test deg selv