Hopp til innhold
Oppgave

Lese statistikk og grafiske framstillinger i geografi

Nå skal du få øve deg på å tolke og lese informasjon fra grafer og statistikk.
Oppgavene under handler om å tolke grafiske framstillinger og er dermed visuelle.
Illustrasjon med 100 små kvadrater. Hvert kvadrat har en egen farge og et symbol som representerer et pattedyr. Framstillingen viser at av den totale biomassen av alle pattedyra i 2015 var 62 prosent husdyr, 34 prosent var mennesker, og 4 prosent var ville dyr. Illustrasjon.
Statistikk kan visualiseres på mange forskjellige måter. Hva er det egentlig denne figuren viser?

Mål med oppgavene

Målet med disse oppgavene er at du skal

  • bli mer bevisst på hvordan du kan lese statistikk og ulike grafiske framstillinger.

  • få en bedre forståelse av hva tittel, kilder, nøkkel, akser og skalaer og data er, og hvordan du kan bruke det.

1. Ulike måter å framstille statistikk på

Undersøk utviklingen i CO2-utslipp per innbygger i Brasil, Kina, Kenya, Norge og USA fra 1950 til 2022. Hvordan framstilles dette best mulig?

  1. Gå sammen i små grupper tre–fem elever.

  2. De tre framstillingene under viser de samme dataene. Når kan tabell være mest hensiktsmessig, når er linjediagram best, og når er kart med avspillingsmulighet det beste? Synes dere en av dem er bedre enn de to andre? Diskuter dette og noter ned stikkord.

  3. Ha en felles diskusjon i klassen.


Tabell

Linjediagram

Kart, med mulighet for avspilling


Tips til læreren

Denne oppgaven har ingen fasit, og det er et viktig poeng. Bevisstgjøring og elevenes tankeprosess og diskusjon er målet med oppgaven. Hvis elevene står helt fast, kan det likevel være enklere å diskutere med utgangspunkt i en løsning. Her er et løsningsforslag:

  • Tabellen er best hvis vi er på jakt etter et bestemt tall for et bestemt land et bestemt år. Tabellen kan også være mest hensiktsmessig hvis vi bare er ute etter utviklingen fra 1953 til sluttåret i 2022.

  • Linjediagrammet fungerer best om vi vil sammenlikne utviklingen i to eller noen få land over tid. Endring over tid framstilles tydelig i et linjediagram. For å se på og sammenlikne utviklingen i disse landene fra 1953 til 2022 er derfor linjediagram kanskje det beste.

  • Kartet er tydeligst hvis det er status for hele verden vi er ute etter. I tillegg gjør avspillingsfunksjonen det mulig å se utviklingen for hele verden på en oversiktlig måte. Et minus med det er at små land kan forsvinne.

2. Tolk ulike visuelle framstillinger av data

Vi må se etter fem ting når vi skal tolke ulike visuelle framstillinger: tittel, kilde, nøkkel, akser og skalaer og data. Du kan lese mer om dette i artikkelen "Data, statistikk og grafiske fremstillinger".

Nå skal dere få bruke dette til å tolke ulike grafiske framstillinger.

Litt mer om de fem tingene vi bør se etter

Tittel
Navnet på figuren gir ofte viktig informasjon om hva den viser, og hva den ikke viser. Ofte kan det være lurt å lese tittelen to ganger for å være sikker på at du forstår hva figuren faktisk viser.
Kilde
Hvor kommer informasjonen fra? Er du usikker på om det figuren viser, stemmer, kan det være lurt å undersøke kildene.
Nøkkel
Nøkkelen forklarer hva farger og symboler betyr. Det er det samme som tegnforklaringen på et kart.
Akser og skalaer
Mange visuelle framstillinger har akser og skalaer. Du må se nøye på disse for å tolke framstillingen riktig. Hva viser aksene, hva starter de på, og hvor mye er dette forminsket i forhold til virkeligheten?
Data
Innholdet i statistikken som visualiseres, kalles data. Dataene som ligger bak, er det vi forsøker å vise ved hjelp av ulike typer grafer og diagrammer.

A. Individuelt: Jobb med én grafisk framstilling

  1. Gå sammen i grupper på tre–fire personer. Fordel de ulike grafiske framstillingene under slik at alle får en framstilling de skal se nærmere på.

    Befolkningspyramide

    Figur som viser fordelingen av befolkningen i Norge i en såkalt befolkningspyramide. Den horisontale aksen angir antall personer. Den vertikale aksen angir aldersintervaller som alle er på fem år. Det første intervallet er på 0 til 4 år, det neste er på 5 til 9 år og så videre. Menn vises på venstre side, kvinner på høyre side av pyramiden. Figuren buler ut på midten, fra 25 år og oppover. I tillegg er søylene for 45 til 49 år og 50 til 54 år ekstra brede. Illustrasjon.

    Gapminder-graf

    Graf som viser bruttonasjonalprodukt per innbygger på den horisontale aksen og forventet levealder på den vertikale aksen. Den demokratiske republikken Kongo, India og Norge er markert. Den demokratiske republikken Kongo ligger mellom 60 og 70 år i forventet levealder og langt til venstre. India har en forventet levealder på rundt 70 år og ligger midt i. Norge ligger langt til høyre og har en forventet levealder på over 80 år. Illustrasjon.

    Stolpediagram og linjediagram

    Stolpediagram og graf. Stolpediagrammet viser nedadgående tendens på antall potetprodusenter, mens grafen viser økende tendens på areal per produsent. Illustrasjon.

    Interaktivt kakediagram

    Fordeling av pattedyr på jorda

    Illustrasjon med 100 små kvadrater. Hvert kvadrat har en egen farge og et symbol som representerer et pattedyr. Framstillingen viser at av den totale biomassen av alle pattedyra i 2015 var 62 prosent husdyr, 34 prosent mennesker og 4 prosent ville dyr. Illustrasjon.

  2. Jobb individuelt med din grafiske framstilling. Se om du finner tittel, kilde, nøkkel, akser og skalaer og data. Noter ned hva du finner, og hva som ikke er med.

  3. Tolk den grafiske framstillingen: Kan du forklare hva den viser? Er det noe du er overrasket over?

B. Gruppediskusjon: Gå gjennom og diskuter sammen

Gå gjennom alle de grafiske framstillingene sammen i gruppa. Den som jobbet med framstillingen under det individuelle arbeidet, forklarer kort før gruppa diskuterer sammen.

  1. Hva er tittel, kilde, nøkkel, akser og skalaer og data i denne grafiske framstillingen? Var det noe som manglet?

  2. Hva viser den grafiske framstillingen?

  3. Likte dere framstillingen? Hvorfor eller hvorfor ikke?

C. I plenum: Oppsummer i klassen

Læreren samler trådene i en klassesamtale til slutt. Hvilke av de fem elementene fant dere i hver grafiske framstilling? Forsto dere hva de ulike grafiske framstillingene viste? Hvilken framstilling likte dere best? Var det noe dere ikke forsto?